Galaterbrevet 2:6
Men de som syntes å være viktige (hva de enn var, har ingen betydning for meg: Gud ser ikke på menneskers anseelse), de viktigste tilførte meg ingenting nytt.
Men de som syntes å være viktige (hva de enn var, har ingen betydning for meg: Gud ser ikke på menneskers anseelse), de viktigste tilførte meg ingenting nytt.
Men fra dem som ble regnet for å være noe—hva de enn var, betyr ikke noe for meg; Gud gjør ikke forskjell på personer—de som ble regnet for å være noe, hadde ikke noe å legge til for min del.
Men fra dem som ble regnet som noe – hva de enn var før, det er likegyldig for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk – for meg la de som ble regnet som noe, ikke noe til.
Men fra dem som blir regnet for å være noe — hva de før har vært, betyr ikke noe for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk — for min del la de ansette ingenting til.
Men av dem som så ut til å være noe, (hva de enn var, gjør ingen forskjell for meg: Gud tar ikke hensyn til menneskers personer:) for de som så ut til å være noe i møte la ikke noe til meg.
Fra de som blir ansett for å være betydningsfulle (hva de tidligere var, betyr ingenting for meg; Gud tar ikke hensyn til menneskers ansikt), ga de betydningsfulle ikke noe tillegg.
Men de som var ansett som viktige betydde ikke noe for meg; Gud ser ikke på folks utseende. De som ble sett på som viktige, la ikke noe til meg.
Men de som ble ansett som betydningsfulle – hva de var, betyr ingenting for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk – disse la ikke noe til min lære.
Men de som syntes å være noe - hva de nå engang var, det gjør meg ingen forskjell; Gud gjør ikke forskjell på folk - disse som syntes å være noe, la intet til meg.
Men fra dem som virket å være noe – det er ikke viktig for meg hvem de var; Gud tar ikke hensyn til menneskers posisjoner – de betydde ingenting ekstra for meg.
Men fra dem som syntes å være noe – hva de enn var, gjør ingen forskjell for meg; Gud tar ikke hensyn til person – de som syntes å være noe, tilføyde ingenting til meg.
Men de som fremsto med noe – uansett hva det enn måtte bety for meg (for Gud gir ingen person særbehandling) – bidro ikke med noe til meg.
Når det gjelder dem som ble regnet for å være noe (hva de enn var, betyr ingenting for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk) – disse som var ansett la ikke noe til for meg.
Når det gjelder dem som ble regnet for å være noe (hva de enn var, betyr ingenting for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk) – disse som var ansett la ikke noe til for meg.
Fra dem som hadde ry, (hva de enn var, gjør ingen forskjell for meg; Gud gjør ikke forskjell på personer), de med anseelse tilføyde meg ingenting.
Now from those who seemed to be important—whatever they were makes no difference to me; God does not show partiality—those of reputation contributed nothing to me.
Men fra de som ble ansett som noe – hva de engang var, gjør ingen forskjell for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk – de som ble ansett, la ingenting til min forkynnelse.
Men de, som ansaaes for at være Noget, — hvor Meget de vare, vedkommer mig ikke; Gud seer ikke paa Menneskens Person — ja de Anseede lagde Intet til min Lærdom.
But of these who seemed to be somewhat, (whatsoever they were, it maketh no matter to me: God accepteth no man's person:) for they who seemed to be somewhat in conference added nothing to me:
Men fra de som virket å ha en viss posisjon (hvordan de var, gjør ingen forskjell for meg, Gud gjør ikke forskjell på folk), de betydde ingenting nytt for meg.
But from those who seemed to be something (whatever they were, it makes no difference to me: God accepts no man's person), for those who seemed to be something added nothing to me:
But of these who seemed to be somewhat, (whatsoever they were, it maketh no matter to me: God accepteth no man's person:) for they who seemed to be somewhat in conference added nothing to me:
Men fra de som ble ansett for å være viktige (uansett hva de var, gjør det ingen forskjell for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk) - de respekterte ga meg ingenting.
Og fra de som ble ansett som noe - hva de var, spiller ingen rolle for meg, Gud gjør ikke forskjell på folk - de anselige la ikke noe til det jeg forkynner.
Men fra dem som ble ansett for å være noe (hva de enn var, betyr ingenting for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk), de som var ansett, tilføyde ingenting til meg.
