Apostlenes gjerninger 10:34
Da sa Peter: Jeg ser virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Da sa Peter: Jeg ser virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Da tok Peter til orde og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Da åpnet Peter sin munn og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk,
Da tok Peter til orde og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk,
Da åpnet Peter sin munn og sa: Sannelig, jeg forstår at Gud ikke er partisk,
Peter åpnet munn og sa: «Sannelig, jeg forstår at Gud ikke gjør forskjell på mennesker.
Så åpnet Peter sin munn og sa: Sannlig, jeg forstår at Gud ikke er partisk:
Peter åpnet munnen og sa: Jeg ser virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Da åpnet Peter munnen og sa: I sannhet forstår jeg at Gud ikke gjør forskjell på folk;
Peter åpnet da sin munn og sa: Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Da åpnet Peter munnen og sa: I sannhet ser jeg at Gud ikke gjør forskjell på folk;
Da åpnet Peter munnen og sa: 'Sannheten er at jeg ser at Gud ikke gjør forskjell på mennesker.'
Peter åpnet da sin munn og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på mennesker,
Peter åpnet da sin munn og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på mennesker,
Da åpnet Peter munnen og sa: Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk,
Then Peter began to speak: 'Now I truly understand that God does not show favoritism,
Peter begynte å tale og sa: 'Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Men Petrus oplod Munden og sagde: Jeg befinder i Sandhed, at Gud anseer ikke Personer;
Then Peter opened his mouth, and said, Of a truth I perceive that God is no respecter of persons:
Da åpnet Peter sin munn og sa: Jeg forstår i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Then Peter opened his mouth, and said, Truly I perceive that God shows no partiality:
Then Peter opened his mouth, and said, Of a truth I perceive that God is no respecter of persons:
Peter åpnet munnen og sa: "Jeg skjønner virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Peter åpnet munnen og sa: 'I sannhet ser jeg at Gud ikke gjør forskjell på folk,
Peter åpnet munnen og sa: Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Then Peter opened his mouth and sayde: Of a trueth I perseave that God is not parciall
Peter opened his mouth, & sayde: Now perceaue I of a trueth, that God hath no respecte of personnes,
Then Peter opened his mouth, and sayd, Of a trueth I perceiue, that God is no accepter of persons.
Then Peter opened his mouth, and said: Of a trueth I perceaue that God hath no regarde of persons:
¶ Then Peter opened [his] mouth, and said, Of a truth I perceive that God is no respecter of persons:
Peter opened his mouth and said, "Truly I perceive that God doesn't show favoritism;
And Peter having opened his mouth, said, `Of a truth, I perceive that God is no respecter of persons,
And Peter opened his mouth and said, Of a truth I perceive that God is no respecter of persons:
And Peter opened his mouth and said, Of a truth I perceive that God is no respecter of persons:
Peter opened his mouth and said, "Truly I perceive that God doesn't show favoritism;
Then Peter started speaking:“I now truly understand that God does not show favoritism in dealing with people,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Men herlighet, ære og fred til alle som gjør det gode, jøden først og så grekeren;
11For Gud gjør ikke forskjell på folk.
35Men i hvert folk er den som frykter ham og gjør rett, til glede for ham.
30Kornelius svarte: For fire dager siden var jeg i min hus og ba ved den niende time; og plutselig sto det en mann i skinnende klær foran meg,
31som sa: Kornelius, din bønn er hørt av Gud, og dine gaver er husket.
32Send derfor til Joppe og be Simon, som også heter Peter, komme til deg; han bor hos Simon, en garver, ved sjøen.
33Jeg sendte da straks etter deg, og du har gjort vel i å komme. Nå er vi alle her foran Gud, klare til å høre alt det Herren har pålagt deg å si.
44Mens Peter talte disse ordene, falt Den Hellige Ånd på alle som hørte ordene.
45De troende jødene som hadde kommet med Peter, ble forundret fordi Den Hellige Ånds gave var blitt utøst selv over hedningene.
46De hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da sa Peter:
47Kan noen nekte å døpe disse som har mottatt Den Hellige Ånd som vi?
7Etter mye diskusjon reiste Peter seg og sa: Mine brødre, dere vet at for lenge siden valgte Gud at hedningene ved min munn skulle høre evangeliet og tro.
8Og Gud, som kjenner hjertene, vitnet for dem ved å gi dem Den Hellige Ånd, slik Han gjorde med oss.
9Han gjorde ingen forskjell på dem og oss, men renset deres hjerter ved tro.
21Peter gikk ned til mennene og sa: Jeg er den dere leter etter; hvorfor er dere kommet?
22De svarte: Kornelius, en kaptein, en rettferdig og gudfryktig mann, respektert av hele det jødiske folk, fikk en beskjed fra Gud gjennom en engel om å sende etter deg for å høre dine ord.
26Men Peter løftet ham opp og sa: Reis deg, jeg er også bare et menneske.
27Og mens han snakket, gikk han inn og så at mange mennesker hadde samlet seg.
28Han sa til dem: Dere vet at det ikke er lov for en jøde å omgås andre folk; men Gud har vist meg at ingen mann skal kalles vanlig eller uren.
13En stemme kom til ham og sa: Kom, Peter; slakt og spis.
14Men Peter sa: Nei, Herre; for jeg har aldri spist noe vanlig eller urent.
15Og stemmen kom til ham en gang til: Det Gud har renset, skal du ikke kalle vanlig.
8Peter, fylt av Den Hellige Ånd, sa til dem: Dere folkets ledere og myndigheter,
3Han så klart i et syn, ved den niende time på dagen, en Herrens engel som kom til ham og sa: Kornelius!
4Han så på ham i frykt og sa: Hva er det, Herre? Og engelen sa til ham: Dine bønner og gaver har nådd opp til Gud, og han har husket dem.
5Send nå menn til Joppe og hent en som heter Simon, også kjent som Peter,
4Men Peter gav dem en redegjørelse i sin helhet og sa til dem,
17Og hvis dere kaller ham Far som uten å gjøre forskjell dømmer hver enkelt etter hans gjerninger, så lev i ærefrykt mens dere er på denne jorden:
8Men jeg sa: Nei, Herre; for ingenting vanhellig eller urent har noensinne kommet inn i min munn.
1Nå hadde apostlene og brødrene i Judea hørt at Guds ord var blitt gitt til hedningene.
19Men Peter og Johannes svarte og sa: Bedøm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud.
17Mens Peter undret seg over betydningen av synet, kom de mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha funnet Simons hus, til porten.
12Og Ånden befalte meg å gå med dem uten å tvile. Og disse seks brødrene kom med meg, og vi gikk inn i den mannens hus.
13Og han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel i sitt hus som sa: Send bud til Jaffa og få Simon, også kalt Peter, til å komme til deg,
14Da reiste Peter seg med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: Jøder og alle som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og lytt til mine ord.
25For uredelighet vil bli straffet som det må, uten hensyn til noens posisjon.
21Det er ikke godt å gjøre forskjell på folk; for en mann vil gjøre galt for et stykke brød.
6Men de som syntes å være viktige (hva de enn var, har ingen betydning for meg: Gud ser ikke på menneskers anseelse), de viktigste tilførte meg ingenting nytt.
7Tvert imot, da de så at jeg var blitt betrodd forkynnelsen av det gode budskapet til de uomskårne, slik Peter var for de omskårne,
19Mens Peter tenkte på synet, sa Ånden til ham: Se, tre menn leter etter deg.
29Er Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også hedningenes? Jo, også hedningenes:
9Men hvis dere gjør forskjell på folk, gjør dere synd, og loven dømmer dere som lovbrytere.
37Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
10Han vil uten tvil rette dere opp, hvis dere har respekt for personer i hemmelighet.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg fra Herodes' hånd og fra alt jødene ventet på.
14Men da jeg så at de ikke levde rett i samsvar med sannheten i det gode budskapet, sa jeg til Kefas foran alle: Hvis du, som er jøde, lever som hedningene og ikke som jødene, hvordan kan du da tvinge hedningene til å leve som jøder?
14Simeon har forklart hvordan Gud først besøkte hedningene for å ta ut et folk for seg.
24Dagen etter nådde de Cæsarea. Kornelius ventet på dem, etter å ha samlet slektningene og nære venner.
19Han som ikke har respekt for herskere, og som ikke gir mer oppmerksomhet til de rike enn de fattige, for de er alle hans henders verk.
1Det var en mann i Cæsarea som het Kornelius, kaptein for den italienske gruppen av hæren.