Salmenes bok 38:13
Men jeg, som en døv, hører ikke, og som en stum åpner jeg ikke munnen.
Men jeg, som en døv, hører ikke, og som en stum åpner jeg ikke munnen.
Men jeg er som en døv, jeg hører ikke; jeg er som en stum som ikke åpner munnen.
De som står meg etter livet, legger snarer; de som søker min ulykke, taler ødeleggelse. Hele dagen planlegger de svik.
De som står meg etter livet, legger snarer; de som søker min ulykke, taler om ødeleggelse. Svik planlegger de hele dagen.
De som jakter på mitt liv setter opp feller, og de som ønsker meg ondt snakker om ulykker, de planlegger svik hele dagen.
Men jeg, som en døv, hørte ikke, og jeg var som en stum som ikke åpner sin munn.
De som ønsker mitt liv, legger feller for meg, og de som søker min ulykke, snakker om hvordan de kan skade meg, og de tenker ut svik hele dagen.
Men jeg var som en døv mann og hørte ikke; jeg var som en stum mann som ikke åpner sin munn.
De som søker mitt liv, legger snarer for meg, og de som ønsker meg ondt, snakker om ødeleggelse; hele dagen tenker de ut list.
Men jeg, som en døv, hører ikke, og er som en stum mann som ikke åpner sin munn.
Those who seek my life lay snares for me; those who seek to harm me speak of ruin and plot deception all day long.
Men jeg hørte ikke, som en døv, og jeg var som en stum mann som ikke åpner munnen sin.
Men jeg, som en døv, hører ikke, og er som en stum mann som ikke åpner sin munn.
De som søker å ta mitt liv, legger feller for meg; de som ønsker meg vondt, snakker om skade, og de funderer på bedrageri hele dagen.
De som søker mitt liv, setter feller for meg; de som ønsker meg vondt, snakker om undergang og grunner hele dagen på svik.
Og de, som søge efter mit Liv, sætte Snarer, og de, som søge min Ulykke, tale om, (hvorledes de kunne gjøre mig) Skade, og grunde den ganske Dag paa allehaande Svig.
But I, as a deaf man, heard not; and I was as a dumb man that openeth not his mouth.
Men jeg, som en døv mann, hører ikke; som en stum mann åpner jeg ikke min munn.
But I, like a deaf man, do not hear, and I am like a mute man who does not open his mouth.
But I, as a deaf man, heard not; and I was as a dumb man that openeth not his mouth.
Jeg, som en døv, hører ikke. Og som en stum åpner jeg ikke munnen.
Men jeg er som en døv som ikke hører, og som en stum som ikke åpner munnen.
Men jeg lukket ørene som en mann uten hørsel; som en mann uten stemme, som aldri åpner munnen.
But I, as a deaf{H2795} man, hear{H8085} not; And I am as a dumb man{H483} that openeth{H6605} not his mouth.{H6310}
But I, as a deaf{H2795} man, heard{H8085}{(H8799)} not; and I was as a dumb man{H483} that openeth{H6605}{H8799)} not his mouth{H6310}.
As for me, I was like a deaf ma, and herde not: and as one that were domme, not openynge his mouth.
But I as a deafe man heard not, and am as a dumme man, which openeth not his mouth.
As for me, as one deafe I woulde not heare: and I was as one that is dumbe who coulde not open his mouth.
But I, as a deaf [man], heard not; and [I was] as a dumb man [that] openeth not his mouth.
And I, as deaf, hear not. And as a dumb one who openeth not his mouth.
But I, as a deaf man, hear not; And I am as a dumb man that openeth not his mouth.
But I, as a deaf man, hear not; And I am as a dumb man that openeth not his mouth.
But I kept my ears shut like a man without hearing; like a man without a voice, never opening his mouth.
But I, as a deaf man, don't hear. I am as a mute man who doesn't open his mouth.
But I am like a deaf man– I hear nothing; I am like a mute who cannot speak.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og i hvis munn det ikke er bebreidelser.
15 For til deg, Herre, setter jeg mitt håp. Herre min Gud, du vil svare meg.
16 For jeg sa: La dem ikke triumfere over meg eller opphøye seg over meg når min fot vakler.
9 Jeg var stum. Jeg åpnet ikke munnen, fordi du gjorde det.
10 Fjern din svøpe fra meg. Jeg er overveldet av slaget fra din hånd.
1 Jeg sa: "Jeg vil vokte mine veier, så jeg ikke synder med min tunge. Jeg vil holde min munn som med et bitt mens de ugudelige er foran meg."
2 Jeg var stum med taushet. Jeg beholdt min fred, til og med fra det gode. Min sorg ble opprørt.
18 Hør, dere døve; og se, dere blinde, så dere kan se.
19 Hvem er blind, utenom min tjener? Eller døv, som min budbringer jeg sender? Hvem er blind som den som er i fred, og blind som Herrens tjener?
