Jesaia 53:7
Han ble mishandlet, men han åpnet ikke munnen, som et lam som føres til slakting og som en sau som er stum foran den som klipper den, slik åpnet han ikke munnen.
Han ble mishandlet, men han åpnet ikke munnen, som et lam som føres til slakting og som en sau som er stum foran den som klipper den, slik åpnet han ikke munnen.
Han ble mishandlet og plaget, men han åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en sau som tier for dem som klipper den, åpnet han ikke sin munn.
Han ble mishandlet og plaget, men han åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres til slakting, lik en søye som tier foran dem som klipper henne, åpnet han ikke sin munn.
Han ble mishandlet og plaget, men han åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en søye som tier for dem som klipper henne, åpnet han ikke sin munn.
Han ble mishandlet, men han bar det med verdighet; han åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakting, og som en sau foran sine skjærere, åpnet han ikke sin munn.
Han ble mishandlet, men han åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres til slaktebenken, og som en sau som er stum for sin klipper åpnet han ikke sin munn.
Han ble plaget og led, men han svarte ikke; han ble ført som et lam til slakting, og som et lam som står stille foran dem som klipper det, så han åpnet ikke sin munn.
Han ble pint, men han åpnet ikke sin munn; som et lam som blir ført til slakt, og som en sau som tier når den klippes, så åpnet han ikke munnen.
Han ble mishandlet, men han åpnet ikke sin munn, som et lam som føres til slakting, og som en sau som er stum foran sine klippere, så han åpnet ikke sin munn.
Han ble mishandlet, og han led, men han åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakt, som et får er stumt foran den som klipper det, så åpnet han ikke sin munn.
Han ble undertrykt og plaget, likevel åpnet han ikke sin munn. Som et lam som føres til slakt, og som en sau som forblir stum foran klipperen, holdt han sin munn lukket.
Han ble mishandlet, og han led, men han åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakt, som et får er stumt foran den som klipper det, så åpnet han ikke sin munn.
Han ble mishandlet og var plaget, men åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakting og som en sau som er stum foran den som klipper den, så åpnet han ikke sin munn.
He was oppressed and afflicted, yet he did not open his mouth; he was led like a lamb to the slaughter, and as a sheep before its shearers is silent, so he did not open his mouth.
Han ble mishandlet, men han lot seg ydmyke og åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres bort til slakt, og som en sau som er stum for sine klippere, slik åpnet han ikke sin munn.
Den blev krævet, og han, han blev gjort elendig, og han oplod ikke sin Mund, som et Lam, der føres hen at slagtes, og som et Faar, der er stumt for dem, som det klippe, og ikke oplader sin Mund.
He was oppressed, and he was afflicted, yet he opened not his mouth: he is brought as a lamb to the slaughter, and as a sheep before her shearers is dumb, so he openeth not his mouth.
Han ble undertrykt og plaget, men åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakting, og som en sau som er stille for den som klipper den, åpnet han ikke sin munn.
He was oppressed, and he was afflicted, yet he opened not his mouth: he is brought as a lamb to the slaughter, and as a sheep before her shearers is silent, so he does not open his mouth.
He was oppressed, and he was afflicted, yet he opened not his mouth: he is brought as a lamb to the slaughter, and as a sheep before her shearers is dumb, so he openeth not his mouth.
Han ble mishandlet, men han åpnet ikke munnen, lik et lam som føres til slakteren, lik en sau som tier når den klippes, han åpnet ikke sin munn.
Han ble mishandlet, men han åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakting, og som en sau som tiet når den klippes, åpnet han ikke sin munn.
Han ble plaget, men han var ydmyk og sa ikke et ord; som et lam som føres til slakt, og som en sau som er stum foran dem som klipper den, så åpnet han ikke sin munn.
He was oppressed,{H5065} yet when he was afflicted{H6031} he opened{H6605} not his mouth;{H6310} as a lamb{H7716} that is led{H2986} to the slaughter,{H2874} and as a sheep{H7353} that before{H6440} its shearers{H1494} is dumb,{H481} so he opened{H6605} not his mouth.{H6310}
He was oppressed{H5065}{(H8738)}, and he was afflicted{H6031}{(H8737)}, yet he opened{H6605}{(H8799)} not his mouth{H6310}: he is brought{H2986}{(H8714)} as a lamb{H7716} to the slaughter{H2874}, and as a sheep{H7353} before{H6440} her shearers{H1494}{(H8802)} is dumb{H481}{(H8738)}, so he openeth{H6605}{(H8799)} not his mouth{H6310}.
