Jesaja 59:9
Derfor er rettferdighet langt borte fra oss, og rettferdighet når oss ikke: vi søker lys, men se, mørke; etter klarhet, men vi vandrer i skygger.
Derfor er rettferdighet langt borte fra oss, og rettferdighet når oss ikke: vi søker lys, men se, mørke; etter klarhet, men vi vandrer i skygger.
Derfor er retten langt fra oss, og rettferd når oss ikke igjen; vi venter på lys, men se, det er mørke, på klarhet, men vi vandrer i mørke.
Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferd når oss ikke. Vi venter på lys, men se, mørke; på lysglans, men vi vandrer i mulm.
Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferd når ikke fram til oss. Vi håper på lys, men se, det er mørke; på lysglans, men vi vandrer i mørket.
Derfor er rettferdigheten langt fra oss, og vi opplever ikke noen rettferdighet; vi venter på lys, men ser, det er mørke; vi ser etter klarhet, men vandrer i dype skygger.
Derfor er rettferdigheten langt borte fra oss, og rettskaffenheten når oss ikke. Vi venter på lys, men se, mørke; på klarhet, men vi vandrer i skygger.
Derfor er rettferd langt borte fra oss, og rettferdighet når ikke fram til oss: vi venter på lys, men se, det er mørke; på lys, men vi vandrer i skygger.
Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferdighet når oss ikke; vi ser etter lys, men se, der er mørke; vi venter et lysglimt, men vandrer i skygge.
Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferdigheten når oss ikke. Vi venter på lys, men se, det er mørke, på klarhet, men vi vandrer i dysterhet.
Derfor er rettferdighet langt fra oss, og rettferdighet når oss ikke; vi venter på lys, men se, mørke; på klarhet, men vi vandrer i sort natt.
Derfor er dommen langt borte fra oss, og rettferdigheten innhenter oss ikke; vi venter på lys, men ser bare mørke, og vi håper på glans, men vandrer i mørket.
Derfor er rettferdighet langt fra oss, og rettferdighet når oss ikke; vi venter på lys, men se, mørke; på klarhet, men vi vandrer i sort natt.
Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferdighet når oss ikke. Vi venter på lys, men se, mørke! På klart skinn, men vi går i dyp mørke.
Therefore, justice is far from us, and righteousness does not reach us. We hope for light, but behold, there is darkness; for brightness, but we walk in gloom.
Derfor er retten langt fra oss, og rettferdigheten når oss ikke. Vi venter på lys, men se, det er mørke; på stråleglans, men vi vandrer i det svarte.
Derfor er Retten langt fra os, og Retfærdighed naaede ikke til os; vi forventede Lyset, og see, (her er) Mørke, (vi ventede idel) Skin, og see, vi vandre i (idel) Mørkhed.
Therefore is judgment far from us, neither doth justice overtake us: we wait for light, but behold obscurity; for brightness, but we walk in darkness.
Derfor er rettferdighet langt fra oss, og rett er uten å rekke oss: vi ser etter lys, men ser bare mørke; etter lysstyrke, men vi vandrer i skygger.
Therefore justice is far from us, nor does righteousness overtake us: we wait for light, but see obscurity; for brightness, but we walk in darkness.
Therefore is judgment far from us, neither doth justice overtake us: we wait for light, but behold obscurity; for brightness, but we walk in darkness.
Derfor er rettferdighet langt fra oss, og rettferdighet når oss ikke; vi venter på lys, men se, mørke, på lysglimt, men vi går i dypeste mørke.
Derfor er rettferdighet langt fra oss, og rettferd når oss ikke; vi håper på lys, men se, det er mørke; på lysglans, men vi vandrer i tåkete.
Derfor er vår rettferdighet langt fra oss, og rettferdigheten når oss ikke: vi ser etter lys, men det er bare mørke; etter solens skinnende, men vår vei er i natten.
