1 Mosebok 2:7
Og Herren Gud formet mennesket av jordens støv, og blåste livets ånde inn i nesen hans: og mennesket ble en levende sjel.
Og Herren Gud formet mennesket av jordens støv, og blåste livets ånde inn i nesen hans: og mennesket ble en levende sjel.
Så formet Herren Gud mennesket av jordens støv og blåste livets ånde inn i hans nesebor; og mennesket ble en levende sjel.
Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden og blåste livets ånde i hans nesebor. Slik ble mennesket en levende skapning.
Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden og blåste livspust inn i nesen hans; og mennesket ble en levende skapning.
Så formet Herren Gud mennesket av jordens støv og blåste livets pust inn i neseborene hans, og mennesket ble en levende sjel.
Og Herren Gud formet mennesket av jordens støv, og blåste livets pust i hans nesebor, og mennesket ble en levende sjel.
Og Gud pustet livets ånd inn i neseborene hans, og mennesket ble en levende skapning.
Og Herren Gud formet mennesket av støv fra jorden og blåste livets ånde i nesen hans; og mennesket ble en levende sjel.
Herren Gud formet mennesket av støv fra jorden, og blåste livets pust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning.
Og Herren Gud formet mennesket av støv fra jorden og blåste livets pust inn i hans nesebor, og mennesket ble en levende sjel.
Og HERRENS Gud formet mennesket av jordstøv, og blåste livets ånde inn i hans nese; og mennesket ble til en levende sjel.
Og Herren Gud formet mennesket av støv fra jorden og blåste livets pust inn i hans nesebor, og mennesket ble en levende sjel.
Da formet Herren Gud mennesket av jordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble en levende skapning.
Then the LORD God formed the man from the dust of the ground, breathed into his nostrils the breath of life, and the man became a living being.
Så formet Herren Gud mennesket av jordens støv og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende skapning.
Og Gud Herren havde dannet Mennesket (af) Støv, af Jorden, og blæst Livets Aande i hans Næse; og Mennesket blev til en levende Sjæl.
And the LORD God formed man of the dust of the ground, and breathed into his nostrils the breath of life; and man became a living soul.
Og Herren Gud formet mennesket av jordens støv og blåste livets pust inn i hans nesebor, og mennesket ble en levende sjel.
And the LORD God formed man from the dust of the ground, and breathed into his nostrils the breath of life; and man became a living soul.
And the LORD God formed man of the dust of the ground, and breathed into his nostrils the breath of life; and man became a living soul.
Herren Gud formet mennesket av jordens støv og blåste livets pust inn i neseborene hans; og mennesket ble en levende sjel.
Og Herren Gud formet mennesket av støv fra jorden og blåste livets pust inn i neseborene hans, og mennesket ble til en levende sjel.
Og Herren Gud formet mennesket av jordens støv og blåste livets ånde i hans nesebor; og mennesket ble en levende sjel.
And Jehovah{H3068} God{H430} formed{H3335} man{H120} of the dust{H6083} of{H4480} the ground,{H127} and breathed{H5301} into his nostrils{H639} the breath{H5397} of life;{H2416} and man{H120} became a living{H2416} soul.{H5315}
And the LORD{H3068} God{H430} formed{H3335}{(H8799)} man{H120} of the dust{H6083} of{H4480} the ground{H127}, and breathed{H5301}{(H8799)} into his nostrils{H639} the breath{H5397} of life{H2416}; and man{H120} became a living{H2416} soul{H5315}.
Then the LORde God shope man even of the moulde of the erth and brethed into his face the breth of lyfe. So man was made a lyvynge soule.
And ye LORDE God shope man eue of the moulde of the earth, & brethed in to his face ye breth of life. And so was man made a lyuynge soule.
The Lord God also made the man of the dust of the grounde, and breathed in his face breath of life, and the man was a liuing soule.
The Lorde God also dyd shape man, euen dust fro of the grounde, & breathed into his nosethrylles the breath of lyfe, and man was a lyuyng soule.
And the LORD God formed man [of] the dust of the ground, and breathed into his nostrils the breath of life; and man became a living soul.
Yahweh God formed man from the dust of the ground, and breathed into his nostrils the breath of life; and man became a living soul.
And Jehovah God formeth the man -- dust from the ground, and breatheth into his nostrils breath of life, and the man becometh a living creature.
And Jehovah God formed man of the dust of the ground, and breathed into his nostrils the breath of life; and man became a living soul.
And Jehovah God formed man of the dust of the ground, and breathed into his nostrils the breath of life; and man became a living soul.
Yahweh God formed man from the dust of the ground, and breathed into his nostrils the breath of life; and man became a living soul.
The LORD God formed the man from the soil of the ground and breathed into his nostrils the breath of life, and the man became a living being.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Og Herren Gud sa: Det er ikke godt for mannen å være alene: jeg vil lage en hjelper som passer for ham.
19 Og av jorden formet Herren Gud alle markens dyr og alle himmelens fugler, og førte dem til mannen for å se hvilke navn han ville gi dem: og hva enn han kalte hver levende skapning, det ble navnet dens.