He shal be payned & troubled, ad shal not ope his mouth. He shalbe led as a shepe to be slayne, yet shal he be as still as a lambe before the shearer, & not open his mouth.
Hee was oppressed and he was afflicted, yet did he not open his mouth: hee is brought as a sheepe to the slaughter, and as a sheepe before her shearer is dumme, so he openeth not his mouth.
He suffered violence, and was euyll intreated, and dyd not open his mouth: He shalbe led as a sheepe to be slayne, yet shall he be as styll as a lambe before the shearer, and not open his mouth.
He was oppressed, and he was afflicted, yet he opened not his mouth: he is brought as a lamb to the slaughter, and as a sheep before her shearers is dumb, so he openeth not his mouth.
It hath been exacted, and he hath answered, And he openeth not his mouth, As a lamb to the slaughter he is brought, And as a sheep before its shearers is dumb, And he openeth not his mouth.
He was oppressed, yet when he was afflicted he opened not his mouth; as a lamb that is led to the slaughter, and as a sheep that before its shearers is dumb, so he opened not his mouth.
He was oppressed, yet when he was afflicted he opened not his mouth; as a lamb that is led to the slaughter, and as a sheep that before its shearers is dumb, so he opened not his mouth.
Men were cruel to him, but he was gentle and quiet; as a lamb taken to its death, and as a sheep before those who take her wool makes no sound, so he said not a word.
He was oppressed, yet when he was afflicted he didn't open his mouth. As a lamb that is led to the slaughter, and as a sheep that before its shearers is mute, so he didn't open his mouth.
He was treated harshly and afflicted, but he did not even open his mouth. Like a lamb led to the slaughtering block, like a sheep silent before her shearers, he did not even open his mouth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32 Skriftstedet han leste, var dette: "Som et lam som blir ført til slakteren, og som et lam for den som klipper det, er taus, åpnet han ikke sin munn.
33 I hans ydmykelse ble dommen tatt fra ham. Hvem kan fortelle om hans slekt? For hans liv er tatt fra jorden."
8 Ved undertrykkelse og dom ble han tatt bort. Hvem i hans slekt tenkte på at han ble revet bort fra de levendes land for mitt folks overtredelse?
9 De ga ham en grav blant de urettferdige og hos en rik mann i hans død, selv om han ikke hadde gjort noe vold, og det ikke var svik i hans munn.
10 Men det behaget Herren å knuse ham; han gjorde ham syk. Når du gir hans liv som et skyldoffer, skal han se sine etterkommere, leve lenge, og Herrens vilje skal lykkes ved hans hånd.
11 Etter sin sjels lidelse skal han se og bli tilfreds. Gjennom sin innsikt skal min rettferdige tjener rettferdiggjøre mange, og han skal bære deres synder.
12 Derfor vil jeg gi ham en del blant de store, og han skal dele byttet med de sterke, fordi han utøste sin sjel til døden og ble regnet blant overtrederne. Likevel bar han manges synd og gjorde forbønn for overtrederne.
1 Hvem har trodd vårt budskap? Og for hvem er Herrens arm blitt åpenbart?
2 For han skjøt opp som en ung plante foran ham, som en rot av tørr jord. Han hadde verken form eller prakt; når vi så på ham, var det intet ved ham som tiltrakk oss.
3 Han ble foraktet og avvist av mennesker, en mann av lidelse, kjent med sykdom. Som en det skjules ansikter for, var han foraktet. Vi aktet ham ikke.
4 Sannelig, han tok på seg våre sykdommer og bar våre lidelser; men vi regnet ham som plaget, rammet av Gud og kvalt.
5 Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår er vi blitt helbredet.
6 Vi har alle faret vill som sauer, hver tok sin egen vei. Men Herren lot all vår skyld ramme ham.
5 Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg var ikke opprørsk, jeg vendte meg ikke bort.
6 Jeg ga ryggen til dem som slo, og kinnene til dem som rev av meg hår; jeg skjulte ikke ansiktet for skam og spytt.
7 For Herren Gud vil hjelpe meg; derfor ble jeg ikke forvirret: derfor har jeg gjort mitt ansikt hardt som flint, og jeg vet at jeg ikke skal bli skuffet.
1 Se, min tjener, som jeg støtter; min utvalgte, som min sjel har glede i. Jeg har lagt min Ånd på ham; han skal føre rettferdighet til folkeslagene.
