Ordspråkene 17:14

Norsk oversettelse av ASV1901

Begynnelsen på strid er som når man slipper ut vann; derfor, avslutt krangelen før det bryter ut.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Ordsp 20:3 : 3 Det er en ære for en mann å holde seg unna strid, men enhver dåre vil krangle.
  • Ordsp 25:8 : 8 Ikke forlat hastig for å stride, for hva vil du gjøre til slutt hvis din nabo bringer deg til skamme?
  • 1 Tess 4:11 : 11 Og at dere setter deres ære i å leve i stillhet, i å ta vare på deres egne saker, og arbeide med deres egne hender, slik vi har befalt dere,
  • Jak 3:14-18 : 14 Men hvis dere har bitter sjalusi og splittelse i hjertet, så ikke skryt og lyv mot sannheten. 15 Denne visdommen kommer ikke fra himmelen, men er jordisk, sanselig, demonisk. 16 For der det er misunnelse og strid, er det uorden og alle slags onde gjerninger. 17 Men visdommen ovenfra er først ren, deretter fredelig, mild, god å snakke med, full av barmhjertighet og gode frukter, uten partiskhet, uten hykleri. 18 Rettferdighetens frukt blir sådd i fred for dem som skaper fred.
  • 2 Tim 2:23-24 : 23 Men unngå dumme og uvitende spørsmål, da de kun fremjemmer strid. 24 Herrens tjener skal ikke stride, men være mild mot alle, dyktig til å undervise, tålmodig,
  • Ordsp 26:21 : 21 Som kull til varme glør og ved til varme ild, slik er en stridslysten mann for å skape konflikt.
  • Ordsp 29:22 : 22 En sint mann vekker strid, og en harmefull mann bugner av overtredelse.
  • Fork 7:8-9 : 8 Enden på en sak er bedre enn begynnelsen. Den tålmodige er bedre enn den stolt av ånd. 9 Vær ikke hastig i din ånd til å bli sint, for sinne hviler i dårers bryst.
  • Matt 5:39-41 : 39 Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som er ond. Men hvis noen slår deg på ditt høyre kinn, vend det andre også til. 40 Hvis noen vil gå til sak mot deg og ta skjorten din, la ham da få kappen også. 41 Og hvis noen tvinger deg til å gå én mil, gå to mil med ham.
  • Apg 6:1-5 : 1 På den tiden, da antallet av disiplene vokste, oppstod det en klage blant de greske jødene mot hebreerne, fordi deres enker ble forsømt i den daglige omsorgen. 2 De tolv kalte da sammen alle disiplene og sa: Det er ikke rett at vi skal forsømme Guds ord for å tjene ved bordene. 3 Brødre, velg ut blant dere sju menn som har godt omdømme, fylt av Ånden og visdom, som vi kan sette til denne oppgaven. 4 Men vi vil vie oss til bønn og tjenesten med ordet. 5 Dette forslaget behaget hele forsamlingen, og de valgte Stefanus, en mann full av tro og Den Hellige Ånd, og Filip, og Prokorus, og Nikanor, og Timon, og Parmenas, og Nikolaus, en proselytt fra Antiokia.
  • Apg 15:2-9 : 2 Da det oppstod stor uenighet og disputt mellom dem og Paulus og Barnabas, besluttet brødrene at Paulus og Barnabas, sammen med noen andre, skulle dra opp til Jerusalem for å drøfte dette med apostlene og de eldste. 3 Menigheten sørget for at de ble sendt avsted, og de reiste gjennom både Fønikia og Samaria og fortalte om hedningenes omvendelse, noe som brakte stor glede til alle brødrene. 4 Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten, apostlene og de eldste, og de fortalte om alt som Gud hadde gjort gjennom dem. 5 Noen fra fariseernes parti, som hadde kommet til tro, reiste seg og sa: «De må omskjæres og pålegges å holde Moseloven.» 6 Apostlene og de eldste kom sammen for å vurdere denne saken. 