1 Krønikebok 16:19

Norsk oversettelse av BBE

Da dere ennå var få i antall, og fremmede i landet;

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 34:30 : 30 Jakob sa til Simeon og Levi: Dere har brakt ulykke over meg og gitt meg dårlig navn blant innbyggerne i landet, kanaanittene og perisittene. Vi er få i antall, og de vil samles mot meg og angripe meg, og jeg og mitt hus vil bli utryddet.
  • 5 Mos 7:7 : 7 Herren ga dere ikke sin kjærlighet eller valgte dere ut fordi dere var flere i antall enn andre folk, for dere var de minste av alle nasjonene.
  • Apg 7:5 : 5 Og Gud ga ham ingen arv i det, ikke engang fotfeste; men lovte å gi det til ham og hans etterkommere, selv om han ikke hadde noe barn på den tiden.
  • Hebr 11:13 : 13 Alle disse døde i tro, uten å ha fått det som var lovt, men de så det langt borte og hilste det, og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    11Han sa: Til deg vil jeg gi landet Kanaan, den målte arv du skal eie.

    12Da de ennå var få i antall, og fremmede i landet;

    13Da de vandret fra et folk til et annet, og fra et kongerike til et annet folk.

  • 20Da de vandret fra en nasjon til en annen, og fra et rike til et annet folk;

  • 18Han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land, din arvs målte linje:

  • 27Og Herren vil spre dere blant folkene; bare en liten gruppe av dere vil bli spart blant nasjonene der Herren vil sende dere.

  • 19Vær derfor vennlige mot den fremmede som bor blant dere, for dere selv bodde som fremmede i Egypt.

  • 4Jeg opprettet en pakt med dem om å gi dem Kanaans land, landet hvor de vandret.

  • 16(For dere vet hvordan vi levde i landet Egypt, og hvordan vi dro gjennom alle de folkene som var på veien;

  • 19For bare til dem ble landet gitt, og ingen fremmede var blant dem:)

  • 5Så skal du si foran Herren din Gud: Min far var en omflakkende arameer, og han dro ned til Egypt med få folk; der ble han til et stort, sterkt folk.

  • 6Gud sa også at hans ætlinger skulle bo i et fremmed land, hvor de skulle bli til slaver og mishandlet i fire hundre år.

  • 20Men Herren har tatt dere ut av den brennende ild, ut av Egypt, for å være hans eget folk, som dere er i dag.

  • 23Du gjorde barna deres like mange som stjernene på himmelen, og førte dem inn i landet som du hadde sagt til fedrene deres, at de skulle gå inn for å ta det.

  • 19Og det vil skje, når dere sier: Hvorfor har Herren vår Gud gjort alle disse tingene mot oss? vil dere si til dem: Fordi dere har gitt meg opp, og gjort dere selv til tjenere for fremmede guder i deres land, slik skal dere bli tjenere for fremmede menn i et land som ikke er deres.

  • 62Og dere skal bli en liten rest, enda deres tall var som stjernene på himmelen, fordi dere ikke hørte på Herrens din Guds røst.

  • 15For vi, som alle våre fedre var, er som menn fra et fremmed land foran deg, som har funnet plass for en stund i landet; våre dager på jorden er som en skygge, og det er ingen håp om å fortsette.

  • 1Da Israel dro ut av Egypt, Jakobs barn fra et folk med et merkelig språk;

  • 11Når Herren fører dere inn i kanaanittenes land, slik han sverget til deg og fedrene dine, og gir det til dere,

  • 17Da tiden nærmet seg for oppfyllelse av det Gud hadde lovt Abraham, vokste folket i Egypt i antall.

  • 30Litt etter litt vil jeg sende dem bort foran deg, til ditt antall øker og du tar din arv i landet.

  • 7Herren ga dere ikke sin kjærlighet eller valgte dere ut fordi dere var flere i antall enn andre folk, for dere var de minste av alle nasjonene.

