Jesaja 49:20

Norsk oversettelse av Webster

Dine barn i sorg skal en gang si i ditt øre: Stedet er for trangt for meg; gi meg plass så jeg kan bo.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jos 17:14-16 : 14 Josefs barn talte til Josva og sa: Hvorfor har du bare gitt meg én lodd og én del til en arv, siden jeg er et stort folk? Herren har velsignet meg så langt? 15 Josva sa til dem: Hvis du er et stort folk, gå opp til skogen og hugg deg et der i perisittenes og refaims land, siden Efraims fjellområde er for trangt for deg. 16 Josefs barn sa: Fjellområdet er ikke nok for oss, og alle kananittene som bor i dalenes land har jernvogner, både de som er i Bet-Sjean med sine byer og de som er i Jisreels dal.
  • 2 Kong 6:1 : 1 Profetens sønner sa til Elisja: «Se nå, stedet vi bor på foran deg er for trangt for oss.
  • Jes 51:3 : 3 For Yahweh har trøstet Sion; han har trøstet alle hennes øde steder og gjort hennes ørken som Eden, og hennes villmark som Yahwehs hage. Der skal det finnes glede og fryd, takksigelse og sangens stemme.
  • Jes 54:1-3 : 1 Syng, barnløse, du som ikke fødte; bryt ut i sang og rop høyt, du som ikke fødte barn: for flere er barnene til den ensomme enn til den gifte kvinnen, sier Herren. 2 Gjør stedet for ditt telt større, og la dem utvide boligens teltduker; spar ikke: forleng dine snorer, og forsterk dine plugger. 3 For du skal spre deg både til høyre og venstre; og din ætt skal ta i eie nasjonene og gjøre de ødelagte byene bebodde.
  • Jes 60:4 : 4 Løft blikket omkring deg, og se: Alle samles og kommer til deg; dine sønner kommer langveisfra, dine døtre bæres på armen.
  • Hos 1:10 : 10 Likevel skal antallet av Israels barn bli som havets sand, som ikke kan måles eller telles; og det skal skje at der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk,' skal de kalles 'den levende Guds sønner.'
  • Matt 3:9 : 9 Og tro ikke at dere kan si ved dere selv: 'Vi har Abraham til far,' for jeg sier dere at Gud kan reise opp barn til Abraham av disse steinene.
  • Gal 4:26-28 : 26 Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor. 27 For det er skrevet: "Gled deg, du ufruktbare som ikke føder. Bryt ut og rop, du som ikke har fødselssmerter. For flere er barnene til den forlatte enn til henne som har en mann." 28 Nå er vi, brødre, som Isak var, barn av løftet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 19For dine ruiner og dine øde steder, og ditt land som har blitt ødelagt, skal nå være for lite for innbyggerne, og de som slukte deg skal være langt borte.

  • 80%

    21Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født disse for meg, siden jeg var bereøvd mine barn, og jeg er ensom, en flyktning, vandrende frem og tilbake? Og hvem har oppfostret disse? Se, jeg var igjen alene; disse, hvor var de?

    22Så sier Herren Gud: Se, jeg vil løfte min hånd til nasjonene, og sette opp mitt utkikkspunkt for folket; og de skal bære dine sønner i sitt skjød, og dine døtre skal bli båret på sine skuldre.

  • 76%

    15Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke har medfølelse med sin mors livs sønn? Ja, disse kan glemme, men jeg vil ikke glemme deg.

    16Se, jeg har gravert deg på mine hender; dine murer er alltid for meg.

    17Dine barn haster av sted; de som ødela deg og de som gjorde deg øde skal dra bort fra deg.

  • 74%

    1Syng, barnløse, du som ikke fødte; bryt ut i sang og rop høyt, du som ikke fødte barn: for flere er barnene til den ensomme enn til den gifte kvinnen, sier Herren.

    2Gjør stedet for ditt telt større, og la dem utvide boligens teltduker; spar ikke: forleng dine snorer, og forsterk dine plugger.

    3For du skal spre deg både til høyre og venstre; og din ætt skal ta i eie nasjonene og gjøre de ødelagte byene bebodde.

  • 41Du skal få sønner og døtre, men de skal ikke bli værende hos deg, for de skal bli tatt som fanger.

  • 32Dine sønner og døtre skal bli gitt til et annet folk. Dine øyne skal se det og lengte etter dem hele dagen, men du skal ikke makte å gjøre noe.

  • 19Disse to ting har hendt deg. Hvem skal klage over deg? Ødeleggelse og ruin, og sult og sverd; hvordan skal jeg trøste deg?

  • 11Forlat dine farløse, jeg vil ta vare på dem; og la dine enker stole på meg.

  • 55så han ikke gir dem noe av barna i sitt kjøtt som han eter fordi han ikke har noe igjen, i beleiringen og nøden som fienden vil tvinge på deg i alle dine porter.

  • 12Selv om de oppdrar sine barn, skal jeg gjøre dem barnløse, så ingen mann blir igjen. Ve også dem når jeg forlater dem!

  • 19Dine etterkommere ville også vært som sanden, og din avkom som dens korn; hans navn ville ikke bli avskåret eller ødelagt fra mitt ansikt.