20 Og mannen ga navn til alt kveg, til fuglene under himmelen og til alle markens dyr; men Adam hadde ingen hjelper som var lik ham.
21 Og Herren Gud lot en dyp søvn komme over mannen, og mens han sov, tok han en av benene fra siden hans og lukket kjøttet igjen på dets sted.
22 Og benet Herren Gud hadde tatt fra mannen, gjorde han til en kvinne og førte henne til mannen.
23 Og mannen sa: Dette er nå ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt: la henne kalles kvinne, fordi hun ble tatt ut av mannen.
24 Derfor skal en mann forlate sin far og mor og holde seg til sin hustru; og de skal være ett kjød.
8 Og Herren Gud plantet en hage øst i Eden; og der satte han mannen som han hadde formet.
9 Og av jorden fikk Herren hvert tre til å vokse opp, gledelig for øyet og godt for mat; og midt i hagen var livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.
4 Dette er slektshistorien til himmelen og jorden da de ble skapt.
5 Den dagen da Herren Gud laget jord og himmel var det ingen markvekster på jorden, og ingen gress hadde spiret opp, for Herren Gud hadde ikke sendt regn på jorden og det var ingen mennesker til å arbeide på den.
6 Men en tåke steg opp fra jorden og vannet hele landets overflate.
26 Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. De skal råde over fisken i havet, fuglene under himmelen, kveget, hele jorden og alle krype som myldrer på jorden.»
27 Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det; som mann og kvinne skapte han dem.
28 Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare, bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Råd over fisken i havet, fuglene under himmelen og alle levende skapninger som kryper på jorden.»
1 Dette er boken om slektshistorien til Adam. På den dagen Gud skapte mennesket, skapte han det i Guds bilde;
2 Han skapte dem som mann og kvinne, gav dem navnet Menneske, og velsignet dem den dagen de ble skapt.
15 Og Herren Gud tok mannen og satte ham i Edens hage for å arbeide med den og ta vare på den.
45 Og så er det sagt, Den første mannen Adam var en levende sjel. Den siste Adam er en livgivende ånd.
19 Med svette skal du spise ditt brød inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du bli.
20 Mannen kalte sin hustru Eva, fordi hun ble mor til alle som lever.
5 Så sier Herren Gud til disse benene: Se, jeg vil la ånd komme i dere, så dere skal bli levende.
6 Jeg vil legge sener på dere og la kjøtt komme på dere og dekke dere med hud og gi dere ånd, så dere blir levende, og dere skal vite at jeg er Herren.
7 Og støvet vender tilbake til jorden som det var, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.
10 I hans hånd er sjelen til alle levende skapninger, og alle menneskers livspust.
22 Og Herren Gud sa: Se, mannen har blitt som en av oss ved å kjenne godt og ondt. Nå må han ikke rekke ut hånden og også ta av livets tre og spise og leve evig.
23 Så sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke jorden han var tatt av.
4 Guds ånd har skapt meg, og alle tings herskers ånde gir meg liv.
47 Den første mannen er fra jorden, og av jorden: den andre mannen er fra himmelen.
22 Slutt med å stole på mennesker, som bare har en pust i nesen, for hvor mye er de verdt?
8 Og jeg så at det var sener og kjøtt på dem, og huden dekket dem, men det var ingen ånd i dem.
9 Så sa han til meg: Profetér til vinden, profetér, menneskesønn, og si til vinden: Så sier Herren Gud: Kom fra de fire vindretninger, ånd, og blås på disse drepte, så de blir levende.
10 Så profeterte jeg som han befalte meg, og ånden kom i dem, og de ble levende og reiste seg opp på sine føtter, en meget stor hær.
1 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
2 Jorden var øde og uten form, og mørke lå over dypet, og Guds Ånd svevde over vannene.
14 Hvis han fikk sin ånd til å vende tilbake til seg, og tok sin pust tilbake igjen,
15 Ville alt kjøtt komme til en ende sammen, og mennesket ville vende tilbake til støvet.
22 Alt på tørt land, som hadde livets pust i seg, døde.
24 Gud sa: «La jorden gi liv til alle slags levende skapninger, husdyr, krypdyr og vilde dyr etter sitt slag,» og slik ble det.
29 Når du skjuler ditt ansikt, blir de urolige; når du tar bort deres pust, dør de og vender tilbake til støvet.
30 Når du sender ut din Ånd, blir de til; du fornyer jordens overflate.
5 Gud Herren, han som skapte himlene og strakte dem ut; som bredde ut jorden og dens avkastning; han som gir pust til folket på den, og liv til dem som ferdes på den, sier:
21 Hvem vet om menneskets ånd stiger opp til himmelen, eller om dyrets ånd går ned i jorden?
3 (For all min ånde er ennå i meg, og Guds ånd er mitt liv;)
8 Men sant å si, er det ånden i mennesker, selv Den Allmektiges pust, som gir dem kunnskap.
1 Herrens ord om Israel. Herren som har strukket ut himmelen og lagt jordens fundamenter og formet menneskets ånd i ham, har sagt: