Hebreerbrevet 5:4
Ingen tar denne æren på seg selv, men han blir kalt av Gud, slik som Aron var.
Ingen tar denne æren på seg selv, men han blir kalt av Gud, slik som Aron var.
Og ingen tar denne æren på seg selv, men den som er kalt av Gud, slik Aron var.
Og ingen tar denne æren for seg selv; den får bare den som er kalt av Gud, slik som Aron.
Og ingen tar denne æren for seg selv; han blir kalt av Gud, slik også Aron ble.
Og ingen tar denne æren på seg selv, men bare den som er kalt av Gud, slik som Aron var.
Ingen tar på seg æren for å bli overprest, men han som er kalt av Gud, på samme måte som Aron.
Og ingen tar æren for seg selv, men den som er kalt av Gud, slik som Aron.
Og ingen tar denne ære til seg selv, men bare den som blir kalt av Gud, slik som Aron var.
Og ingen tar denne æren til seg selv, men den som er kalt av Gud, slik som Aron.
Og ingen tar denne verdighet for seg selv, men han som er kalt av Gud, slik også Aron var.
Og ingen tar denne æren til seg selv, men bare den som er kalt av Gud, slik Aron var.
Ingen tar denne æren til seg selv, men den som er kalt av Gud, slik som Aaron var.
Og ingen tar seg denne æren selv; han må være kalt av Gud, slik Aron ble det.
Og ingen tar seg denne æren selv; han må være kalt av Gud, slik Aron ble det.
Og ingen tar denne ære til seg selv, men han som er kalt av Gud, akkurat som Aaron.
And no one takes this honor for himself, but only when called by God, just as Aaron was.
Og ingen tar denne ære på seg selv, men den som er kalt av Gud, slik som Aron.
Og Ingen tager sig selv den Ære, men den (haver den), som er kaldet af Gud, ligesom og Aron var.
And no man taketh this honour unto himself, but he that is called of God, as was Aaron.
Og ingen tar denne ære til seg selv, men bare den som er kalt av Gud, slik som Aron var.
And no man takes this honor unto himself, but only he who is called by God, as was Aaron.
And no man taketh this honour unto himself, but he that is called of God, as was Aaron.
og ingen tar seg selv denne ære, men den som er kalt av Gud, som også Aron var.
Og ingen tar denne æren for seg selv, men kun når han er kalt av Gud, slik som Aron var.
Ingen tar denne æren for seg selv, men bare den som er kalt av Gud, slik som Aron var.
And no man taketh honour vnto him silfe but he that is called of God as was Aaron.
And noma taketh ye honoure vnto himselfe, but he that is called of God, as was Aaron.
And no man taketh this honor vnto him selfe, but he that is called of God, as was Aaron.
And no man taketh the honour vnto hym selfe, but he that is called of God, as was Aaron.
And no man taketh this honour unto himself, but he that is called of God, as [was] Aaron.
and no one to himself doth take the honour, but he who is called by God, as also Aaron:
And no man taketh the honor unto himself, but when he is called of God, even as was Aaron.
And no man taketh the honor unto himself, but when he is called of God, even as was Aaron.
And no man who is not given authority by God, as Aaron was, takes this honour for himself.
Nobody takes this honor on himself, but he is called by God, just like Aaron was.
And no one assumes this honor on his own initiative, but only when called to it by God, as in fact Aaron was.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Slik herliggjorde heller ikke Kristus seg selv for å bli øversteprest, men det var Han som sa til ham: "Du er min Sønn. I dag har jeg født deg."
6Som han også sier et annet sted: "Du er prest for evig, etter Melkisedeks vis."
3På grunn av dette må han bære frem ofre for synder både for folket og for seg selv.
10av Gud kalt øversteprest etter Melkisedeks vis.
1For hver øversteprest som blir valgt blant mennesker, blir innsatt for mennesker i ting som angår Gud, for å kunne bære frem både gaver og ofre for synder.
13Du skal kle på Aron de hellige klær; og du skal salve ham, og hellige ham, så han kan tjene meg i prestetjenesten.
3Dette er navnene på Arons sønner, prestene som ble salvet, og som han innviet til å tjene i prestetjenesten.
1Herren sa til Aron: Du og dine sønner og ditt fedre hus sammen med deg skal bære misgjerningen for helligdommen, og du og dine sønner skal bære misgjerningen for deres prestetjeneste.
30Du skal salve Aron og hans sønner og hellige dem, så de kan tjene meg som prester.
1Hent Aaron, din bror, og hans sønner nærmere til deg fra Israels barn, slik at de kan tjene meg i prestetjenesten, nemlig Aaron, Nadab og Abihu, Eleazar og Itamar, Aarons sønner.
2Du skal lage hellige klær for din bror Aaron, til ære og pryd.
3Du skal tale til alle som har visdom, som jeg har fylt med åndens visdom, at de skal lage Aarons klær for å hellige ham, så han kan tjene meg i prestetjenesten.
41Du skal kle dem på Aaron, din bror, og hans sønner med ham, og salve dem, innvie dem og hellige dem, for at de kan tjene meg i prestetjenesten.
2En tjener i helligdommen og i det sanne tabernakel, som Herren har reist, ikke mennesker.
3For enhver yppersteprest blir innstiftet for å bære frem både gaver og offergaver. Derfor er det nødvendig at også denne ypperstepresten har noe å bære frem.