7 Etter mye diskusjon reiste Peter seg og sa til dem: «Brødre, dere vet at Gud for en tid siden valgte ut meg blant dere til å bringe hedningene evangeliets ord, slik at de skulle tro. 8 Gud, som kjenner hjertene, gav dem vitnesbyrd ved å gi dem Den Hellige Ånd, på samme måte som oss. 9 Han gjorde ingen forskjell mellom oss og dem, for han renset deres hjerter ved tro. 10 Hvorfor vil dere da stille Gud på prøve ved å legge et åk på disiplene, som verken våre fedre eller vi har klart å bære? 11 Men vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu nåde, på samme måte som de.» 12 Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet mens Barnabas og Paulus fortalte om de tegn og under Gud hadde utført blant hedningene gjennom dem. 13 Da de var ferdige, svarte Jakob og sa: «Brødre, hør på meg! 14 Simeon har fortalt hvordan Gud først besøkte hedningene for å ta ut et folk for sitt navn. 15 Dette stemmer med profetenes ord, slik det står skrevet: 16 `Etter dette vil jeg vende tilbake og gjenreise Davids falne hytte; jeg vil bygge opp igjen det som er ødelagt, og reise det opp, 17 slik at resten av menneskene kan søke Herren, ja, alle hedninger over hvem mitt navn er nevnt, 18 sier Herren, han som gjør dette kjent fra evighet.` 19 Derfor mener jeg at vi ikke bør skape vanskeligheter for de hedninger som vender seg til Gud. 20 Men vi skal skrive til dem at de må avholde seg fra forurensning fra avguder, hor, kvalt kjøtt og blod. 21 For Moses har fra gammelt av hatt sine forkynnere i alle byer; han blir lest opp i synagogene hver sabbat.
  • Rom 12:18 : 18 Om mulig, så langt det står til dere, lev i fred med alle mennesker.
  • 1 Mos 13:8-9 : 8 Abram sa til Lot: La det ikke være strid mellom oss, eller mellom mine gjetere og dine; for vi er brødre. 9 Er ikke hele landet foran deg? Skill deg fra meg, om du vil gå til venstre, vil jeg gå til høyre, eller om du vil gå til høyre, vil jeg gå til venstre.
  • Dom 8:1-3 : 1 Efraims menn sa til ham: Hvorfor har du behandlet oss slik, at du ikke kalte på oss da du gikk for å kjempe mot Midian? Og de kjeftet skarpt på ham. 2 Og han sa til dem: Hva har jeg nå gjort i forhold til dere? Er ikke det dere har sanket av druer i Efraim bedre enn hele innhøstingen i Abieser? 3 Gud har gitt dere Midians fyrster, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre i forhold til dere? Da ble deres vrede mot ham dempet, da han sa dette.
  • Dom 12:1-6 : 1 Efraims menn samlet seg og dro nordover. De sa til Jefta: Hvorfor dro du over for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å bli med deg? Vi vil brenne huset ditt ned over deg. 2 Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk var i stor strid med ammonittene, og da jeg ba dere om hjelp, reddet dere meg ikke ut av deres hånd. 3 Da jeg så at dere ikke reddet meg, satte jeg livet på spill og dro mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor kommer dere nå til meg i dag for å kjempe mot meg? 4 Så samlet Jefta alle mennene i Gilead og kjempet mot Efraim. Gileads menn slo Efraim fordi de hadde sagt: Dere er Efraims flyktninger, dere gileaditter, midt i Efraim og Manasse. 5 Gileadittene tok kontroll over vadestedene ved Jordan mot efraimittene. Når en efraimittisk flyktning sa: La meg gå over, spurte Gileads menn ham: Er du en efraimitt? Hvis han sa: Nei; 6 så sa de til ham: Si nå 'Shibboleth'. Hvis han da sa 'Sibboleth', fordi han ikke kunne uttale det riktig, grep de ham og drepte ham ved Jordans vadesteder. Førtiogto tusen efraimitter falt da.
  • 2 Sam 2:14-17 : 14 Abner sa til Joab: La de unge mennene stå opp og kjempe foran oss. Og Joab sa: La dem stå opp. 15 Så reiste de seg og gikk frem, tolv for Benjamin og Ishbosjet, Sauls sønn, og tolv av Davids tjenere. 16 De grep hver sin motpart i hodet og stakk sverdet i siden på hverandre, og de falt sammen. Derfor ble stedet kalt Helkat-hassurim, som er i Gibeon. 17 Striden var meget hard den dagen, og Abner og Israels menn ble slått av Davids tjenere.