  • 10Herren deres Gud har gjort dere tallrike, og nå er dere som stjernene på himmelen i antall.

  • 13Og han sa til Abram: Vit for visst at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal gjøre dem til slaver og undertrykke dem i fire hundre år.

  • 6Og dere skal være et kongerike av prester og et hellig folk for meg. Dette er de ordene du skal si til Israels barn.

  • 16Men da de kom opp fra Egypt, gikk Israel gjennom ødemarken til Rødehavet og kom til Kadesj;

  • 10Når Herren din Gud fører deg inn i landet som han sverget å gi dine fedre, Abraham, Isak og Jakob, med store og vakre byer som du ikke har bygget,

  • 19Og han vil sette deg høyt over alle de folk han har skapt, til pris, navn og ære, og at du skal være et hellig folk for Herren din Gud, som han har sagt.

  • 9Og jeg tok dere ut av egypternes hender og alle som var grusomme mot dere, og jeg jaget dem ut foran dere og ga dere deres land.

  • 69%

    18I førti år bar han over med dem i ørkenen.

    19Etter å ha ryddet ut sju folkeslag i Kana'ans land, ga han dem landet som arv i omtrent fire hundre og femti år.

  • 19Så dro vi fra Horeb, gjennom hele den store og fryktelige ørkenen dere så, på vei til amorittenes fjelland, slik Herren vår Gud hadde sagt; og vi kom til Kadesh-Barnea.

  • 9Og jeg vil fryde meg over dere og gjøre dere fruktbare og øke deres antall, og jeg vil holde min pakt med dere.

  • 16Løftet som han inngikk med Abraham, og eden han sverget til Isak;

  • 4Og måtte Gud gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt, så landet du vandrer i, som Gud gav til Abraham, blir din arv.

  • 13Husk på Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa: Jeg vil gjøre deres ætt tallrik som stjernene på himmelen, og jeg vil gi deres etterkommere alt dette land som jeg har lovet, og det skal være deres arv for all tid.

  • 22Dine fedre dro ned til Egypt med sytti personer; og nå har Herren din Gud gjort dere tallrike som stjernene på himmelen.

  • 1Når folkene hvis land Herren din Gud gir deg, blir drevet bort av ham, og du har tatt deres plass og bor i deres byer og hus;

  • 18Og se hvordan landet er, og om folket som bor der er sterke eller svake, få eller mange;

  • 33Og hvis en fremmed bor i landet sammen med deg, skal du ikke gjøre livet vanskelig for ham;

  • 17og jeg har sagt: Jeg vil føre dere opp fra Egypts lidelser til kanaaneernes, hittittenes, amorittenes, perisittenes, hevittenes og jebusittenes land, et land som flyter av melk og honning.’

  • 15hvordan våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde der lenge; egypterne behandlet oss og våre fedre dårlig.

  • 15Du ga dem brød fra himmelen da de var sultne, og fikk vann til å strømme fra fjellet når de trengte det, og du befalte dem å dra inn og ta landet som en arv som du hadde løftet å gi dem.

  • 3Bli i dette landet, så vil jeg være med deg og gi deg min velsignelse; for til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, i samsvar med den eden jeg ga til din far Abraham;

  • 8Da Den høyeste ga folkeslagene deres arv, ved å skille menneskenes barn i grupper, han satte grenser for folkene, med tanke på antallet av Israels barn.

  • 22Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet og bringe oss rapport om veien vi skal ta og byene vi kommer til.

  • 16som ga deg manna å spise i ørkenen, en mat som dine fedre aldri hadde sett, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, slik at det skulle gå deg vel til slutt;

  • 38Drivende ut foran dere nasjoner større og sterkere enn dere, for å føre dere inn i deres land og gi det til dere som arv, slik som i dag.

  • 19Kenittenes, Kenezittenes og Kadmonittenes land,

  • 16Da kom de til ham og sa: Vi vil lage trygge steder for vårt kveg her og byer for våre små;