1 Samuelsbok 20:18

Norsk oversettelse av BBE

Jonatan sa til ham: I morgen er det nymåne, og det vil merkes at du er borte, for din plass vil være tom.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 20:5 : 5 David sa til Jonatan: I morgen er det nymåne, og jeg skulle egentlig sitte til bords med kongen. Men la meg gå og gjemme meg på marken inntil kvelden.
  • 1 Sam 20:25 : 25 Kongen satt på sin vanlige plass ved veggen, og Jonatan sto, mens Abner satt ved Sauls side, men Davids plass var tom.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Sam 20:1-6
    6 vers
    88%

    1David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan. Han sa: Hva har jeg gjort? Hva er min forbrytelse, og hva er min synd mot din far som får ham til å ville ta mitt liv?

    2Jonatan svarte: Det må du ikke tro! Du skal ikke dø. Min far gjør ingenting, verken stort eller smått, uten å la meg få vite det. Hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke slik.

    3Men David svarte med en ed og sa: Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, og han sier til seg selv: La ikke Jonatan få vite dette, for at han ikke skal bli bedrøvet. Men så sant Herren lever, og så sant du lever, er det bare et skritt mellom meg og døden.

    4Jonatan sa til David: Hva du ønsker, vil jeg gjøre for deg.

    5David sa til Jonatan: I morgen er det nymåne, og jeg skulle egentlig sitte til bords med kongen. Men la meg gå og gjemme meg på marken inntil kvelden.

    6Hvis din far legger merke til at jeg er borte, skal du si: David ba meg om å få reise til Betlehem, til sin hjemby, for familien har et årlig offer der.

  • 1 Sam 20:23-29
    7 vers
    80%

    23Det vi har snakket om, du og jeg, det er Herren mellom oss for alltid.

    24David gjemte seg på marken. Da nymånen kom, satte kongen seg til bords for å spise.

    25Kongen satt på sin vanlige plass ved veggen, og Jonatan sto, mens Abner satt ved Sauls side, men Davids plass var tom.

    26Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: Noe har hendt med ham, så han er blitt uren. Sikkert er han ikke ren.

    27Men på den andre dagen av nymånen, da Davids plass fortsatt var tom, spurte Saul sin sønn Jonatan: Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?

    28Jonatan svarte Saul: David ba meg om å få gå til Betlehem.

    29Han sa: Vår familie har et offer i byen, og brødrene mine ba meg komme. Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, lar du meg dra og se brødrene mine. Derfor har han ikke kommet til kongens bord.

  • 1 Sam 20:19
    77%

    19På den tredje dagen vil det bli tydelig, og du skal gå til det stedet hvor du gjemte deg den gangen, og vente ved siden av haugen.

  • 1 Sam 20:8-17
    10 vers
    75%

    8Vær da god mot din tjener, for du har inngått en pakt med din tjener i Herrens navn. Hvis det er noe galt ved meg, så drep meg du selv. Hvorfor skulle du overlate meg til din far?

    9Jonatan svarte: Aldri! Hvis jeg får vite at min far har onde hensikter mot deg, vil jeg ikke da varsle deg?

    10David sa til Jonatan: Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer hardt?

    11Jonatan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. Og de to gikk ut i åpen mark.

    12Jonatan sa til David: Måtte Herren, Israels Gud, være vitne. Når jeg har fått snakke med min far, i morgen eller overmorgen, og han har gode hensikter mot David, vil jeg da ikke sende bud til deg og la deg få vite det?

    13Måtte Herren la det gå Jonatan ille om min far vil gjøre deg vondt uten at jeg varsler deg og sender deg bort i fred. Må Herren være med deg slik han har vært med min far.

    14Og måtte du vise meg velvilje så lenge jeg lever, så jeg ikke må dø!

    15Og når Herren har utryddet alle Davids fiender fra jordens overflate, må du aldri ta bort din kjærlighet fra min familie.

    16La det være slik at hvis navnet Jonatan blir utryddet av Davids hus, da skal Herren kreve det av Davids hånd.

    17Og Jonatan tok enda en ed med David på grunn av sin kjærlighet til ham, for han elsket ham som sitt eget liv.

  • 1 Sam 19:1-4
    4 vers
    70%

    1Og Saul ga ordre til sin sønn Jonatan og til alle sine tjenere om å ta livet av David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David.