  • 2 Sam 19:41-20:22 : 41 Alle Israels menn kom til kongen og sa til ham: Hvorfor har våre brødre de judaittene stjålet deg bort og brakt kongen og hans husstand over Jordan, sammen med alle Davids menn? 42 Alle Judas menn svarte Israels menn: Fordi kongen er nær slektning til oss. Hvorfor er dere sinte for dette? Har vi spist på kongens regning? Eller har han gitt oss noen gave? 43 Israels menn svarte Judas menn og sa: Vi har ti deler i kongen og har også mer rett i David enn dere. Hvorfor har dere da foraktet oss, slik at vår stemme ikke først ble hørt når det gjaldt å bringe vår konge tilbake? Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord. 1 Der var det en skamløs mann som hette Sjeba, sønn av Bikri, en benjaminitter. Han blåste i trompeten og sa: Vi har ingen del i David, ingen arv i Isais sønn. Hver mann til sine telt, Israel! 2 Alle Israels menn forlot David og fulgte Sjeba, sønn av Bikri. Men Judas menn holdt seg til sin konge, fra Jordan til Jerusalem. 3 Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene, hans medhustruer, som han hadde latt bli igjen for å ta vare på huset, og satte dem under bevoktning, forsørget dem, men gikk ikke inn til dem. Således ble de holdt i forvaring til sin dødsdag, og levde som enker. 4 Kongen sa til Amasa: Kall sammen Judas menn til meg innen tre dager, og vær selv til stede. 5 Amasa dro avsted for å samle Judas menn, men han ble lenger enn den tiden som var satt. 6 Da sa David til Abisjai: Nå vil Sjeba, sønn av Bikri, gjøre mer skade mot oss enn Absalom gjorde. Ta din herres tjenere og forfølg ham, for at han ikke skal innta befestede byer og slippe unna. 7 Etter ham dro Joabs menn, kjeretittene, feletittene og alle de dyktige krigerne. De dro ut fra Jerusalem for å forfølge Sjeba, sønn av Bikri. 8 Da de var ved den store steinen i Gibeon, kom Amasa dem i møte. Joab hadde sin krigskledning på seg, og et belte med et sverd i sliren ved hoften. Da han gikk frem, falt det ut. 9 Joab sa til Amasa: Står det bra til med deg, min bror? Joab tok Amasa i skjegget med høyre hånd for å kysse ham. 10 Men Amasa la ikke merke til sverdet i Joabs hånd, og han stakk ham i magen, så innvollene rant ut på bakken. Han trengte ikke slå et nytt slag; han døde. Joab og hans bror Abisjai fortsatte å forfølge Sjeba, sønn av Bikri. 11 En av Joabs unge menn sto ved Amasa og sa: Alle som er for Joab, og alle som står med David, følge etter Joab! 12 Amasa lå i sitt blod midt i veien. Da mannen så at alle stanset opp der, dro han Amasa bort fra veien og inn i åkeren og kastet et klede over ham, siden alle som kom forbi stoppet. 13 Da han var fjernet fra veien, gikk alle etter Joab for å forfølge Sjeba, sønn av Bikri. 14 Han dro gjennom alle Israels stammer til Abel og Bet-Ma’aka, og alle berittene samlet seg og fulgte etter ham. 15 De kom og beleiret ham i Abel av Bet-Ma’aka. De bygget en voll mot byen som nådde opp til festningsmuren, og alt folket med Joab prøvde å bryte ned muren. 16 Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør; si til Joab at han må komme hit, så jeg kan snakke med ham. 17 Da han nærmet seg henne, spurte kvinnen: Er du Joab? Han svarte: Ja, jeg er det. Da sa hun: Hør på ordene fra din tjenestekvinne. Han svarte: Jeg hører. 18 Hun sa: I gamle dager pleide de å si, La oss spørre råd hos Abel, og slik endte de saken. 