1 Korinterne 10:29
Samvittigheten, sier jeg, ikke din egen, men den andres; for hvorfor skulle min frihet bli dømt av en annens samvittighet?
Samvittigheten, sier jeg, ikke din egen, men den andres; for hvorfor skulle min frihet bli dømt av en annens samvittighet?
Jeg mener samvittigheten, ikke din egen, men den andres. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?
Jeg mener samvittighet — ikke deres egen, men den andres. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?
Med samvittigheten mener jeg ikke din egen, men den andres. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?
Jeg sier samvittighet, ikke din egen, men den andres; for hvorfor skal min frihet bedømmes av en annen sin samvittighet?
Men jeg sier ikke om min egen samvittighet, men om den andres; hvorfor skulle min frihet bli dømt av en annen samvittighet?
Samvittighet, sier jeg, ikke din egen, men den andres: For hvorfor skal min frihet bli dømt av en annen manns samvittighet?
Samvittighet, sier jeg, ikke din egen, men den andres. For hvorfor skulle min frihet bli dømt av en annen samvittighet?
Samvittigheten, sier jeg, ikke din egen, men den andres. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annen manns samvittighet?
Jeg snakker om den andres samvittighet, ikke deres egen. For hvorfor skal min frihet bli dømt av en annens samvittighet?
Jeg snakker om samvittigheten, ikke din egen, men den andres. For hvorfor skulle min frihet bli dømt av en annen manns samvittighet?
Jeg sier, se ikke kun på din egen samvittighet, men også på den andres; for hvorfor skulle min frihet bli dømt etter en annens samvittighet?
Da mener jeg ikke din egen samvittighet, men den andres. For hvorfor skal min frihet bli dømt av en annens samvittighet?
Da mener jeg ikke din egen samvittighet, men den andres. For hvorfor skal min frihet bli dømt av en annens samvittighet?
Jeg mener ikke din egen samvittighet, men den andres. For hvorfor skulle min frihet bli dømt av en annens samvittighet?
I do not mean your own conscience, but that of the other person's. For why is my freedom judged by another’s conscience?
Jeg mener samvittigheten, ikke din egen, men den andres. For hvorfor skulle min frihet bli dømt av en annen samvittighet?
Samvittighed, siger jeg, ikke Ens egen, men den Andens. Thi hvorfor dømmes min Frihed af en Andens Samvittighed?
Conscience, I say, not thine own, but of the other: for why is my liberty judged of another man's conscience?
Samvittigheten mener jeg, ikke din egen, men den andres. For hvorfor skal min frihet bli dømt av en annen manns samvittighet?
Conscience, I say, not your own, but of the other: for why should my liberty be judged by another man's conscience?
Conscience, I say, not thine own, but of the other: for why is my liberty judged of another man's conscience?
Samvittighet, sier jeg, ikke din egen, men den andres. For hvorfor skal min frihet bli dømt av en annens samvittighet?
Jeg mener samvittigheten, ikke din egen, men den andres; for hvorfor skal min frihet dømmes av en annen manns samvittighet?
Samvittighet, sier jeg, ikke din egen, men den andres; for hvorfor skulle noens samvittighet bedømme min frihet?
conscience,{G4893} I say,{G3004} not{G3780} thine own,{G1438} but{G235} the other's;{G2087} for{G1063} {G2443} why{G2444} is my{G3450} liberty{G1657} judged{G2919} by{G5259} another{G243} conscience?{G4893}
Conscience{G4893},{G1161} I say{G3004}{(G5719)}, not{G3780} thine own{G1438}, but{G235} of the other{G2087}: for{G1063} why{G2444} is{G2919} my{G3450} liberty{G1657} judged{G2919}{(G5743)} of{G5259} another{G243} man's conscience{G4893}?
Conscience I saye not thyne: but the coscieuce of that other. For why shuld my liberte be iudged of another manes conscience:
Neuertheles I speake of consciece, not thine, but of ye other. For why shulde my liberty be iudged of another mas coscience?
And the conscience, I say, not thine, but of that other: for why should my libertie be condemned of another mans conscience?
Conscience I say, not thyne, but of the other. For why is my libertie, iudged of another mans conscience?
Conscience, I say, not thine own, but of the other: for why is my liberty judged of another [man's] conscience?
Conscience, I say, not your own, but the other's conscience. For why is my liberty judged by another conscience?
and conscience, I say, not of thyself, but of the other, for why `is it' that my liberty is judged by another's conscience?
conscience, I say, not thine own, but the other's; for why is my liberty judged by another conscience?
Right and wrong, I say, not for you, but for the other man; for the fact that I am free is not dependent on another man's sense of right or wrong.
Conscience, I say, not your own, but the other's conscience. For why is my liberty judged by another conscience?
I do not mean yours but the other person’s. For why is my freedom being judged by another’s conscience?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Alt er tillatt, men ikke alt er nyttig. Alt er tillatt, men ikke alt bygger opp.
24 Ingen må søke sitt eget, men den andres beste.
25 Spis alt som blir solgt på torget uten å stille spørsmål for samvittighetens skyld,
26 for jorden og alt som fyller den, er Herrens.
27 Hvis en som ikke tror, inviterer dere til et måltid, og dere ønsker å gå, så spis alt som blir satt fram for dere uten å stille spørsmål for samvittighetens skyld.
28 Men hvis noen sier til dere: Dette er ofret til avguder, så spis det ikke for den som sa det, og for samvittigheten skyld.
