Dommernes bok 3:20
Så gikk Ehud inn til ham mens han satt alene i sitt sommerhus. Og Ehud sa: «Jeg har et budskap fra Gud til deg.» Da reiste han seg fra setet.
Så gikk Ehud inn til ham mens han satt alene i sitt sommerhus. Og Ehud sa: «Jeg har et budskap fra Gud til deg.» Da reiste han seg fra setet.
Ehud kom til ham mens han satt i sitt svalkammer, som han hadde for seg selv alene. Ehud sa: Jeg har et budskap fra Gud til deg. Da reiste han seg fra setet.
Ehud kom inn til ham der han satt alene i den øvre svalestuen som han hadde. Ehud sa: Jeg har et ord fra Gud til deg. Da reiste han seg fra tronen.
Ehud kom inn til ham. Han satt da alene i den svale øvre salen som han hadde for seg selv. Ehud sa: «Jeg har et ord fra Gud til deg.» Da reiste han seg fra tronen.
Ehud gikk inn til ham der han satt alene i det kjølige rommet. Ehud sa: 'Jeg har et budskap fra Gud til deg.' Da reiste kongen seg fra stolen.
Ehud kom til ham mens han satt i den kjølige salongen som han hadde for seg selv. Ehud sa: «Jeg har et budskap fra Gud til deg.» Så reiste han seg fra setet.
Og Ehud kom til ham; han satt i en sommerstue som han hadde for seg selv. Og Ehud sa: Jeg har et budskap fra Gud til deg. Da reiste han seg fra stolen.
Ehud kom til ham der han satt alene i den kjølige salen, og sa: «Jeg har et Guds budskap til deg.» Da reiste han seg fra tronen.
Ehud kom til ham mens han satt alene i det kjølige loftsrommet, og sa: "Jeg har et ord fra Gud til deg." Da reiste kongen seg fra sitt sete.
Ehud kom til ham mens han satt alene i sin kjølige kammer. Ehud sa: «Jeg har et budskap fra Gud til deg.» Da reiste kongen seg opp.
Ehud gikk bort til ham, og han satt i en sommerloge han hadde for seg selv. Da sa Ehud: «Jeg har en beskjed fra Gud til deg.» Og kongen reiste seg fra sin plass.
Ehud kom til ham mens han satt alene i sin kjølige kammer. Ehud sa: «Jeg har et budskap fra Gud til deg.» Da reiste kongen seg opp.
Ehud kom fram til ham mens han satt alene i sin kjølige øvre sal og sa: 'Jeg har et ord fra Gud til deg.' Da reiste han seg fra sin trone.
Ehud then approached him while he was sitting alone in the upper room of his palace, a room designed to stay cool. Ehud said, 'I have a word from God for you.' As the king rose from his seat,
Ehud kom til ham mens han satt alene i den kjølige takkammeret, og Ehud sa: 'Jeg har et ord fra Gud til deg.' Og han reiste seg opp fra stolen.
Og Ehud kom ind til ham, og han sad i Sommersalen, som han havde, alene, og Ehud sagde: Jeg har Guds Ord til dig; da stod han op af Thronen.
And Ehud came unto him; and he was sitting in a summer parlour, which he had for himself alone. And Ehud said, I have a message from God unto thee. And he arose out of his seat.
Ehud kom til ham mens han satt alene i det svale kammeret sitt. Ehud sa: «Jeg har et budskap fra Gud til deg.» Da reiste han seg opp fra setet.
And Ehud came to him; and he was sitting in a summer chamber, which he had for himself alone. And Ehud said, I have a message from God for you. And he arose out of his seat.
And Ehud came unto him; and he was sitting in a summer parlour, which he had for himself alone. And Ehud said, I have a message from God unto thee. And he arose out of his seat.
Ehud gikk inn til ham; han satt alene for seg selv i det kjølige kammeret. Ehud sa: Jeg har et budskap fra Gud til deg. Han reiste seg fra setet.
Ehud kom da til ham mens han satt alene i det svale rommet på taket, og Ehud sa, 'Jeg har et gudsord til deg.' Da reiste han seg fra sin trone.
Ehud kom da nær til ham mens han satt i den svale kammersalen alene. Ehud sa: Jeg har et budskap fra Gud til deg. Da reiste disse seg fra setet.
And Ehud{H164} came{H935} unto him; and he was sitting{H3427} by himself alone in the cool{H4747} upper room.{H5944} And Ehud{H164} said,{H559} I have a message{H1697} from God{H430} unto thee. And he arose{H6965} out of his seat.{H3678}
And Ehud{H164} came{H935}{(H8804)} unto him; and he was sitting{H3427}{(H8802)} in a summer{H4747} parlour{H5944}, which he had for himself alone. And Ehud{H164} said{H559}{(H8799)}, I have a message{H1697} from God{H430} unto thee. And he arose{H6965}{(H8799)} out of his seat{H3678}.