19 Jeg er en av de fredsomme og trofaste i Israel. Du prøver å ødelegge en by, en mor i Israel. Hvorfor vil du fortære Herrens arv? 20 Joab svarte: Nei, langt i fra, at jeg skulle fortære eller ødelegge. 21 Slik er det ikke: Men en mann fra Efraims fjelland, Sjeba, sønn av Bikri, har reist seg mot kongen, ja, mot David. Overgi ham alene, så vil jeg forlate byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet ned til deg over muren. 22 Kvinnen gikk til hele folket med sin klokskap. De kappet hodet av Sjeba, sønn av Bikri, og kastet det til Joab. Så blåste han i trompeten, og de trakk seg tilbake fra byen, hver mann til sitt telt. Og Joab vendte tilbake til Jerusalem, til kongen.
  • 2 Krøn 10:14-16 : 14 Han svarte dem etter rådet fra de unge mennene og sa: Min far gjorde deres åk tungt, men jeg vil legge mer til: Min far straffet dere med pisker, men jeg vil straffe dere med skorpioner. 15 Så kongen lyttet ikke til folket, for Gud hadde forårsaket det, slik at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat. 16 Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hver mann til sine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David. Så dro hele Israel til sine telt.
  • 2 Krøn 13:17 : 17 Abia og hans folk slo dem med et stort nederlag; fem hundre tusen utvalgte menn av Israel falt.
  • 2 Krøn 25:17-24 : 17 Da rådførte Amasja, kongen av Juda, seg og sendte bud til Joasj, sønn av Joahas, sønn av Jehu, kongen av Israel, og sa: 'Kom, la oss se hverandre i øynene.' 18 Joasj, kongen av Israel, sendte svar til Amasja, kongen av Juda, og sa: 'Tistelen i Libanon sendte bud til sedertreet i Libanon og sa: Gi din datter til min sønn til hustru; men et vilt dyr i Libanon gikk forbi og tråkket ned tistelen.' 19 Du sier: Se, du har slått Edom, og ditt hjerte løfter deg opp til å rose deg. Bli nå hjemme; hvorfor skal du blande deg inn og skade deg selv, slik at du faller, både du og Juda med deg? 20 Men Amasja ville ikke høre, for det var av Gud, så han kunne overgi dem i fiendens hånd, fordi de hadde søkt edomittenes guder. 21 Så dro Joasj, kongen av Israel, opp, og han og Amasja, kongen av Juda, så hverandre i øynene ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda. 22 Og Juda ble slått av Israel, og hver mann flyktet til sitt telt. 23 Joasj, kongen av Israel, tok Amasja, kongen av Juda, sønn av Joasj, sønn av Joahas, ved Bet-Sjemesj og førte ham til Jerusalem, hvor han rev ned en del av Jerusalems mur, fra Efraims port til hjørneporten, fire hundre alen. 24 Han tok alt gull og sølv og alle karrene som ble funnet i Guds hus med Obed-Edom, og skattene i kongens hus, samt gislene, og vendte tilbake til Samaria.
  • 2 Krøn 28:6 : 6 For Pekah, Remaljas sønn, drepte i Juda hundre og tjue tusen på en dag, alle tapre menn, fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud.
  • Ordsp 13:10 : 10 Ved stolthet kommer bare strid; men hos dem som lar seg veilede, er det visdom.
  • Ordsp 14:29 : 29 Den langsomme til vrede har stor forstand, men den bråsinte viser bare dårskap.
  • Ordsp 15:1 : 1 Et mildt svar avverger vrede, men et krenkende ord vekker sinne.
  • Ordsp 16:32 : 32 Den som er sen til vrede, er bedre enn en kriger; og den som styrer sin ånd, er bedre enn den som inntar en by.
  • Ordsp 17:19 : 19 Den som elsker overtredelse, elsker strid; den som hever sin port høyt, søker ødeleggelse.
  • Ordsp 19:11 : 11 Et menneskes klokskap gjør ham langsom til vrede, og det er hans ære å overse en krenkelse.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Ordsp 15:18
    78%

