1 Mosebok 18:30
Da sa han: Må Herren ikke bli sint hvis jeg spør: Hva om det finnes tretti der? Han sa: Jeg vil ikke gjøre det om jeg finner tretti der.
Da sa han: Må Herren ikke bli sint hvis jeg spør: Hva om det finnes tretti der? Han sa: Jeg vil ikke gjøre det om jeg finner tretti der.
Han sa: Å, la ikke Herren bli vred, så skal jeg tale. Kanskje det finnes tretti der. Han sa: Jeg vil ikke gjøre det, dersom jeg finner tretti der.
Han sa: Herre, bli ikke harm, så jeg får tale. Kanskje det finnes tretti der. Han sa: Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.
Han sa: Herre, bli ikke vred, la meg tale. Kanskje finnes det tretti der. Han sa: Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.
Abraham sa: 'Ikke la Herren bli harm, men la meg tale. Hva om det finnes tjue der?' Han sa: 'Jeg vil ikke ødelegge for de tjues skyld.'
Og han sa: Herre, bli ikke vred, og jeg vil tale: Forvent at det er tretti funnet der. Og han sa: Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.
Og han sa til ham: Åh, la ikke Herren bli sint, og jeg vil tale: Kanskje det finnes tretti der. Og han sa: Jeg vil ikke gjøre det, hvis jeg finner tretti der.
Da sa han: Vær så snill, bli ikke sint, Herre, så vil jeg tale: Hva om det finnes tretti der? Og han svarte: Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.
Da sa han: 'Måtte ikke Herren bli vred, så taler jeg videre: Kanskje finnes det tretti der?' Han svarte: 'Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.'
Og han sa: Å, la ikke Herren bli vred, så jeg får tale. Kanskje finnes det tretti der. Og han sa: Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.
Abraham sa videre: «La Herren ikke bli sint, og la meg tale: Hva om det finnes tretti der?» Og han svarte: «Jeg vil ikke ødelegge den om jeg finner tretti.»
Og han sa: Å, la ikke Herren bli vred, så jeg får tale. Kanskje finnes det tretti der. Og han sa: Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.
Da sa han: "Herre, vær ikke vred, men la meg tale. Kanskje finnes det tretti der." Han svarte: "Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der."
Then Abraham said, 'May the Lord not be angry, but let me speak. What if thirty are found there?' He replied, 'I will not do it if I find thirty there.'
Så sa han: 'La ikke Herren bli vred, men jeg vil tale. Kanskje finnes det tretti der.' Han svarte: 'Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.'
Og han sagde: Kjære, Herren blive ikke vred, saa vil jeg tale: Der kunde maaskee findes tredive; og han sagde: Jeg vil ikke gjøre det, om jeg finder der tredive.
And he said unto him, Oh let not the Lord be angry, and I will speak: Peradventure there shall thirty be found there. And he said, I will not do it, if I find thirty there.
Da sa han: Å, la ikke Herren bli vred, men la meg tale: Hva om det er tretti som blir funnet der? Han sa: Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.
And he said to him, Oh let not the Lord be angry, and I will speak; suppose thirty should be found there. And he said, I will not do it if I find thirty there.
And he said unto him, Oh let not the Lord be angry, and I will speak: Peradventure there shall thirty be found there. And he said, I will not do it, if I find thirty there.
Han sa: "Men, la ikke Herren bli vred når jeg taler. Om det finnes tretti der?" Han sa: "Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der."
Da sa han: 'La ikke Herren bli vred, og jeg taler: Kanskje finnes det tretti der?' Og han sa: 'Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti.'
Han sa: La ikke Herren bli sint, men jeg vil tale: Hva om det finnes tretti der? Han sa: Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.
And he said,{H559} Oh{H4994} let not the Lord{H136} be angry,{H2734} and I will speak:{H1696} peradventure there shall thirty{H7970} be found{H4672} there. And he said,{H559} I will not do{H6213} it, if I find{H4672} thirty{H7970} there.
And he said{H559}{(H8799)} unto him, Oh{H4994} let not the Lord{H136} be angry{H2734}{(H8799)}, and I will speak{H1696}{(H8762)}: Peradventure there shall thirty{H7970} be found{H4672}{(H8735)} there. And he said{H559}{(H8799)}, I will not do{H6213}{(H8799)} it, if I find{H4672}{(H8799)} thirty{H7970} there.
