1 Mosebok 43:20
og sa: "Herre, vi kom virkelig ned første gangen for å kjøpe mat.
og sa: "Herre, vi kom virkelig ned første gangen for å kjøpe mat.
og sa: Hør, herre, vi kom første gang for å kjøpe mat.
De sa: Hør, herre! Vi dro virkelig ned første gang for å kjøpe mat.
De sa: Unnskyld, herre! Vi dro ned hit første gang for å kjøpe mat.
De sa: 'Unnskyld oss, herre, vi kom ned første gang for å kjøpe mat.
og sa: Herre, vi kom ned første gangen for å kjøpe mat,
Og sa: "Å, herre, vi kom ned første gangen for å kjøpe mat:"
Mens vi var på herberge og åpnet sekkene våre, oppdaget vi at hver manns penger lå på toppen av sekken, våre egne penger fullvektige. Så vi har brakt dem tilbake med oss.
De sa: Unnskyld oss, herre, vi kom for å kjøpe mat tidligere.
Og sa: Herre, vi kom hit første gangen for å kjøpe mat.
Og de sa: 'Herre, vi kom faktisk ned for første gang for å kjøpe mat.'
Og sa: Herre, vi kom hit første gangen for å kjøpe mat.
De sa: «Herre, vi kom første gang for å kjøpe mat.
They said, "Please, my lord, we came down here before to buy food.
"Unnskyld, herre," sa de. "Vi kom hit første gang for å kjøpe mat.
Og det skede, der vi kom i Herberget og oplode vore Poser, see, da havde hver sine Penge oven i sin Pose, vore Penge med deres Vægt; derfor have vi ført dem med os igjen.
And said, O sir, we came indeed down at the first time to buy food:
og sa: Herre, vi kom faktisk ned første gang for å kjøpe mat,
And said, O sir, we indeed came down the first time to buy food:
And said, O sir, we came indeed down at the first time to buy food:
De sa: «Herre, vi kom virkelig ned første gang for å kjøpe mat.
og sa: Å, herre, vi kom virkelig ned første gang for å kjøpe mat.
Da vi kom til hvilestedet vårt, åpnet vi sekkene våre, og da så vi at hver manns penger lå øverst i sekken, alle pengene i full vekt, og vi har dem med oss for å gi dem tilbake.
and said,{H559} Oh,{H994} my lord,{H113} we came indeed{H3381} down{H3381} at the first time{H8462} to buy{H7666} food:{H400}
And said{H559}{(H8799)}, O{H994} sir{H113}, we came indeed{H3381}{(H8800)} down{H3381}{(H8804)} at the first time{H8462} to buy{H7666}{(H8800)} food{H400}:
and sayde: Sir we came hither at the first tyme to bye food
and sayde: Syr, we came downe at the first to bye foode,
And said, Oh syr, we came in deede down hither at the first time to bye foode,
And sayde: oh sir, we came downe hyther at the fyrst tyme to bye foode.
And said, O sir, we came indeed down at the first time to buy food:
and say, `O, my lord, we really come down at the commencement to buy food;
and said, Oh, my lord, we came indeed down at the first time to buy food:
and said, Oh, my lord, we came indeed down at the first time to buy food:
And when we came to our night's resting-place, on opening our bags we saw that every man's money was in the mouth of his bag, all our money in full weight: and we have it with us to give it back;
and said, "Oh, my lord, we indeed came down the first time to buy food.
They said,“My lord, we did indeed come down the first time to buy food.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 De sa til ham: "Nei, herre, men dine tjenere har kommet for å kjøpe mat.
21 Da vi kom til herberget og åpnet sekkene våre, fant vi hver manns penger i sekkens åpning, våre penger i full vekt. Vi har tatt dem med tilbake i hånden vår.
22 Vi har også tatt med oss andre penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene våre i sekkene."
23 Han sa: "Fred være med dere. Vær ikke redde. Deres Gud og deres fars Gud har gitt dere skatt i sekkene deres. Jeg har mottatt pengene deres." Han førte Simeon ut til dem.
24 Mannen førte mennene inn i Josefs hus, ga dem vann, og de vasket føttene. Han ga fôr til eslene deres.
25 De gjorde klar gaven til Josef, som skulle komme ved middagstid, for de hadde hørt at de skulle spise der.
26 Da Josef kom hjem, brakte de ham gaven de hadde med seg inn i huset, og bøyde seg ned for ham til jorden.
17 Mannen gjorde som Josef hadde befalt, og førte mennene til Josefs hus.
18 Mennene var redde, for de ble ført til Josefs hus. De sa: "Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre første gangen, at vi blir ført inn, så han kan finne på noe mot oss, angripe oss, og gjøre oss til slaver, sammen med eslene våre."
19 De nærmet seg forvalteren i Josefs hus og talte til ham ved inngangen til huset,
1 Hungersnøden var alvorlig i landet.
2 Da de hadde spist opp kornet de hadde tatt med fra Egypt, sa faren deres til dem: "Gå igjen, og kjøp litt mer mat til oss."
3 Judah svarte ham: "Mannen advarte oss høytidelig og sa: 'Dere får ikke se ansiktet mitt uten at broren deres er med dere.'