    2Og Jonatan sa til David: Min far Saul har planer om å drepe deg. Så nå, vær forsiktig i morgen tidlig, og skjul deg på et hemmelig sted.

    3Jeg går ut og står ved min fars side på marken nær der du er, og jeg vil snakke med min far om deg. Når jeg ser hvordan tingene er, skal jeg gi deg beskjed.

    4Og Jonatan ga sin far Saul en god beretning om David, og sa til ham: La ikke kongen gjøre urett mot sin tjener David, for han har ikke gjort noe galt mot deg, og alle hans handlinger har hatt en god utgang for deg.

  • 1 Sam 20:33-35
    3 vers
    70%

    33Saul kastet spydet for å treffe ham, og da skjønte Jonatan at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.

    34Jonatan reiste seg fra bordet i brennende sinne, og han spiste ikke noe den andre dagen av nymånen. Han var full av sorg over David, for hans far hadde skjemt ham ut.

    35Om morgenen gikk Jonatan ut på marken til det stedet hvor han hadde avtalt med David. En liten gutt var med ham.

  • 1 Sam 23:17-18
    2 vers
    69%

    17Og han sa til ham: Vær ikke redd, for min far Saul vil ikke få makt over deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være ved din side; og min far Saul vet det.

    18Og de to gjorde en avtale foran Herren. David ble i Horesh, mens Jonatan dro hjem igjen.

  • 1 Sam 20:41-42
    2 vers
    69%

    41Da gutten hadde gått, kom David fram fra sitt skjulested sør for steinbunnen. Han kastet seg tre ganger ned på bakken, og de kysset hverandre og gråt sammen, men David gråt mest.

    42Da sa Jonatan til David: Gå i fred, for vi to har sverget i Herrens navn: Herren er et vitne mellom meg og deg, mellom min slekt og din slekt for alltid. Så dro David av sted, og Jonatan gikk tilbake til byen.

  • 1 Sam 18:1-4
    4 vers
    67%

    1Da samtalen mellom David og Saul var over, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og David ble like kjær for ham som hans eget liv.

    2Den dagen tok Saul David med seg og lot ham ikke vende tilbake til sin fars hus.

    3Så inngikk Jonathan og David en pakt, fordi Jonathan elsket David som sitt eget liv.

    4Og Jonathan tok av seg kappen han hadde på og ga den til David, sammen med hele sin rustning, også sverdet, buen og beltet.

  • 1 Sam 19:7
    67%

    7Så sendte Jonatan bud til David og fortalte ham om alt dette. Og Jonatan førte David til Saul, som holdt ham ved sin side som tidligere.

  • 1 Sam 14:1
    65%

    1En dag sa Jonathan, Sauls sønn, til sin unge våpenbærer: La oss gå over til filisternes vaktpost der borte. Men han sa ingenting til sin far.

  • 2 Sam 15:20
    65%

    20Du kom til oss først i går, så hvorfor skulle jeg legge byrder på deg? Gå tilbake og ta dine landsmenn med deg, og måtte Herrens nåde og trofasthet være med deg.

  • 1 Sam 28:19
    65%

    19Og mer enn dette, Herren vil gi Israel sammen med deg i filisternes hender: og i morgen vil du og dine sønner være med meg. Og Herren vil gi Israels hær i filisternes hender.

  • 2 Sam 1:17
    65%

    17Da laget David denne sørgesangen for Saul og hans sønn Jonatan:

  • 1 Sam 14:17
    64%

    17Da sa Saul til folket som var med ham: Tell folket og se hvem som har gått bort fra oss. Og da de hadde talt, så de at Jonathan og våpenbæreren hans ikke var der.

  • 1 Sam 20:39
    64%

    39Gutten visste ingenting om dette, bare Jonatan og David var klar over hva som var avtalt.

  • 1 Sam 14:8
    64%

    8Jonathan sa da: Se, vi vil vise oss for disse mennene.

  • 1 Sam 20:37
    63%

    37Da gutten kom til stedet der pilen lå, ropte Jonatan etter gutten og sa: Er pilen ikke bortenfor deg?

  • 2 Sam 1:25
    63%

    25Hvordan har de store falt i kampen! Jonatan er død på dine høyder.

  • 2 Sam 9:7
    63%

    7David sa til ham: Vær ikke redd, for jeg vil være god mot deg for din far Jonatans skyld, og jeg vil gi deg tilbake alt land som tilhørte Saul; og du skal alltid spise ved mitt bord.