And Ehud came in vnto him. He sat in a syled Sommer perler, which was for him selfe alone. And Ehud saide: I haue somwhat to saye vnto the of God. The rose he vp fro his seate.
Then Ehud came vnto him. (and he sate alone in a sommer parler, which he had) and Ehud said, I haue a message vnto thee from God. Then he arose out of his throne,
And Ahud came vnto him, and in a sommer parler whiche he had, sate he him selfe alone: and Ahud sayd, I haue a message vnto thee from God. And he arose out of his seate.
And Ehud came unto him; and he was sitting in a summer parlour, which he had for himself alone. And Ehud said, I have a message from God unto thee. And he arose out of [his] seat.
Ehud came to him; and he was sitting by himself alone in the cool upper room. Ehud said, I have a message from God to you. He arose out of his seat.
And Ehud hath come unto him, and he is sitting in the upper chamber of the wall which he hath for himself, and Ehud saith, `A word of God I have unto thee;' and he riseth from off the throne;
And Ehud came unto him; and he was sitting by himself alone in the cool upper room. And Ehud said, I have a message from God unto thee. And he arose out of his seat.
And Ehud came unto him; and he was sitting by himself alone in the cool upper room. And Ehud said, I have a message from God unto thee. And he arose out of his seat.
Ehud came to him; and he was sitting by himself alone in the cool upper room. Ehud said, "I have a message from God to you." He arose out of his seat.
When Ehud approached him, he was sitting in his well-ventilated upper room all by himself. Ehud said,“I have a message from God for you.” When Eglon rose up from his seat,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Ehud rakte ut venstre hånd, trakk sverdet fra sin høyre side, og stakk det i magen hans.
22 Skaftet fulgte etter bladet, og fettet lukket seg over bladet, for han trakk ikke sverdet ut av magen. Og han gikk ut i ...
23 Ehud gikk ut i den overdekkede gangen og stengte dørene til sommerhuset etter seg og låste dem.
24 Da han var gått, kom kongens tjenere og så at dørene til sommerhuset var låst, og de sa: «Kanskje han har behov inne i sommerhuset.»
25 De ventet lenge, men da han ikke åpnet dørene, tok de nøkkelen og åpnet, og så at deres herre lå død på gulvet.
26 Men Ehud hadde unnsluppet mens de ventet og gått forbi steinbilder og kommet til Seirah.
27 Da han kom dit, blåste han i hornet i Efraims fjellområder, og Israels barn dro ned med ham fra fjellene, og han ledet dem.
13 Eglon samlet ammonittene og amalekittene, og de dro ut og beseiret Israel og tok Palmebyen.
14 Israels barn tjente Eglon, moabittenes konge, i atten år.
15 Så ropte Israels barn til Herren, og han ga dem en frelser, Ehud, sønn av Gera, benjaminitten, en mann med venstrehånd, og Israels barn sendte en gave ved ham til Eglon, moabittenes konge.
16 Ehud laget seg et tveegget sverd, en alen langt, som han festet ved høyre side under kappen.
17 Han bragte gaven til Eglon, moabittenes konge, som var en svært fet mann.
18 Etter å ha overrakt gaven, sendte han bort folket som hadde fulgt med gaven.
19 Men han selv vendte tilbake fra steinbildene ved Gilgal og sa: «Jeg har noe å si deg i hemmelighet, konge.» Og han sa: «Vær stille.» Da gikk alle som ventet på ham, ut.
31 Han sa: Måtte Gud straffe meg hardt om Elisas hode forblir på hans skuldre i dag.
32 Elisa satt i sitt hus, og de eldste satt sammen med ham. Og før kongen nådde frem, sa han til dem: Ser dere hvordan denne morderiske mannen har sendt noen for å ta mitt liv?
20 Og han sa til henne: Stå ved døren til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: Er det noen her, svar nei.
2 Jeg vil nå ham når han er trøtt og svak, og få ham til å frykte. Alle som er med ham vil flykte, og jeg vil bare angripe kongen.
12 En av dem sa: Ingen, herre konge. Men profeten Elisa i Israel gir Israels konge nyheter om hva du sier selv i ditt soverom.
6 De svarte: Vi møtte en mann som sa: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham, Herren sier: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å spørre Baal-zebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stige ned fra sengen du har gått opp i, men døden vil komme til deg.
10 La oss lage et lite rom for ham på taket, med seng, bord, stol og lampe, så han kan bo der når han kommer til oss.»
11 En dag da han kom dit, gikk han opp og hvilte i dette rommet.
9 Så sa han til meg: Kom her og ta livet av meg, for dødens smerte har grepet meg, men livet er fortsatt sterkt i meg.
10 Så jeg sto over ham og ga ham dødsstøtet, for jeg var sikker på at han ikke ville overleve sitt fall. Jeg tok kronen fra hodet hans og armbåndet fra armen, og jeg har dem her til min herre.