And he sayde: O let not my LORde be angrye that I speake. What yf there be foude.xxx. there? And he sayde: I will not do it yf I finde.xxx. there.
Abraham sayde: Oh let not my LORDE be angrie, that I speake yet more. Peradueture there might be thirtie founde therin. And he sayde: Yf I fynde thirtie therin, I will do nothinge vnto them.
Againe he said, Let not my Lord nowe be angry, that I speake, What if thirtie be founde there? Then he saide, I will not doe it, if I finde thirtie there.
He sayde vnto hym agayne: O let not my lord be angry that I speake: What yf there shall thirtie be founde there? And he sayde: I wyll do nothyng yf I fynde thirtie there.
And he said [unto him], Oh let not the Lord be angry, and I will speak: Peradventure there shall thirty be found there. And he said, I will not do [it], if I find thirty there.
He said, "Oh don't let the Lord be angry, and I will speak. What if there are thirty found there?" He said, "I will not do it, if I find thirty there."
And he saith, `Let it not be, I Pray thee, displeasing to the Lord, and I speak: peradventure there are found there thirty?' and He saith, `I do `it' not, if I find there thirty.'
And he said, Oh let not the Lord be angry, and I will speak: peradventure there shall thirty be found there. And he said, I will not do it, if I find thirty there.
And he said, Oh let not the Lord be angry, and I will speak: peradventure there shall thirty be found there. And he said, I will not do it, if I find thirty there.
He said, "Oh don't let the Lord be angry, and I will speak. What if there are thirty found there?" He said, "I will not do it, if I find thirty there."
Then Abraham said,“May the Lord not be angry so that I may speak! What if thirty are found there?” He replied,“I will not do it if I find thirty there.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 Og han sa: Se, jeg har våget å tale til Herren: Hva om det finnes tjue der? Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.
32 Han sa: Må Herren ikke bli sint, og jeg spør denne ene gang til: Hva om det finnes ti der? Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.
33 Og Herren dro sin vei da han var ferdig med å tale med Abraham, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.
20 Og Herren sa: Fordi ropet over Sodom og Gomorra er så stort, og deres synd er så meget ond,
21 vil jeg dra ned og se om de har handlet slik som jeg har hørt, og hvis ikke, vil jeg vite det.
22 Mennene snudde seg bort og dro mot Sodom, men Abraham ble stående for Herren.
23 Da nærmet Abraham seg og sa: Vil du virkelig la rettferdige bli utslettet sammen med de onde?
24 Hva hvis det finnes femti rettferdige i byen, vil du da ødelegge stedet og ikke spare det for de femti?
25 Det være langt fra deg å gjøre som å drepe rettferdige med onde, så rettferdige blir som onde; vil ikke hele jordens dommer gjøre det som er rett?
26 Og Herren sa: Hvis jeg finner femti rettferdige i byen, vil jeg spare hele stedet for deres skyld.
27 Abraham svarte: Se, jeg som er bare støv, har dristet meg til å tale til Herren.
28 Hva hvis det mangler fem av de femti rettferdige? Vil du da ødelegge hele byen for fems skyld? Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den om jeg finner førtifem der.
29 Og igjen fortsatte han: Hva om det finnes førti der? Han sa: Jeg vil ikke gjøre det for de førtis skyld.
17 Da de hadde ført dem utenfor, sa en av dem: Røm for livet, se ikke tilbake og opphold deg ikke i lavlandet; flykt til fjellene, ellers blir du ødelagt.
18 Lot sa til dem: Å nei, min Herre!
19 Se, din tjener har funnet nåde for dine øyne, og du har stor barmhjertighet ved å redde mitt liv, men jeg kan ikke flykte til fjellene uten at ulykken tar meg, og jeg dør.
20 Se, denne byen er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg slippe dit - en liten by, er den ikke? -, så jeg kan berge livet.
21 Han svarte: Se, jeg innvilger deg også dette, at jeg ikke skal ødelegge byen du taler om.
2 Da han løftet opp blikket, så han tre menn foran seg. Da han så dem, skyndte han seg til dem fra døråpningen og bøyde seg til jorden.
3 Han sa: Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke bort fra din tjener.
17 Og Herren sa: Skal jeg skjule for Abraham hva jeg har tenkt å gjøre?
9 Hvem vet, kanskje Gud vil omvende seg og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne?
10 Og Gud så hva de gjorde, hvordan de vendte om fra sin onde ferd; og Gud ombestemte seg angående den straffen han hadde sagt han ville gi dem, og han gjorde det ikke.
17 Så han sa til ham: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, gi meg et tegn på at det er du som taler til meg.
30 Og jeg søkte etter en mann blant dem som ville bygge opp muren og ta sin plass i åpningen foran meg for landet, så jeg ikke skulle sende ødeleggelse over det: men det var ingen.
7 Han sa: Brødre, dere må ikke gjøre noe ondt.
3 Så ombestemte Herren seg angående dette og sa: Det skal ikke skje.
18 For at Herren ikke skal se det, og det kan være ondt i hans øyne, og hans vrede kan vende seg bort fra ham.
14 Da angret Herren det onde han hadde sagt han ville gjøre mot sitt folk.
3 Og Herren sa: Min ånd skal ikke forbli i mennesket for alltid, for det er av kjøtt; derfor skal hans levetid være hundre og tjue år.
13 Men Jacob sa: Min herre kan se at barna er små, og det er unge dyr blant buskapen og hjordene mine; en dag med for hardt driv vil ødelegge hele flokken.
12 Og han sa: Herre, min herre Abrahams Gud, la det gå godt for meg i dag, og vis nåde mot min herre Abraham.
3 Kanskje de vil lytte, og hver mann vil vende seg fra sin onde vei, så jeg kan ombestemme meg om å sende ulykke over dem for deres onde gjerninger.
7 Hvis han sier: Det er greit, da kan jeg være trygg. Men hvis han blir sint, så vet du at han har onde tanker mot meg.
39 Og jeg sa til min herre: Hva om kvinnen ikke vil komme med meg?
28 Han så utover Sodoma og Gomorra og hele lavlandet og så røyken fra landet stige opp som røyken fra en ovn.
10 Hvis det gjør det som er ondt i mine øyne, ved å ikke høre på mine ord, da vil jeg omgjøre det gode jeg hadde tenkt å gjøre for dem.
4 Og Herren sa: Har du noen rett til å være sint?
39 Da sa Gideon til Gud: Vær ikke vred på meg hvis jeg taler bare denne gang: la meg gjøre en ny prøve med fåreskinnet; la fåreskinnet nå være tørt mens jorden er dekket av dugg.
49 Og nå, si om dere vil gjøre hva som er godt og rett for min herre eller ikke, slik at det er klart for meg hva jeg skal gjøre.
34 For hvordan kan jeg dra tilbake til min far uten gutten og se det onde som vil komme over min far?
18 Så nærmet Juda seg ham og sa: Hør på en tjeners ord, min herre, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som Farao for oss.
10 Så la meg være, slik at min vrede kan brenne mot dem; jeg vil utrydde dem og gjøre deg til et stort folk.
20 Hvordan kan han vite om mitt ønske om å tale med ham? eller har noen noen gang sagt, Må ødeleggelse komme over meg?
31 Og Laban sa: Hva skal jeg gi deg? Og Jakob sa: Ikke gi meg noe; men hvis du vil gjøre dette for meg, skal jeg fortsette å ta vare på flokken din.
8 Hvis da det folket, jeg talte om, vender om fra sin ondskap, vil jeg omgjøre min plan om ulykke mot dem.
2 Og han ba til Herren og sa: Å, Herre, var ikke dette hva jeg sa da jeg fortsatt var i mitt eget land? Dette er grunnen til at jeg flyktet til Tarsis: for jeg visste at du er en kjærlig Gud, full av medfølelse, sen til å bli sint og stor i barmhjertighet, og klar til å vende deg bort fra din hensikt om ondskap.
20 Dere skal si videre, Jakob, din tjener, kommer etter oss. For han tenkte: Jeg vil formilde ham med den gaven som går foran meg, og deretter vil jeg møte ham. Kanskje vil han ta vel imot meg.