Lukas 20:25
Han sa til dem: "Gi da keiseren det som er keiserens, og Gud det som er Guds."
Han sa til dem: "Gi da keiseren det som er keiserens, og Gud det som er Guds."
Da sa han til dem: Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
Da sa han til dem: Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
Han sa til dem: Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
Og han sa til dem: Gi derfor Cæsar det som er Cæsars, og Gud det som er Guds.
Og han sa til dem: "Gi derfor keiserens det som er keiserens, og Guds det som er Guds."
Og han sa til dem: Gi derfor Cæsar det som tilhører Cæsar, og Gud det som tilhører Gud.
Han sa til dem: Gi da keiseren det som er keiserens, og Gud det som er Guds.
Han sa til dem: Så gi da keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er.
Han sa til dem: "Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud."
Han sa til dem: Gi derfor keiseren det som er keiserens, og Gud det som er Guds.
Da sa han: «Gi derfor til keiseren det som tilhører keiseren, og til Gud det som tilhører Gud.»
Og han sa til dem: «Så gi da keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er.»
Og han sa til dem: «Så gi da keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er.»
Da sa han til dem: Gi da keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er.
He said to them, 'Then give back to Caesar the things that are Caesar’s, and to God the things that are God’s.'
Han sa til dem: “Gi da keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.”
Men han sagde til dem: Giver derfor Keiseren det, Keiserens er, og Gud det, Guds er.
And he said unto them, Render therefore unto Caesar the things which be Caesar's, and unto God the things which be God's.
Og han sa til dem: Gi da keiseren det som er keiserens, og Gud det som er Guds.
And he said to them, Render therefore to Caesar the things that are Caesar's, and to God the things that are God's.
And he said unto them, Render therefore unto Caesar the things which be Caesar's, and unto God the things which be God's.
Og han sa til dem: 'Gi da keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.'
Da sa han til dem: Gi da til keiseren det som tilhører keiseren, og til Gud det som tilhører Gud.
Da sa han: Gi da keiseren det som er keiserens, og Gud det som er Guds.
And{G1161} he said{G2036} unto them,{G846} Then{G5106} render{G591} unto Caesar{G2541} the things{G3588} that are Caesar's,{G2541} and{G2532} unto God{G2316} the things{G3588} that are God's.{G2316}
And{G1161} he said{G2036}{(G5627)} unto them{G846}, Render{G591}{(G5628)} therefore{G5106} unto Caesar{G2541} the things which be{G3588} Caesar's{G2541}, and{G2532} unto God{G2316} the things which be{G3588} God's{G2316}.
And he sayde vnto them: Geve then vnto Cesar that which belongeth vnto Cesar: and to God that which pertayneth to God.
Then sayde he vnto them: Geue the vnto the Emperoure, that which is the Emperours: & vnto God, that which is Gods.
Then he sayd vnto them, Giue then vnto Cesar the things which are Cesars, and to God those which are Gods.
And he sayde vnto them: Geue then vnto Caesar, the thynges which belong vnto Caesar, and to God the thynges that perteyne vnto God.
And he said unto them, ‹Render therefore unto Caesar the things which be Caesar's, and unto God the things which be God's.›
and he said to them, `Give back, therefore, the things of Caesar to Caesar, and the things of God to God;'
And he said unto them, Then render unto Caesar the things that are Caesar's, and unto God the things that are God's.
And he said unto them, Then render unto Caesar the things that are Caesar's, and unto God the things that are God's.
And he said, Then give to Caesar the things which are Caesar's, and to God the things which are God's.
He said to them, "Then give to Caesar the things that are Caesar's, and to God the things that are God's."
So he said to them,“Then give to Caesar the things that are Caesar’s, and to God the things that are God’s.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 De sendte disiplene sine til ham sammen med herodianerne og sa: "Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet, uansett hvem du underviser, for du viser ingen partiskhet.
17 Si oss derfor, hva mener du? Er det tillatt å betale skatt til keiseren, eller ikke?"
18 Men Jesus skjønte deres ondskap og sa: "Hvorfor frister dere meg, hyklere?
19 Vis meg mynten for skatten." De brakte til ham en denar.
20 Han spurte dem: "Hvem har dette bildet og denne inskripsjonen?"
21 De sa til ham: "Keiserens." Da sa han til dem: "Gi derfor til keiseren det som er keiserens, og til Gud det som er Guds."
22 Da de hørte det, undret de seg, forlot ham og gikk bort.
13 De sendte noen av fariseerne og herodianerne til ham for å fange ham i ord.
14 Da de kom, spurte de ham: "Mester, vi vet at du er sannferdig og ikke bryr deg om hva noen mener; du lar deg ikke påvirke av folk, men lærer Guds vei i sannhet. Er det lovlig å betale skatt til keiseren eller ikke?
15 Skal vi betale, eller skal vi ikke betale?" Men han, som kjente deres hykleri, sa til dem: "Hvorfor setter dere meg på prøve? Bring meg en denar, så jeg kan se den."