But{G1161} from{G575} those who{G3588} were{G1380} reputed to be{G1511} somewhat{G5100} (whatsoever{G3697} {G4218} they were,{G2258} it maketh{G1308} no{G3762} matter{G1308} to me:{G3427} God{G2316} accepteth{G2983} not{G3756} man's{G444} person){G4383} —they,{G1063} I say, who{G3588} were{G1380} of repute imparted{G4323} nothing{G3762} to me:{G1698}
But{G1161} of{G575} these who seemed{G1380}{(G5723)} to be{G1511}{(G5750)} somewhat{G5100},(whatsoever{G3697}{G4218} they were{G2258}{(G5713)}, it maketh{G1308} no{G3762} matter{G1308}{(G5719)} to me{G3427}: God{G2316} accepteth{G2983}{(G5719)} no{G3756} man's{G444} person{G4383}:) for{G1063} they who seemed{G1380}{(G5723)} to be somewhat in conference added{G4323}{(G5639)} nothing{G3762} to me{G1698}:
Of the which seme to be great (what they were in tyme passed it maketh no matter to me: God loketh on no mans person) neverthelesse they which seme great added nothynge to me.
As for the that semed to be greate, what they were in tyme passed, it maketh no matter to me. For God loketh not on the outwarde appearaunce of men. Neuertheles they which semed greate, taught me nothinge:
But by them which seemed to be great, I was not taught (whatsoeuer they were in time passed, I am nothing the better: God accepteth no mans person) for they that are the chiefe, did adde nothing to me aboue that I had.
Of them which seemed to be somewhat (what they were in time passed, it maketh no matter to me, God accepteth no mans person) for they which seemed chiefe, added nothyng to me.
But of these who seemed to be somewhat, (whatsoever they were, it maketh no matter to me: God accepteth no man's person:) for they who seemed [to be somewhat] in conference added nothing to me:
But from those who were reputed to be important (whatever they were, it makes no difference to me; God doesn't show partiality to man)--they, I say, who were respected imparted nothing to me,
And from those who were esteemed to be something -- whatever they were then, it maketh no difference to me -- the face of man God accepteth not, for -- to me those esteemed did add nothing,
But from those who were reputed to be somewhat (whatsoever they were, it maketh no matter to me: God accepteth not man's person)-- they, I say, who were of repute imparted nothing to me:
But from those who were reputed to be somewhat (whatsoever they were, it maketh no matter to me: God accepteth not man's person)--they, I say, who were of repute imparted nothing to me:
But from those who were reputed to be important (whatever they were, it makes no difference to me; God doesn't show partiality to man)--they, I say, who were respected imparted nothing to me,
But from those who were influential(whatever they were makes no difference to me; God shows no favoritism between people)– those influential leaders added nothing to my message.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Tvert imot, da de så at jeg var blitt betrodd forkynnelsen av det gode budskapet til de uomskårne, slik Peter var for de omskårne,
8 (For han som arbeidet i Peter som apostel for de omskårne, virket like mye i meg blant hedningene);
9 Da de forsto den nåde som var gitt meg, og Jakob, Kefas og Johannes, som ble regnet som støtter, ga meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
10 De ønsket bare at vi skulle huske de fattige, noe jeg ivrig hadde for øye.
11 Men da Kefas kom til Antiokia, gikk jeg imot ham ansikt til ansikt, for han sto åpenbart skyldig.
12 Før det kom noen fra Jakob, pleide han å spise sammen med hedningene, men da de kom, trakk han seg tilbake og skilte seg fra dem av frykt for de omskårne.
2 Jeg dro opp etter en åpenbaring, og la frem for dem det gode budskapet jeg forkynte blant hedningene, men privat for dem som hadde et godt navn, for at det arbeidet jeg gjorde, ikke skulle være uten virkning.
3 Men ikke engang Titus, som var med meg, og som var greker, ble tvunget til å bli omskåret.
4 Dette var på grunn av de falske brødrene som ble smuglet inn, som kom for å utforske vår frihet som vi har i Kristus Jesus, for at de kunne gjøre oss til slaver.
5 Vi ga ikke etter for dem, ikke engang et øyeblikk, for at sannheten i det gode budskapet skulle forbli hos dere.
14 Men da jeg så at de ikke levde rett i samsvar med sannheten i det gode budskapet, sa jeg til Kefas foran alle: Hvis du, som er jøde, lever som hedningene og ikke som jødene, hvordan kan du da tvinge hedningene til å leve som jøder?
15 Vi er jøder av fødsel og ikke syndere fra hedningene,
5 For etter min mening er jeg på ingen måte mindre enn de mest kjente apostlene.
17 Hvis da Gud ga dem, da de hadde tro på Herren Jesus Kristus, det samme som han ga oss, hvem var jeg til å motsette meg Gud?
15 Men da Gud, som utvalgte meg fra min mors liv, i sin nåde,
16 Ville åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, rådførte jeg meg ikke med noe menneske,
17 Og jeg dro ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg; men jeg gikk til Arabia, og vendte tilbake til Damaskus.
