Nehemja 6:11

Norsk oversettelse av Webster

Jeg sa: Skal en mann som jeg flykte? Og hvem der ute, som er som meg, ville gå inn i templet for å redde sitt liv? Jeg vil ikke gå inn.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Ordsp 28:1 : 1 De onde flykter når ingen jager dem, men de rettferdige er dristige som løver.
  • Sal 11:1-2 : 1 Hos Herren søker jeg tilflukt. Hvordan kan dere si til meg: «Fly som en fugl til fjellet ditt!» 2 For se, de onde spenner buen. De gjør pilene klare på strengen for å skyte i mørket mot de oppriktige av hjertet.
  • Sal 112:6 : 6 For han skal aldri vakle. Den rettferdige skal huskes for alltid.
  • Sal 112:8 : 8 Hans hjerte er rolig, han skal ikke frykte, til slutt vil han se sine fiender.
  • Apg 20:24 : 24 Men disse ting betyr ikke noe for meg, og heller ikke holder jeg livet mitt kjært for meg selv, så jeg kan fullføre løpet med glede, og tjenesten som jeg har mottatt fra Herren Jesus, for fullt å vitne om Guds nådes evangelium.
  • Apg 21:13 : 13 Da svarte Paulus: "Hva gjør dere, gråtende og knusende mitt hjerte? For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn."
  • Fil 2:17 : 17 Ja, og om jeg ofres på troens offer og tjeneste, gleder jeg meg og gleder meg med dere alle.
  • Luk 13:31-33 : 31 Samme dag kom noen fariseere og sa til ham: "Gå bort herfra, for Herodes vil drepe deg." 32 Han sa til dem: "Gå og si til den reven: 'Se, jeg driver ut demoner og helbreder i dag og i morgen, og på den tredje dagen fullfører jeg mitt verk. 33 Likevel må jeg gå i dag og i morgen og dagen etter, for det kan ikke være slik at en profet dør utenfor Jerusalem.'
  • Fil 2:30 : 30 for for Kristi arbeid var han nær døden, idet han satte sitt liv på spill for å utrette det som manglet i deres tjeneste mot meg.
  • Hebr 11:27 : 27 Ved tro forlot han Egypt, uten å frykte kongens vrede; for han holdt ut som om han så den usynlige.
  • Fork 10:1 : 1 Døde fluer får parfymørens olje til å lukte ille; slik veier litt dårskap tyngre enn visdom og ære.
  • 4 Mos 32:7-9 : 7 Hvorfor avleder dere hjertene til Israels barn fra å krysse inn i det landet som Herren har gitt dem? 8 Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet. 9 Da de dro opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de hjertene til Israels barn motløse, slik at de ikke ville dra inn i det landet som Herren hadde gitt dem.
  • 1 Sam 19:5 : 5 For han våget sitt liv og slo filisteren, og Herren skapte en stor seier for hele Israel. Du så det og gledet deg; hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
  • Neh 6:3 : 3 Jeg sendte bud tilbake til dem og sa: Jeg holder på med et stort arbeid, så jeg kan ikke komme ned. Hvorfor skulle arbeidet opphøre mens jeg forlater det for å møte dere?
  • Neh 6:9 : 9 For de prøvde alle å skremme oss og sa: Deres hender vil bli for svake for arbeidet, slik at det ikke blir gjort. Men nå, [Gud], styrk du mine hender.
  • Job 4:3-6 : 3 Se, du har veiledet mange, du har styrket de svake hender. 4 Dine ord har støttet den som falt, du har gjort skjelvende knær faste. 5 Men nå har det rammet deg, og du mister motet; Det berører deg, og du blir urolig. 6 Er ikke din fromhet din trygghet, rettskaffenheten i dine veier ditt håp?
  • Jes 10:18 : 18 Han vil fortære hans skogs prakt, og hans fruktbare mark, både sjel og kropp, og det skal være som når en faneholder besvimer.
  • Apg 8:1 : 1 Saul samtykket i hans død. En stor forfølgelse oppsto mot menigheten i Jerusalem den dagen. Alle ble spredt rundt i Judea og Samaria, bortsett fra apostlene.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    8 Så sendte jeg bud til ham og sa: Ingenting av det du sier er sant, du finner på dette fra ditt eget hjerte.