16 De brakte den. Han spurte dem: "Hvem sitt bilde og innskrift er dette?" De svarte ham: "Keiserens."
17 Jesus sa til dem: "Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud." De undret seg meget over ham.
21 De spurte ham: "Mester, vi vet at du sier og lærer det som er rett, og ikke gjør forskjell på folk, men virkelig lærer Guds vei.
22 Er det tillatt for oss å betale skatt til keiseren, eller ikke?"
23 Men han forsto deres list og sa til dem: "Hvorfor setter dere meg på prøve?
24 Vis meg en denar. Hvem sitt bilde og inskripsjon er på den?" De svarte: "Keiserens."
26 De kunne ikke fange ham på hans ord foran folket, og de undret seg over svaret hans og tidde.
24 Da de var kommet til Kapernaum, kom de som krevde didrakme-mynter til Peter og sa: "Betaler ikke din mester didrakme?"
25 Han sa: "Jo." Da han kom inn i huset, sa Jesus før han kunne snakke: "Hva mener du, Simon? Fra hvem tar jordens konger toll eller skatt? Fra sine barn eller fra fremmede?"
2 De begynte å anklage ham og sa: "Vi har funnet ut at denne mannen forleder vårt folk, forbyr å betale skatt til keiseren, og sier at han selv er Kristus, en konge."
3 Pilatus spurte ham: "Er du jødenes konge?" Han svarte ham: "Det er som du sier."
2 De spurte ham: "Fortell oss: Med hvilken myndighet gjør du disse tingene? Eller hvem er det som har gitt deg denne myndigheten?"
3 Han svarte dem: "Jeg skal også stille dere ett spørsmål. Si meg:
6 Det er jo derfor dere også betaler skatt, for de er Guds tjenere som stadig er opptatt av denne oppgaven.
7 Gi derfor til alle hva dere skylder: skatt til den du skylder skatt, toll til den du skylder toll, respekt til den du skylder respekt, ære til den du skylder ære.
13 Han sa til dem: "Ta ikke mer enn det som er fastsatt for dere."
8 Jesus sa til dem: "Da vil heller ikke jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør disse tingene."
27 Men for ikke å være til anstøt for dem, gå ned til sjøen og kast ut en krok, og ta den første fisken som kommer opp; når du åpner dens munn, vil du finne en statérmynt. Ta den og gi dem for meg og deg."
24 "Ingen kan tjene to herrer. Enten vil han hate den ene og elske den andre, eller vil han holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.
13 Ingen tjener kan tjene to herrer, for enten vil han hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon."
27 Så svarte de Jesus: «Vi vet ikke.» Da sa han til dem: «Heller ikke jeg sier dere under hvilken autoritet jeg gjør dette.
23 Da han kom inn i tempelet, kom overprestene og folkets eldste til ham mens han underviste og spurte: «Hva handler du under denne autoriteten? Hvem har gitt deg denne autoriteten?»
24 Jesus svarte dem: «Jeg vil også spørre dere om en ting. Hvis dere svarer meg, vil jeg si dere under hvilken autoritet jeg gjør dette.
12 Etter dette prøvde Pilatus å løslate ham, men jødene ropte: «Hvis du frir denne mannen, er du ikke keiserens venn! Enhver som gjør seg selv til konge, taler mot keiseren!»
45 Mens hele folket hørte det, sa han til disiplene:
25 De sa til ham: 'Herre, han har ti miner!'
26 Sannelig, jeg sier deg: Du skal aldeles ikke slippe ut derfra før du har betalt den siste kodrantes.
28 og begynte å si til ham: "Med hvilken myndighet gjør du disse ting? Eller hvem har gitt deg denne autoriteten til å gjøre disse tingene?"
29 Jesus sa til dem: "Jeg vil stille dere et spørsmål. Svar meg, og jeg vil fortelle dere med hvilken myndighet jeg gjør disse tingene.
20 Da sa han til dem: "Men hvem sier dere at jeg er?" Peter svarte: "Guds Kristus."
1 Så talte Jesus til folkemengden og til disiplene,
34 Jesus svarte, "Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt deg det om meg?"
33 De svarte Jesus: "Vi vet ikke." Jesus sa til dem: "Da forteller ikke jeg dere heller med hvilken myndighet jeg gjør disse tingene."
20 Du kjenner budene: 'Du skal ikke bryte ekteskapet, ikke slå i hjel, ikke stjele, ikke vitne falskt, ære din far og din mor.'»
20 Han sa til ham: "Mester, jeg har holdt alt dette fra ungdommen av."
39 Noen av de skriftlærde svarte: "Mester, du taler godt."
2 Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» Han svarte: «Det er som du sier.»
25 Han sa til dem: "Kongene blant hedningene hersker over dem, og de som har makten over dem kalles velgjørere.
18 Han spurte ham: "Hvilke?" Jesus svarte: "'Du skal ikke begå drap.' 'Du skal ikke bryte ekteskapet.' 'Du skal ikke stjele.' 'Du skal ikke bidra til falsk vitnesbyrd.'
14 Ta det som er ditt, og gå. Jeg vil gi denne siste like mye som deg.