6 Eller søkte ære fra mennesker, fra dere eller andre, selv om vi kunne ha vært en byrde for dere som Kristi apostler.
6 Mine brødre, det er på grunn av dere at jeg har brukt Apollos og meg selv som eksempler på disse tingene, slik at dere kan forstå at det ikke er lurt å gå lengre enn det som står i de hellige Skriftene, slik at ingen av dere blir opphøyet mot sin bror.
10 Prøver jeg nå å vinne menneskers gunst, eller Guds? Eller søker jeg å tekkes mennesker? Hvis jeg fortsatt ville tekkes mennesker, ville jeg ikke være en Kristi tjener.
11 Fordi jeg sier til dere, mine brødre, at evangeliet jeg forkynte, ikke er av menneskelig opprinnelse.
12 For jeg mottok det ikke fra noe menneske, og det ble heller ikke lært meg; men det kom til meg ved en åpenbaring fra Jesus Kristus.
10 Men ved Guds nåde er jeg det jeg er: og hans nåde som ble gitt til meg har ikke vært forgjeves; for jeg gjorde mer arbeid enn alle dem; ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
11 Om det er jeg som er forkynneren, eller de, dette er vårt ord, og til dette har dere gitt deres tro.
12 Men det jeg gjør, vil jeg fortsette å gjøre, for å nekte dem som leter etter en anledning, så deres stolthet kan bli vist å være som vår.
11 For Gud gjør ikke forskjell på folk.
7 For de dro ut for kjærlighet til navnet, uten å ta imot noe fra hedningene.
21 De sa til ham: «Vi har ikke fått noen brev fra Judea om deg, og ingen av brødrene som har kommet har fortalt eller sagt noe ondt om deg.
22 Og menighetene i Judea som er i Kristus hadde fortsatt ingen kjennskap til mitt ansikt eller person:
5 Hva er da Apollos? Og hva er Paulus? De er kun tjenere som ga dere de gode nyhetene slik Gud ga dem.
3 Men for meg er det en liten ting å bli dømt av dere eller av mennesker; jeg er ikke engang en dommer over meg selv.
2 Selv om jeg ikke er en apostel for andre, er jeg i det minste det for dere. For det at dere er kristne, vitner om at jeg er en apostel.
11 Jeg er blitt tvunget av dere til å bli tåpelig, selv om det var riktig at ros burde ha kommet fra dere: for på ingen måte var jeg mindre enn de fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.
6 For om jeg ønsket å ta ære til meg selv, ville det ikke være tåpelig, for jeg ville si sannheten: men jeg vil ikke, fordi jeg frykter at noen skal se på meg som mer enn det han ser, eller hører fra meg at jeg er.
17 Hvis du regner meg som din venn og bror, ta imot ham som meg selv.
2 Og alle brødrene som er med meg, til menighetene i Galatia:
10 Jeg er trygg i Herren på at dere ikke vil ha noen annen mening; men den som plager dere vil få sin dom, hvem det enn er.
4 Selv om jeg kunne hatt tillit til kjødet: Hvis noen annen mener å ha grunn til tillit til kjødet, har jeg enda mer:
4 Men slik budskapet ble gitt oss med Guds godkjennelse, slik gir vi det ut; ikke for å behage mennesker, men Gud som prøver våre hjerter.
13 For hva er det som gjorde at dere var mindre enn de andre menighetene, bortsett fra i den ene tingen at jeg ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.
8 For selv om jeg skryter av vår autoritet (som Herren har gitt for å bygge dere opp, ikke for å rive dere ned), skal det ikke være en årsak til skam for meg:
17 Dro jeg nytte av dere gjennom noen av dem jeg sendte til dere?
14 Men langt fra at jeg skal rose meg av noe, unntatt i vår Herre Jesu Kristi kors, ved hvilket verden er blitt korsfestet for meg, og jeg for verden.
19 Og ikke bare det, men han ble utpekt av menighetene til å gå med oss i denne nåden av å gi som vi har påtatt oss til Herrens ære og for å vise at vårt sinn var klart:
34 Da sa Peter: Jeg ser virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
22 Er de hebreere? Det er jeg også. Er de av Israels folk? Det er jeg også. Er de Abrahams ætt? Det er jeg også.
6 Apostlene og lederne i menigheten kom sammen og drøftet spørsmålet.
9 Og da jeg var hos dere og trengte noe, lot jeg ingen bli belastet; for brødrene som kom fra Makedonia ga meg alt jeg trengte. I alt har jeg holdt meg fra å være til byrde for dere, og jeg vil fortsette å gjøre det.
12 De som ønsker å se viktig ut i kjøttet, presser dere til å bli omskåret, bare for at de ikke skal bli forfulgt for Kristi kors.
15 Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Når en menneskelig avtale er bekreftet, kan ingen oppheve eller legge noe til den.