4Hvis han var på jorden, ville han ikke være prest i det hele tatt, fordi det er prester som bærer frem gavene etter loven.
19men slik skal dere gjøre mot dem, for at de kan leve og ikke dø når de nærmer seg de mest hellige tingene: Aron og hans sønner skal gå inn og tilordne hver enkelt hans tjeneste og byrde;
8Herren talte til Aron og sa:
12Han helte noe av salvingsoljen over Aronens hode og salvet ham for å hellige ham.
20For han ble ikke prest uten å ha avlagt ed,
21(for de andre er blitt prester uten ed, men han med ed av ham som sier til ham: "Herren svor og skal ikke angre, 'Du er prest til evig tid etter Melkisedeks orden.'")
17Herren talte til Moses og til Aron og sa:
8Herren talte til Aron: Se, jeg har gitt deg til å ta vare på mine løfteoffer, alle Israels barns hellige ting. Jeg har gitt dem til deg og dine sønner på grunn av salvingsoljen, som en evig del.
21ingen av Arons prestelige ætt med en lyte skal nærme seg for å bære fram Herrens ofre ved ild. Fordi han har en lyte, skal han ikke nærme seg for å bære fram sin Guds brød.
29De hellige klærne til Aron skal tilhøre hans sønner etter ham, så de kan salves i dem og innvies i dem.
21Du skal ta noe av blodet på alteret og noe av salvingsoljen, og stenke det på Aron og på klærne hans, og på sønnene hans, og på klærne til sønnene hans. Da blir han helliggjort, og klærne hans blir hellige, og hans sønner og klærne deres med ham.
16Herren talte til Moses og sa:
17"Si til Aron: 'Ingen av din ætt gjennom deres generasjoner som har en lyte, skal nærme seg for å bære fram sin Guds brød.
49Men Aron og hans sønner ofret på brennofferalteret og på røkelsesalteret, for alt arbeidet i det aller helligste, og for å gjøre soning for Israel, ifølge alt det som Moses, Guds tjener, hadde pålagt.
2«Si til Aron og sønnene hans at de skal holde seg unna de hellige gjenstandene til Israels barn, som de gjør hellige til meg, og at de ikke skal vanhellige mitt hellige navn. Jeg er Herren.
1Det skjedde på den åttende dagen at Moses kalte til seg Aron og hans sønner, samt Israels eldste.
3Da sa Moses til Aron: "Dette er det Herren har talt om, når han sier: 'Jeg vil hellige meg blant dem som kommer nær meg, og for hele folket vil jeg bli æret.'" Aron var stille.
13For han som disse tingene blir sagt om, tilhører en annen stamme, hvorfra ingen har tjent ved alteret.
30Moses tok noe av salvingsoljen og noe av blodet som var på alteret, og stenkte det på Aron, på klærne hans, på hans sønner og på hans sønners klær med ham, og helliget Aron, klærne hans, hans sønner og hans sønners klær med ham.
20Du skal gi ham av din ære, så hele Israels barns menighet vil lyde ham.
10og at han har ført deg nær, og alle dine brødre, Levis sønner med deg? Og søker dere også prestedømmet?
3For han er verdt mer ære enn Moses, i den grad den som bygger huset har mer heder enn huset.
28For loven utnevner menn til yppersteprester som har svakheter, men edens ord, som kom etter loven, utnevner en Sønn, for alltid fullendt.
2Og Herren sa til Moses: «Si til din bror Aron at han ikke til enhver tid skal komme inn i Det Aller Helligste bak forhenget, foran nådestolen som er på arken, så han ikke skal dø, for jeg vil vise meg i skyen over nådestolen.
3Slik skal Aron komme inn i helligdommen: med en ung okse til syndoffer og en vær til brennoffer.
1Herren talte til Moses og til Aron og sa:
35Dette er salvelsesandelen til Aron og hans sønner av Herrens ildoffer, på den dagen da han presenterte dem for å tjene Herrens i prestedømmet;
9Du skal binde belter rundt Aron og hans sønner, og sette hodebånd på dem, og de skal ha prestetjenesten ved en evig ordning. Slik skal du innvie Aron og hans sønner.
23Han skal ikke komme nær forhenget, eller nærme seg alteret fordi han har en lyte; for at han ikke vanhelliger mine helligdommer, for jeg er Herren som helliger dem.'"
11Hvis det var fullkommenhet gjennom den levittiske prestetjenesten (for under den mottok folket loven), hva behov var det da for at en annen prest skulle oppstå etter Melkisedeks orden, og ikke bli kalt etter Arons orden?
13Amrams sønner: Aron og Moses; og Aron ble utskilt for å innvie de helligste tingene, han og hans sønner, for alltid, for å brenne røkelse foran Yahweh, for å tjene ham og velsigne i hans navn for alltid.
38Det skal være på Aarons panne, og Aaron skal bære skylden for de hellige ting, som Israels barn skal gjøre hellige i alle sine hellige gaver; det skal alltid være på pannen hans, for at de kan bli godtatt foran Herren.
35Slik skal du gjøre med Aron og hans sønner i samsvar med alt det jeg har befalt deg. I sju dager skal du innvie dem.
5For Herren din Gud har utvalgt ham blant alle dine stammer til å stå og tjene i Herrens navn, han og hans sønner for alltid.