  • 57og mot det barn hun føder eller har født. Hun vil hemmelig fortære dem for mangel på alt i beleiringen og nøden som fienden vil tvinge på deg i dine porter.

  • 39Dessuten deres små barn, som dere sa ville bli byttet, og deres barn, som i dag ikke kjenner forskjell på godt og ondt, de skal gå inn der, og til dem vil jeg gi det, og de skal eie det.

  • 22Den kommende generasjonen, deres barn som reiser seg etter dere, og den fremmede som kommer fra et fjernt land, skal si når de ser pestene i det landet og sykdommene som Herren har påført det;

  • 18Av dine sønner som du skal få, skal de bli tatt bort, og de skal bli hoffmenn i palasset til kongen av Babylon.

  • 20Mitt telt er ødelagt, og alle mine snorer er brukket: mine barn har forlatt meg, og de er borte: det er ingen som kan sette opp mitt telt lenger, og spenne mine forheng.

  • 9Dere driver kvinnene i mitt folk ut av deres hyggelige hus; fra deres små barn tar dere bort min velsignelse for alltid.

  • 3For slik sier Yahweh om sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, og om mødrene som føder dem, og om fedrene som avler dem i dette landet:

  • 68%

    19Fra dem skal det komme takk og de glade røster: og jeg vil mangfoldiggjøre dem, og de skal ikke være få; jeg vil også herliggjøre dem, og de skal ikke være små.

    20Deres barn skal også være som i gamle dager, og deres menighet skal bli etablert for mitt åsyn; og jeg vil straffe alle som undertrykker dem.

  • 17Det er håp for din fremtid, sier Herren; og dine barn skal vende tilbake til sitt land.

  • 16Dine sønner vil ta dine fedres plass. Du skal gjøre dem til fyrster på hele jorden.

  • 22Likevel, se, i det skal være en rest som skal bli ført bort, både sønner og døtre: se, de skal komme til dere, og dere skal se deres vei og deres gjerninger; og dere skal bli trøstet for det onde jeg har ført over Jerusalem, for alt jeg har ført mot det.

  • 4Løft blikket omkring deg, og se: Alle samles og kommer til deg; dine sønner kommer langveisfra, dine døtre bæres på armen.

  • 5De som var mette, må leie seg for brød; de som sultet har sluttet å sulte. Ja, den barnløse har født sju, og hun som hadde mange barn, svekkes.

  • 12Ja, jeg vil få mennesker til å gå på dere, mitt eget folk Israel; og de skal eie dere, og dere skal være deres arv, og dere skal ikke mer frata dem barn.

  • 7Og av dine sønner, som du skal få, skal de ta med seg, og de skal bli hoffmenn i palasset til kongen av Babylon.

  • 17Samle dine eiendeler ut av landet, du som bor i beleiringen.

  • 15For se, jeg har gjort deg liten blant folkeslagene, foraktet blant menneskene.

  • 27For det er skrevet: "Gled deg, du ufruktbare som ikke føder. Bryt ut og rop, du som ikke har fødselssmerter. For flere er barnene til den forlatte enn til henne som har en mann."

  • 1Profetens sønner sa til Elisja: «Se nå, stedet vi bor på foran deg er for trangt for oss.

  • 3Derfor skal han forlate dem inntil hun som skal føde har født. Da skal resten av hans brødre vende tilbake til Israels barn.

  • 10La hans barn bli omstreifende tiggere. La dem bli jaget fra sine ruiner.

  • 19Da dere var få i antall, ja, svært få og fremmede i landet.

  • 11se hvordan de belønner oss ved å komme for å kaste oss ut av din eiendom, som du har gitt oss i arv.

  • 16Barber hodene deres og skjær av håret for de barna som var deres glede. Gjør dere så skallet som gribben, for de er bortført fra dere!

  • 53Du skal ete frukten av din egen kropp, kjøttet av sønnene og døtrene som Yahweh din Gud har gitt deg, i beleiringen og nøden som dine fiender vil tvinge på deg.

  • 20Se, Herre, og se hvem du har gjort dette mot! Skal kvinnene spise sin frukt, barna de bærer på armene? Skal presten og profeten bli drept i Herrens helligdom?

  • 22Du har kalt som på en høytidsdag, alle mine redsler fra alle kanter; ingen unnslapp eller overlevde på Herrens vredes dag. De jeg bar på fanget og oppdro har fienden fortært.

  • 9I mine ører sier Herren, hærskarenes Gud: «Sannelig, mange hus skal bli øde, selv store og vakre, uten at noen bor der.

  • 19Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et hyggelig land, en vakker arv blant nasjonenes hærer! Og jeg sa: Du skal kalle meg Min Far, og ikke vende bort fra å følge meg.

  • 9Du har sendt enker bort tomhendte, Og de farløses armer er blitt brutt.

  • 10Hans barn skal søke de fattiges gunst. Hans hender skal gi tilbake hans rikdom.

  • 43For dager skal komme over deg, da fiendene dine skal bygge en voll mot deg, omringe deg, og trenge inn på alle sider.

  • 22Det skal skje at dere skal dele det ved lodd til arv for dere og for de fremmede som bor blant dere, som har avlet barn blant dere; de skal være som hjemmevante blant Israels barn; de skal få arv med dere blant Israels stammer.