    9 For de prøvde alle å skremme oss og sa: Deres hender vil bli for svake for arbeidet, slik at det ikke blir gjort. Men nå, [Gud], styrk du mine hender.

    10 Jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var stengt inne; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og la oss stenge dørene til templet, for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å drepe deg.

  • 76%

    12 Jeg forsto, og se, Gud hadde ikke sendt ham, men han hadde uttalt denne profetien mot meg; for Tobia og Sanballat hadde leid ham.

    13 For derfor var han leid, for at jeg skulle bli redd og gjøre dette og synde, så de kunne få en sak å anklage meg med og bringe skam over meg.

    14 Husk, min Gud, Tobia og Sanballat i henhold til deres gjerninger, og også profetinnen Noadja og de andre profetene, som forsøkte å skremme meg.

  • Neh 6:1-4
    4 vers
    74%

    1 Det skjedde at da det ble rapportert til Sanballat og Tobia, og til Geshem araberen, og til resten av våre fiender, at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen åpning igjen i den (selv om jeg ikke hadde satt opp dørene i portene enda),

    2 sendte Sanballat og Geshem bud til meg, og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på sletten Ono. Men de hadde onde hensikter med meg.

    3 Jeg sendte bud tilbake til dem og sa: Jeg holder på med et stort arbeid, så jeg kan ikke komme ned. Hvorfor skulle arbeidet opphøre mens jeg forlater det for å møte dere?

    4 De sendte bud til meg på samme måte fire ganger, og jeg svarte dem på samme vis hver gang.

  • 73%

    15 Da gikk jeg opp om natten ved bekken, betraktet muren, og vendte tilbake, og gikk inn gjennom dalporten igjen, og så vendte jeg tilbake.

    16 Herskerne visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg hadde gjort; jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, eller prestene, eller adelen, eller herskerne, eller resten som skulle gjøre arbeidet.

    17 Så sa jeg til dem: Dere ser den onde tilstanden vi er i, hvordan Jerusalem ligger øde, og dens porter er brent med ild: kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger skal være til spott.

  • 71%

    11 Så kom jeg til Jerusalem og var der i tre dager.

    12 Jeg sto opp om natten, jeg og noen få menn med meg; jeg fortalte ingen mann hva min Gud hadde lagt i mitt hjerte å gjøre for Jerusalem; det var heller ingen dyr med meg, bortsett fra det dyret jeg red på.

  • 70%

    6 Men i denne tiden var jeg ikke i Jerusalem, for i det to og trettiende året av Artaxerxes, kongen av Babylon, dro jeg til kongen. Og etter en tid bad jeg om permisjon av kongen,

    7 og jeg kom til Jerusalem og oppdaget det onde som Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å gjøre i stand et rom for ham i forgårdene til Guds hus.

    8 Dette gjorde meg veldig ergerlig, så jeg kastet alt husgerådet til Tobia ut av rommet.

  • 26 så skal du si til dem: Jeg ba kongen om ikke å sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.

  • 1 Hos Herren søker jeg tilflukt. Hvordan kan dere si til meg: «Fly som en fugl til fjellet ditt!»

  • 21 Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere ved muren? Hvis dere gjør det igjen, vil jeg legge hånd på dere. Fra den tid kom de ikke mer på sabbaten.

  • 34 Fordi jeg fryktet den store mengde, Og forakten fra familiene skremte meg, Så jeg holdt meg stille, og gikk ikke ut av døren--

  • Neh 2:2-4
    3 vers
    69%

    2 Kongen sa til meg: Hvorfor er ansiktet ditt trist, siden du ikke er syk? Dette må være sorg i hjertet. Da ble jeg svært redd.