4 Hvis du sender vår bror med oss, vil vi dra ned og kjøpe mat til deg.
23 Du sa til dine tjenere: 'Hvis ikke deres yngste bror kommer ned med dere, skal dere ikke se mitt ansikt mer.'
24 Da vi kom opp til din tjener, vår far, fortalte vi ham hva min herre hadde sagt.
25 Vår far sa: 'Gå igjen, kjøp litt mat til oss.'
26 Vi sa: 'Vi kan ikke dra ned. Hvis vår yngste bror er med oss, vil vi dra ned; for vi kan ikke se mannens ansikt uten at vår yngste bror er med oss.'
2 Han sa: "Se, jeg har hørt at det er korn i Egypt. Dra ned dit og kjøp for oss derfra, så vi kan leve og ikke dø."
3 Josefs ti brødre dro ned for å kjøpe korn fra Egypt.
7 De sa til ham: "Hvorfor taler min herre slike ord? Det er langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!
8 Se, de pengene vi fant i sekkene våre, har vi tatt med tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan kan vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
7 De svarte: "Mannen spurte inngående om oss selv og om våre slektninger, og spurte: 'Lever faren deres ennå? Har dere en annen bror?' Vi svarte bare på spørsmålene hans. Hvordan kunne vi vite at han ville si: 'Bring broren deres hit ned?'"
15 Mennene tok med gaven, den doble mengden penger, og Benjamin, og de reiste ned til Egypt og stilte seg framfor Josef.
5 Israels sønner kom blant de andre som kom for å kjøpe, for hungersnøden var i Kanaans land.
6 Josef var herskeren over landet, og han solgte korn til alle folkene i landet. Josefs brødre kom og bøyde seg for ham med ansiktene til jorden.
7 Josef så brødrene sine, og han kjente dem igjen, men oppførte seg som en fremmed mot dem og talte hardt til dem. Han sa til dem: "Hvor kommer dere fra?" De sa: "Fra Kanaans land for å kjøpe mat."
18 Da året var omme, kom de til ham det andre året og sa til ham: "Vi skjuler ikke for vår herre at våre penger er brukt opp, og dyrene tilhører vår herre. Det er ingenting igjen for vår herres øyne, bortsett fra våre kropper og våre landområder.
19 Hvorfor skal vi dø foran dine øyne, både vi og vårt land? Kjøp oss og vårt land for brød, så skal vi og vårt land være faraos tjenere. Gi oss såkorn, så vi kan leve og ikke dø, og landet ikke skal bli øde."
1 Han befalte forvalteren i huset sitt og sa: "Fyll mennenes sekker med mat, så mye de kan bære, og legg hver manns penger i munningen på sekkene deres.
2 Sett mitt beger, sølvbegeret, i munningen på den yngstes sekk, sammen med kornpengene hans." Han gjorde som Josef hadde sagt.
33 Mannen, landets herre, sa til oss: 'Slik vil jeg vite at dere er ærlige menn. La en av brødrene bli igjen hos meg, ta med korn for hungersnøden i deres hjem og dra av sted.
25 Josef ga ordre om å fylle sekkene deres med korn, gi pengene deres tilbake i hver manns sekk, og gi dem proviant for reisen. Så ble det gjort med dem.
14 Josef samlet opp alle penger som fantes i Egyptens land og Kanaans land for kornet de kjøpte, og Josef førte pengene inn i faraos hus.
15 Da alle pengene var brukt opp i Egyptens land og Kanaans land, kom alle egypterne til Josef og sa: "Gi oss brød, hvorfor skal vi dø i ditt nærvær, for våre penger har tatt slutt?"
10 for hadde vi ikke nølt, ville vi helt sikkert allerede nå ha vendt tilbake en annen gang."
35 Da de tømte sekkene sine, se, var hvert manns pengepose i sekken hans. Da de og faren så pengesposene, ble de redde.
18 Hans brødre kom også og kastet seg ned foran ham; og de sa: "Se, vi er dine tjenere."
28 Han sa til brødrene sine: "Pengene mine er gitt tilbake! Se, de er i sekken min." Da ble de redde og skjelvende sa de til hverandre: "Hva er dette Gud har gjort mot oss?"
29 De kom til Jakob, faren sin, i Kanaans land og fortalte ham alt som hadde hendt dem, og sa,
12 Ta også med dere dobbelt så mye penger, sammen med de pengene som ble lagt tilbake i sekkene deres. Kanskje det var en feil.
31 Vi sa til ham: 'Vi er ærlige menn, vi er ikke spioner.
4 De sa til farao: "Vi har kommet for å bo som fremmede i landet, for det er ingen beite for dine tjeneres flokker. Hungersnøden er nemlig stor i Kanaans land. Vi ber deg derfor, la oss bo i landet Goshen."
32 Disse mennene er gjetere, for de har alltid drevet med buskap, og de har tatt med seg småfeet sitt, buskapen sin og alt de eier.'
21 De sa til hverandre: "Vi er sannelig skyldige overfor vår bror, fordi vi så hans nød, da han bønnfalt oss, men vi ville ikke høre. Derfor har denne nøden kommet over oss."
14 Juda og hans brødre kom til Josefs hus mens han ennå var der. De falt til jorden foran ham.