Therefore is justice{H4941} far{H7368} from us, neither doth righteousness{H6666} overtake{H5381} us: we look{H6960} for light,{H216} but, behold, darkness;{H2822} for brightness,{H5054} but we walk{H1980} in obscurity.{H653}
Therefore is judgment{H4941} far{H7368}{(H8804)} from us, neither doth justice{H6666} overtake{H5381}{(H8686)} us: we wait{H6960}{(H8762)} for light{H216}, but behold obscurity{H2822}; for brightness{H5054}, but we walk{H1980}{(H8762)} in darkness{H653}.
And this is ye cause yt equite is so farre fro vs, & yt rightuousnes cometh not nye vs. We loke for light, lo, it is darknesse: for ye mornynge shyne, se, we walke in ye darke.
Therefore is iudgement farre from vs, neither doeth iustice come neere vnto vs: we waite for light, but loe, it is darkenesse: for brightnesse, but we walke in darkenesse.
And this is the cause that equitie is so farre from vs, and that righteousnesse commeth not nie vs: We loke for light, lo it is darknesse: for the morning shine, see, we walke in the darke.
¶ Therefore is judgment far from us, neither doth justice overtake us: we wait for light, but behold obscurity; for brightness, [but] we walk in darkness.
Therefore hath judgment been far from us, And righteousness reacheth us not, We wait for light, and lo, darkness, For brightness -- in thick darkness we go,
Therefore is justice far from us, neither doth righteousness overtake us: we look for light, but, behold, darkness; for brightness, but we walk in obscurity.
Therefore is justice far from us, neither doth righteousness overtake us: we look for light, but, behold, darkness; for brightness, but we walk in obscurity.
For this cause our right is far from us, and righteousness does not overtake us: we are looking for light, but there is only the dark; for the shining of the sun, but our way is in the night.
Therefore is justice far from us, neither does righteousness overtake us: we look for light, but, behold, darkness; for brightness, but we walk in obscurity.
Israel Confesses its Sin For this reason deliverance is far from us and salvation does not reach us. We wait for light, but see only darkness; we wait for a bright light, but live in deep darkness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Vi famler langs veggen som blinde; ja, vi famler som de uten øyne: vi snubler ved høylys dag som i skumring; blant de sterke er vi som døde.
11 Vi brøler som bjørner, og stønner som duer: vi søker rett, men det er ingen; frelse, men den er langt borte fra oss.
12 For våre overtredelser er blitt mange foran deg, og våre synder vitner mot oss; for våre overtredelser er med oss, og vi kjenner våre misgjerninger:
8 De kjenner ikke fredens vei; det finnes ingen rett i deres spor: de har gjort sine stier krokete; enhver som går på dem, kjenner ikke fred.
14 Rettferd er vendt tilbake, og rettferdighet står langt unna; for sannhet har falt på torget, og rettskaffenhet kan ikke komme inn.
15 Ja, sannhet mangler; og den som vender seg bort fra det onde, blir et bytte. Herren så det, og det mislikte ham at det ikke var rett.
4 Derfor er loven lammet, og rettferdighet går aldri ut; for de onde omgir de rettferdige, derfor blir rettferdigheten forvrengt.
19 De ondes vei er som mørke. De vet ikke hva de snubler over.
17 Vårt hjerte er svakt av dette; våre øyne er dimmet av disse tingene.
15 Vi håpet på fred, men intet godt kom; og på en tid for helbredelse, men se, forferdelse!
17 Våre øyne er blitt trette mens vi venter på hjelp til ingen nytte; I vår speiding speidet vi etter en nasjon som ikke kunne redde.
18 De jakter på våre spor, slik at vi ikke kan gå i gatene: Vår ende er nær, våre dager er oppfylte; vår slutt er kommet.
19 Våre forfølgere var raskere enn himmelens ørner: De jaget oss på fjellene, de ventet på oss i ødemarken.
19 Lær oss hva vi skal si til ham, for vi kan ikke legge vår sak fram på grunn av mørke.
27 Hvorfor sier du, Jakob, og taler, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett ganges vekk fra min Gud?
22 landet mørkt som midnatt, dødens skygge, uten noen orden, der lyset er som midnatt.'"