    18 En sint mann vekker trette, men den som er sen til vrede, stiller opp strid.

  • Ordsp 15:1
    75%

    1 Et mildt svar avverger vrede, men et krenkende ord vekker sinne.

  • Ordsp 22:10
    75%

    10 Driv ut spotteren, så vil uenighet forsvinne, ja, strid og skam vil opphøre.

  • Ordsp 26:20-21
    2 vers
    74%

    20 Når det er mangel på ved, slokner ilden; og der ingen sladrehank er, stilner striden.

    21 Som kull til varme glør og ved til varme ild, slik er en stridslysten mann for å skape konflikt.

  • Ordsp 17:1
    74%

    1 Bedre er en tørr bit og ro enn et hus fullt av fest og strid.

  • Ordsp 13:10
    74%

    10 Ved stolthet kommer bare strid; men hos dem som lar seg veilede, er det visdom.

  • Ordsp 16:28-29
    2 vers
    74%

    28 En vrang person sprer uenighet, og en hvisker skiller nære venner.

    29 En voldelig mann forfører sin neste, og leder ham på en vei som ikke er god.

  • Ordsp 20:3
    73%

    3 Det er en ære for en mann å holde seg unna strid, men enhver dåre vil krangle.

  • Ordsp 19:13
    73%

    13 En tåpelig sønn er en ulykke for sin far, og stadige stridigheter fra en hustru er som en dryppende taklekkasje.

  • Ordsp 27:15
    72%

    15 En vedvarende drypping på en meget regnfull dag og en kranglete kvinne er like.

  • Ordsp 17:19-20
    2 vers
    72%

    19 Den som elsker overtredelse, elsker strid; den som hever sin port høyt, søker ødeleggelse.

    20 Den som har et vrangt hjerte, finner ingen godhet; og den som har en forvrengt tunge, faller i trøbbel.

  • Ordsp 17:13
    72%

    13 Den som lønner godt med ondt, ondskap vil aldri vike fra hans hus.

  • Ordsp 30:33
    72%

    33 For piskingen av melk gir smør, Og vridningen av nesen gir blod; Slik gir påtvunget vrede strid.

  • Ordsp 29:22
    72%

    22 En sint mann vekker strid, og en harmefull mann bugner av overtredelse.

  • Ordsp 14:17
    71%

    17 Den som lett blir vred handler tankeløst, og en som har onde hensikter er hatet.

  • Ordsp 25:8
    71%

    8 Ikke forlat hastig for å stride, for hva vil du gjøre til slutt hvis din nabo bringer deg til skamme?

  • Ordsp 18:18-19
    2 vers
    71%

    18 Loddkasting stopper tvister og avgjør mellom sterke.

    19 En krenket bror er vanskeligere å vinne enn en sterk by, og slik strid er som borgens lås.

  • Ordsp 26:17-18
    2 vers
    71%

    17 Den som går forbi og blander seg i strid som ikke angår ham, er som en som tar en hund i ørene.

    18 Som en gal mann som kaster brennende piler og død,

  • Sal 37:8
    71%

    8 Vend deg bort fra vrede og la harme fare; ikke la deg forstyrre, det fører bare til ondt.

  • Ordsp 18:6
    70%

    6 En dåres lepper skaper strid, og hans munn roper etter slag.

  • Ordsp 18:4
    70%

    4 Ord fra en manns munn er som dype vann; visdommens kilde er som en rennende bekk.

  • Ordsp 3:30
    70%

    30 Strid ikke mot en mann uten grunn, hvis han ikke har gjort deg noe ondt.

  • Ordsp 10:19
    70%

    19 Der det er mange ord, mangler det ikke på synd, men den som holder sine lepper i tømme, er vis.

  • Ordsp 6:19
    70%

    19 Et falskt vitne som utgyter løgner, og den som sår splid blant brødre.

  • Jak 3:16
    69%

    16 For der det er misunnelse og strid, er det uorden og alle slags onde gjerninger.

  • Ordsp 1:15
    69%

    15 Min sønn, gå ikke på veien sammen med dem, hold din fot borte fra deres sti;

  • Ordsp 10:11-12
    2 vers
    69%

    11 Den rettferdiges munn er en livets kilde, men vold dekker de ugudeliges munn.

    12 Hat vekker strid, men kjærlighet dekker over alle overtredelser.

  • Ordsp 6:14
    69%

    14 I hans hjerte er ondskap, han planlegger onde gjerninger kontinuerlig, han sår splid.

  • Fork 10:13
    69%

    13 Begynnelsen av ordene fra hans munn er dårskap, og slutten av hans tale er skadelig galskap.

  • Ordsp 29:9
    69%

    9 Om en vis mann har en strid med en tåpe, enten han er sint eller ler, vil det ikke være hvile.

  • Ordsp 25:17
    69%

    17 La foten sjelden være i din nabos hus, for at han ikke skal bli lei av deg og hate deg.

  • 2 Tim 2:23
    69%

    23 Men unngå dumme og uvitende spørsmål, da de kun fremjemmer strid.

  • Ordsp 17:9
    68%

    9 Den som dekker over en overtredelse, søker kjærlighet; men den som stadig fremhever en sak, skiller nære venner.

  • Ordsp 21:14
    68%

    14 En gave i hemmelighet demper sinne, og en bestikkelse i barmen demper sterk harme.

  • Sal 34:14
    68%

    14 Vik fra det onde og gjør det gode; Søk fred og jag etter den.

  • Ordsp 19:27
    68%

    27 Slutt med å høre på instruksjon, min sønn, hvis du vil avvike fra kunnskapens ord.

  • Ordsp 25:24
    68%

    24 Det er bedre å bo i et hjørne på taket enn å dele et romslig hus med en kranglevoren kvinne.

  • Ordsp 22:24
    68%

    24 Bli ikke venn med en mann som lett blir sint, og gå ikke med en rasende mann,

  • Jak 3:11
    68%

    11 Kan en kilde gi både søtt og bittert vann fra samme åpning?

  • Ordsp 14:29
    68%

    29 Den langsomme til vrede har stor forstand, men den bråsinte viser bare dårskap.

  • Jak 3:14
    68%

    14 Men hvis dere har bitter sjalusi og splittelse i hjertet, så ikke skryt og lyv mot sannheten.

  • Ordsp 25:26
    68%

    26 Som en forstyrret kilde og en forurenset vår, slik er en rettferdig mann som viker for de onde.

  • Ordsp 16:14
    68%

    14 Kongens vrede er som dødens budbærere, men en vis mann stiller den.