16 Og han sa til ham: Dette er Herrens ord: Fordi du sendte menn for å spørre Baal-zebub, guden i Ekron, skal du aldri mer stige ned fra sengen du har gått opp i, men døden vil komme til deg.
25 Kongen satt på sin vanlige plass ved veggen, og Jonatan sto, mens Abner satt ved Sauls side, men Davids plass var tom.
7 Og kongen i sin vrede reiste seg fra måltidet og gikk ut i hagen. Haman reiste seg for å be om sitt liv til dronning Ester, for han så at kongen hadde onde hensikter mot ham.
8 Så kom kongen tilbake fra hagen til rommet hvor de hadde drukket; og Haman lå på setet der Ester var. Da sa kongen: Vil han bruke makt mot dronningen foran mine øyne i mitt eget hus? Og mens ordene var på kongens lepper, dekket de Hamans ansikt.
30 Kongen sa: Stå til side og bli her. Så trådte han til side og ble stående.
18 Jael gikk ut for å møte Sisera og sa til ham: Kom inn, min herre, kom inn til meg uten frykt. Så gikk han inn til hennes telt, og hun dekket ham med et teppe.
1 Og Israels barn gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne da Ehud var død.
15 Det er min frykt for folket som har fått meg til å si disse ordene til min herre kongen. Din tjener tenkte: Jeg vil legge saken min fram for kongen, kanskje han vil gjøre som jeg ber.
16 Kongen vil lytte og frelse sin tjener fra hånden til den som vil ødelegge meg og min sønn, og dermed bevare arven fra Gud.
4 Kongen sa: Hvem er i det ytre rommet? Nå hadde Haman kommet inn i det ytre rommet for å få kongens tillatelse til å henge Mordekai på pælen som han hadde gjort klar for ham.
5 Kongens tjenere sa til ham: Haman står og venter i det ytre rommet. Og kongen sa: La ham komme inn.
32 Jehu så opp mot vinduet og ropte: Hvem er på min side? Hvem? To eller tre hoffmenn så ut vinduet.
11 Se, i dag har du sett hvordan Herren ga deg i mine hender i hulens dyp: og noen ville at jeg skulle drepe deg, men jeg hadde medlidenhet med deg: for jeg sa, Aldri vil jeg løfte hånden mot min herre, Herrens salvede.
4 Og på veien kom han til et sted der sauer ble holdt, hvor det var en hule i fjellet. Saul gikk inn der for å dekke sine behov. Nå var David og mennene hans dypt inne i hulen.
21 Så sendte kongen Jehudi for å hente boken, og han tok den fra rommet til Elisjama skriveren. Og Jehudi leste den høyt for kongen og alle lederne som sto ved kongens side.
3 Da han ble sterk i riket, tok han livet av mennene som hadde drept kongen, hans far.
7 Da de kom inn i huset, lå Isjbosjet utstrakt på sengen i sitt sovekammer; de angrep ham og drepte ham, kuttet av hodet hans, tok det med og dro av sted på veien gjennom Araba hele natten.
7 Reis deg nå, gå ut og si noen gode ord til dine tjenere; for jeg sverger ved Herren, at hvis du ikke går ut, vil ingen bli hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn all den ulykken som har rammet deg fra din ungdom.
8 Kongen reiste seg og satte seg ved byporten. Folk fikk beskjed om at kongen satt i det offentlige rommet, og alle folkene kom for å møte kongen. Nå hadde alle Israels menn flyktet til sine telt.
27 Da Akasja, Judas konge, så dette, flyktet han mot hagehuset. Jehu fulgte etter og sa: Drep ham også. De såret ham i vognen, på oppstigningen til Gur ved Ibleam, og han flyktet til Megiddo og døde der.
17 Kongen satte kapteinen, som han støtte seg på, til å ha kontroll ved byporten; men folket trampet ham ihjel der, slik mannen fra Gud hadde sagt da kongen kom ned til ham.
10 Jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var sperret inne; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la dørene være lukket, for de vil komme for å drepe deg; virkelig, om natten vil de komme for å drepe deg.
15 Herren, hærskarenes Herre, sier: Gå til denne personen i autoritet, Shebna, som er over huset; som har gjort seg selv et hvilested høyt oppe, og hugg ut et sted for seg selv i berget, og si:
15 David kalte på en av sine unge menn og sa: Gå nær og ta livet av ham. Og han slo ham i hjel.
12 Så dro han og reiste til Samaria. Og på veien var han ved gjeterens samlingssted,
6 En stemme inne fra huset talte til meg, og mannen sto ved siden av meg.