20 Du ser mange ting, men legger ikke merke til det. Ørene hans er åpne, men han hører ikke.
16 De har munner, men de kan ikke tale; de har øyne, men de kan ikke se;
17 De har ører, men de kan ikke høre; og det er ingen ånde i deres munner.
12 De som søker mitt liv, legger snarer; de som vil min skade, taler ondt og planlegger svik dagen lang.
5 Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg var ikke opprørsk, jeg vendte meg ikke bort.
22 Nå hadde Herrens hånd vært over meg på kvelden før den som hadde flyktet kom, og Han hadde åpnet min munn til han kom til meg om morgenen; og min munn var åpnet, jeg var ikke lenger stum.
15 og da han talte til meg etter disse ordene, la jeg ansiktet mot jorden og var stum.
8 Åpne din munn for den stumme, for alles sak som er forlatt.
12 Jeg er glemt fra deres hjerter som en død mann. Jeg er som knust leire.
13 For jeg har hørt mange baktalelser, skrekk fra alle kanter, mens de planlegger mot meg og legger planer for å ta mitt liv.
7 Han ble mishandlet, men han åpnet ikke munnen, som et lam som føres til slakting og som en sau som er stum foran den som klipper den, slik åpnet han ikke munnen.
13 De åpner sine gap mot meg, som rovgriske, brølende løver.
3 Da jeg tidde, tæret mine bein bort av min stønn hele dagen.
8 Jeg er svak og voldsomt forslått; jeg klager over hjertets kval.
13 Derfor taler jeg til dem i lignelser, for selv om de ser, så ser de ikke, og selv om de hører, så hører de ikke, og de forstår ikke.
19 Men jeg var som et mildt lam som føres til slakting; og jeg visste ikke at de hadde planlagt onde mot meg, og sa: La oss ødelegge treet med dets frukt, og la oss kutte ham av fra de levendes land, så hans navn ikke mer blir husket.
10 De edles stemme ble stilnet, og tungen satt fast til ganen.
11 For når øret hørte meg, velsignet det meg; og når øyet så meg, priste det meg:
19 Hvem er han som vil stri med meg? For da ville jeg tie stille og gi opp ånden.
34 Fordi jeg fryktet den store mengde, Og forakten fra familiene skremte meg, Så jeg holdt meg stille, og gikk ikke ut av døren--
13 Jeg døyvet meg til morgenen; lik en løve knuste han alle mine ben; fra dag til natt skal du ende mitt liv.
14 Som en svale eller en trane kvedet jeg, jeg sukket som en due; mine øyne svek av å se oppover: Herre, jeg er undertrykt, vær min borgen.
15 Hva skal jeg si? Han har både talt til meg, og han har selv gjort det: Jeg vil gå stille alle mine år på grunn av mitt hjertes smerte.
3 De som ser, skal få skarpt syn, og de som hører, skal lytte oppmerksomt.
26 Og jeg vil la tungen din klistre seg til ganen din, så du blir stum og ikke kan irettesette dem, for de er et opprørsk hus.
14 For han har ikke rettet sine ord mot meg; Og jeg vil heller ikke svare ham med deres taler.
15 "De er lamslåtte. De svarer ikke mer. De har ikke et ord å si.
16 Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står stille, og svarer ikke mer?
18 På den dagen skal de døve høre ordene fra boken, og de blindes øyne skal se ut av skumringen og ut av mørket.
8 Det er sant at du har talt i min hørsel, jeg har hørt dine ord si:
13 jeg adlød ikke mine læreres stemme og vendte ikke øret til dem som lærte meg!
6 De har ører, men kan ikke høre; de har neser, men kan ikke lukte;
17 Hør nøye min tale. La min erklæring nå deres ører.
4 Jeg regnes blant dem som går ned i graven. Jeg er som en mann uten hjelp,
21 "Folk lyttet til meg, ventet, og holdt taushet for mitt råd.
27 På den dag skal din munn åpne seg for han som har unnsluppet, og du skal tale, og ikke lenger være stum: slik skal du være et tegn for dem; og de skal vite at jeg er Herren.
22 Jeg var så uforstandig og uvitende, jeg var som et dyr foran deg.
12 For det var ikke en fiende som hånte meg, da kunne jeg ha båret det. Det var heller ikke han som hatet meg som reiste seg mot meg, da ville jeg ha gjemt meg fra ham.
20 Jeg roper til deg, men du svarer meg ikke. Jeg står opp, og du ser på meg.
32 Skriftstedet han leste, var dette: "Som et lam som blir ført til slakteren, og som et lam for den som klipper det, er taus, åpnet han ikke sin munn.
16 eller som et skjult dødfødt barn hadde jeg ikke vært, som spedbarn som aldri så lyset.