7 Se, jeg roper for urett, men blir ikke hørt; jeg roper om hjelp, men det er ingen rettferdighet.
8 Han har stengt min vei så jeg ikke kan komme forbi, og har satt mørke i mine stier.
14 De møter med mørket ved dagtid og famler ved middag som om det var natt.
13 Som det er skrevet i Mose lov, har all denne ulykken kommet over oss; enda har vi ikke formant Herrens vår Guds velvilje, for at vi skulle vende oss fra våre misgjerninger og ha forstand i din sannhet.
14 Derfor har Herren våket over ulykken og brakt den over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi har ikke adlydt hans røst.
19 Hvor er veien dit lyset bor? Og hvor har mørket sin plass,
20 Vil ikke Herrens dag være mørke og ikke lys? Ja, veldig mørk, uten noe lys i seg?
22 De skal se ned på jorden, og se trengsel og mørke, fortvilelsens mørke; de skal bli drevet ut i tot med mørke.
19 Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss for at det ikke er noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men intet godt kom; og på en tid for helbredelse, men se, bare uro!
4 Ingen anklager med rettferdighet, og ingen påstår sannhet: de stoler på tomhet og taler løgn; de unnfanger ugagn og føder ondskap.
7 Herre, rettferdighet tilhører deg, men til oss skamfullhet, slik som det er i dag, til mennene av Juda og Jerusalems innbyggere og hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte, i alle landene hvor du har drevet dem bort, på grunn av deres overtredelse mot deg.
16 Gi Herren deres Gud ære, før han bringer mørke, og før føttene snubler på de mørke fjell, og mens dere ser etter lys, gjør han det til dødens skygge og dypeste mørke.
7 Det er ingen som påkaller ditt navn eller som reiser seg for å holde fast ved deg, for du har skjult ditt ansikt for oss og lar oss bli fortært av våre misgjerninger.
9 La stjernene fra skumringen være mørke. La den søke lys, men ikke finne det, la den ikke se morgenens øyelokk,
9 Vi ser ingen mirakuløse tegn. Det er ikke lenger noen profet, heller ikke noen blant oss som vet hvor lenge.
15 Ve dem som skjuler dypt deres råd fra Herren, og hvis gjerninger er i mørket, og som sier: Hvem ser oss? og hvem kjenner oss?
9 For vi er bare av i går, og vi vet ingenting, fordi våre dager på jorden er som en skygge.
2 Han har ført meg og latt meg vandre i mørke, og ikke i lys.
2 Folket som vandret i mørket, har sett et stort lys; over dem som bodde i dødsskyggens land, har lyset strålt.
22 Det er ingen mørke, heller ingen tett skygge, Der de urettskafne kan skjule seg.
23 Hvorfor gis lys til en mann hvis vei er skjult, som Gud har gått inne?
25 De famler i mørket uten lys. Han får dem til å vakle som en drukken mann.
6 På den dagen skal det ikke være lys, kulde eller frost.
13 Dette er av dem som vender seg bort fra lyset; de kjenner ikke dets veier og blir ikke på dets stier.
14 Om kvelden, se, terror; og før morgenen er de borte. Dette er delen for de som plyndrer oss, og lotten for de som røver oss.
12 De gjør natten om til dag, sier 'Lyset er nær' i mørkets nærvær.
8 «Om jeg går østover, er han ikke der; Om jeg går vestover, finner jeg ham ikke;
16 I mørket bryter de seg inn i hus. De stenger seg inne om dagen. De kjenner ikke lyset.
17 For morgenen er for dem som tykk mørke, for de kjenner til redslene ved den tette mørken.
4 La den dagen bli mørk; la ikke Gud fra oven søke den, la ikke lyset skinne på den.
13 Du sier, 'Hva vet Gud? Kan han dømme gjennom det tette mørket?
26 Da jeg ventet på godt, kom ondt; da jeg ventet på lys, kom mørke.
17 For jeg ble ikke ødelagt før mørket, heller ikke skjulte han det dype mørke for mitt ansikt.
11 Se, han går forbi meg, men jeg ser ham ikke. Han passerer også, men jeg merker ham ikke.