2 Han skal ikke rope, eller løfte sin stemme, eller la den bli hørt på gaten.
3 En knekket siv skal han ikke bryte, og en rykende veke skal han ikke slukke; han skal bringe rettferdighet med sannhet.
13 Se, min tjener skal handle med visdom, han skal bli opphøyd og løftet opp, og være meget høy.
14 Slik mange undret seg over deg (hans ansikt var så fordreid mer enn noen manns, og hans skikkelse mer enn menneskesønnene),
15 vil han således bestænke mange folkeslag; konger skal lukke sine munner for ham, for det som ikke var blitt fortalt dem, skal de se; og det de ikke hadde hørt, skal de forstå.
19 Han skal ikke strides eller rope; Ingen skal høre hans stemme i gatene.
13 Men jeg, som en døv, hører ikke, og som en stum åpner jeg ikke munnen.
14 Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og i hvis munn det ikke er bebreidelser.
9 Jeg var stum. Jeg åpnet ikke munnen, fordi du gjorde det.
22 han som ikke syndet, «og det ble ikke funnet svik i hans munn.»
23 Han som, da han ble hånet, ikke svarte med hån. Da han led, truet han ikke, men overgav seg til ham som dømmer rettferdig;
19 Men jeg var som et mildt lam som føres til slakting; og jeg visste ikke at de hadde planlagt onde mot meg, og sa: La oss ødelegge treet med dets frukt, og la oss kutte ham av fra de levendes land, så hans navn ikke mer blir husket.
15 Han frelser de betrykte ved deres lidelse og åpner deres øre i undertrykkelsen.
28 La ham sitte alene og tie, fordi han har lagt det på ham.
8 Åpne din munn for den stumme, for alles sak som er forlatt.
11 Han skal gjete sin flokk som en hyrde, han skal samle lammene i sin arm og bære dem ved sitt bryst, og lede de som har unge varsomt.
6 Noen vil si til ham: 'Hva er disse sårene mellom dine armer?' Da vil han svare: 'De som jeg ble såret med i mine venners hus.'
7 Våkn opp, sverd, mot min hyrde, og mot mannen som står meg nær, sier Herren, hærskarenes Gud. Slå hyrden, og sauene vil bli spredt; og jeg vil vende min hånd mot de små.
20 Du ser mange ting, men legger ikke merke til det. Ørene hans er åpne, men han hører ikke.
30 La ham gi sin kinn til den som slår ham; la ham bli fylt med vanære.
2 Jeg var stum med taushet. Jeg beholdt min fred, til og med fra det gode. Min sorg ble opprørt.
22 Ja, for din skyld blir vi drept hele dagen. Vi blir regnet som sauer til slakt.
16 Han så at det ikke var noen mann, og undret seg over at det ikke var noen som gikk i forbønn: derfor brakte hans egen arm frelse for ham; og hans rettferdighet, den understøttet ham.
8 Selv om han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.
14 Båndet av mine overtredelser er bundet av hans hånd; De er knyttet sammen, de kommer opp på min nakke; han har gjort min styrke svak: Herren har gitt meg i deres hender, mot hvem jeg ikke er i stand til å stå.
4 Så sier Herren min Gud: "Fø sørgeflokken.
4 Men med rettferdighet skal han dømme de fattige, og med rett skal han felle dom for de ydmyke på jorden; han skal slå jorden med sin munns stav, og med sine leppers ånde skal han slå de onde.
4 Han skal stå og vokte i Herrens styrke, i majesteten av Herrens, hans Guds, navn. De skal bo trygt, for da skal han bli stor til jordens ender.
23 og jeg vil gi det til dem som plager deg, som har sagt til din sjel, Bøy deg, så vi kan gå over; og du har lagt din rygg som bakken, og som veien for de som går over.
32 For han skal overgis til hedningene, bli hånet, mishandlet og spyttet på.
25 Derfor utøste han sin brennende vrede over ham, og krigens vold; og det satte ham i brann rundt omkring, likevel forsto han det ikke; og det brant ham, men han tok det ikke til hjertet.
2 Han har gjort min munn som et skarpt sverd; i skyggen av sin hånd har han gjemt meg. Han har formet meg som en polert pil; i sitt kogger har han holdt meg nær.
35 Hyrdene skal ikke ha noe sted å flykte, eller lederne av flokken å slippe unna.