7 Likevel har ikke alle denne kunnskapen. Noen, som fortsatt er vant til avguden, spiser som om det var ofret til en avgud, og deres svake samvittighet blir forurenset.
8 Men mat skal ikke gjøre oss mer akseptable for Gud: Vi er ikke dårligere om vi ikke spiser, heller ikke bedre om vi spiser.
9 Men pass på at denne friheten ikke blir til anstøt for dem som er svake.
10 For hvis noen ser deg, som har kunnskap, sitte til bords i et avgudstempel, blir ikke hans svake samvittighet da oppmuntret til å spise mat ofret til avguder?
30 Hvis jeg deltar med takksigelse, hvorfor skal jeg bli talt vondt om på grunn av det jeg takker for?
31 Derfor, enten dere spiser eller drikker, eller hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære.
32 Gi ingen anledning til anstøt, verken for jøder eller grekere, eller Guds menighet;
12 Ved å synde mot brødrene på denne måten og såre deres svake samvittighet, synder dere mot Kristus.
13 Derfor, hvis mat får min bror til å snuble, skal jeg aldri spise kjøtt igjen, for ikke å få min bror til å snuble.
1 Jeg taler sannhet i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet vitner med meg i Den Hellige Ånd,
12 Så skal da hver enkelt av oss avlegge regnskap for Gud.
13 La oss derfor ikke dømme hverandre mer, men heller dømme slik: Ingen skal legge en snubleblokk eller en årsak til fall for sin bror.
3 Men for meg betyr det veldig lite om jeg blir dømt av dere eller av menneskers bedømmelse; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
4 For jeg vet ikke om noe imot meg selv, men derfor er jeg ikke rettferdiggjort: det er Herren som dømmer meg.
10 Men du, hvorfor dømmer du din bror? Eller du, hvorfor forakter du din bror? For vi skal alle stå foran Guds domstol.
3 Den som spiser, skal ikke forakte den som ikke spiser, og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser, for Gud har tatt imot ham.
4 Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står eller faller han. Og han skal bli holdt oppe, for Herren har makt til å holde ham oppe.
5 En setter én dag høyere enn en annen, mens en annen synes alle dager er like. La hver være fullt overbevist i sitt eget sinn.
15 For hvis din bror blir bedrøvet på grunn av maten, vandrer du ikke lenger i kjærlighet. Ødelegg ikke med din mat det som Kristus døde for.
16 La derfor ikke det gode dere har bli snakket vondt om.
19 Hva mener jeg da? At et offer til avguder er noe, eller at en avgud er noe?
15 etter som de viser at lovens krav er skrevet i deres hjerter, idet deres samvittighet gir dem vitnesbyrd, og deres tanker anklager eller forsvarer dem.
20 Riv ikke ned Guds verk for matens skyld. Alt er i sannhet rent, men det er ondt for den som spiser med anstøt.
21 Det er godt å ikke spise kjøtt eller drikke vin eller gjøre noe som får din bror til å snuble.
22 Den troen du har, hold den for deg selv for Guds ansikt. Salig er den som ikke dømmer seg selv for det han synes er riktig.
13 Jeg sier ikke dette for at andre skal ha lettvint og dere ha byrder,
15 Jeg taler til kloke mennesker; døm selv hva jeg sier.
16 Derfor øver jeg meg alltid på å ha en samvittighet uten anstøt mot Gud og mennesker.
1 Derfor, du er uten unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du enn er. For når du dømmer andre, fordømmer du deg selv, siden du som dømmer gjør det samme.
16 Som frie, men ikke som de som bruker friheten som et påskudd for ondskap, men som Guds tjenere.
7 Men hvis Guds sannhet har overflod gjennom min løgn til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som synder?
13 For dere, brødre, er kalt til frihet. Bruk bare ikke friheten som anledning for kjødet, men tjen hverandre i kjærlighet.
16 slik at vi kan forkynne evangeliet også bortom dere, og ikke rose oss i andres områder for ting som allerede er gjort.
19 For dette er prisverdig, om noen, for Gudsskyld, tåler sorger når han lider urettferdig.
10 Jeg har den tillit til dere i Herren at dere ikke vil tenke annerledes, men den som forstyrrer dere skal bære sin dom, uansett hvem han er.
12 Alt er tillatt for meg, men ikke alt er nyttig. Alt er tillatt for meg, men jeg vil ikke la noe få makt over meg.
12 For hva har jeg med å dømme dem som er utenfor? Dømmer dere ikke dem som er innenfor?
12 For vår stolthet er denne: vårt samvittighets vitnesbyrd, at vi har oppført oss ærlig og oppriktig i verden, ikke med verdslig visdom, men i Guds nåde, og spesielt overfor dere.
6 Men dette sier jeg som en tillatelse, ikke som en befaling.
10 Prøver jeg nå å få mennesker eller Gud på min side? Eller søker jeg å behage mennesker? Hvis jeg fortsatt behaget mennesker, ville jeg ikke være Kristi tjener.
31 Men hvis vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
1 Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under et trelldommens åk.
8 Sier jeg dette ut fra menneskelig synspunkt, eller sier ikke loven det samme?
12 Hvis andre har del i denne retten over dere, skulle ikke vi ha det enda mer? Likevel har vi ikke brukt denne retten, men vi tåler alt for ikke å legge noe hinder i veien for Kristi evangelium.