    3 Jeg sa til kongen: Kongen leve evig! Hvorfor skulle ikke ansiktet mitt være trist, når byen, stedet for mine fedres graver, ligger øde og portene er fortært av ild?

    4 Da sa kongen til meg: Hva ønsker du? Så ba jeg til himmelens Gud.

  • 14 Jeg så på alt og reiste meg og sa til adelsmennene, lederne og resten av folket: Vær ikke redde for dem; husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner, døtre, hustruer og hjem.

  • 5 Jeg og folket med meg skal nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss, slik de gjorde første gang, skal vi flykte for dem.

  • Neh 7:2-3
    2 vers
    68%

    2 overlot jeg min bror Hanani, og Hananja, kommandant for borgen, tilsynet over Jerusalem; for han var en trofast mann og fryktet Gud mer enn mange.

    3 Jeg sa til dem: Ikke la Jerusalems porter åpnes før solen er sterk, og mens de står vakt, la dem stenge dørene og slå bom for dem. Utnevn vakter blant Jerusalems innbyggere, hver på sin vakt, og hver foran sitt hus.

  • 11 Da tok jeg diskusjonen opp med lederne og sa: Hvorfor har Guds hus blitt forsømt? Så samlet jeg dem og satte dem på deres plass.

  • 20 Da svarte jeg dem og sa til dem: Himmelens Gud, han vil gi oss framgang; derfor vil vi, hans tjenere, stå opp og bygge: men dere har ingen del, ingen rett og ingen minne i Jerusalem.

  • 19 De talte også godt om hans gjerninger overfor meg, og fortalte mine ord til ham. Tobia sendte brev for å skremme meg.

  • Neh 1:2-4
    3 vers
    68%

    2 Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda, og jeg spurte dem om jødene som hadde sluppet unna, de som var igjen av fangenskapet, og om Jerusalem.

    3 De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen er i stor nød og skam; Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent med ild.

    4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager; og jeg fastet og ba til himmelens Gud.

  • 35 Da ville jeg tale uten frykt for ham, for jeg er ikke slik i meg selv.

  • 9 Jeg fortsatte: Det dere gjør er ikke bra. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av forakten fra våre fiender blant nasjonene?

  • 11 Jeg har satt min lit til Gud. Jeg skal ikke være redd. Hva kan mennesker gjøre meg?

  • 6 hvor det sto skrevet: Det er rapportert blant nasjonene, og Gashmu sier det, at du og jødene planlegger å gjøre opprør; derfor bygger dere denne muren, og i følge disse ordene ønsker du å bli deres konge.

  • 22 For jeg skammet meg over å be kongen om en styrke av soldater og ryttere til hjelp mot fienden på veien, fordi vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over alle som søker ham til det gode, men hans makt og hans vrede er mot alle som forlater ham.

  • 67%

    4 Alle som skalv for ordene til Israels Gud samlet seg hos meg på grunn av dem fra fangenskapet som hadde syndet, og jeg satt forvirret til kveldsofferets tid.

    5 Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min ydmykelse, fortsatt med klærne og kappen revet i stykker, og falt på mine knær og strakte ut hendene mot Herren min Gud.

  • 6 Jeg vil ikke frykte titusener av mennesker Som har stilt seg opp mot meg på alle kanter.

  • 9 Herrens ord kom til meg og sa:

  • 21 Men hvis du nekter å gå over, er dette ordet som Herren har vist meg:

  • 21 Derfor sier Herren om mennene i Anatot, som søker ditt liv, og sier: Du skal ikke profetere i Herrens navn, slik at du ikke dør for vår hånd;

  • 6 Men hvem kan bygge et hus til ham, når himmelen og himlenes himmel ikke kan romme ham? Hvem er så i stand til å bygge ham et hus, bortsett fra å brenne røkelse for ham?

  • 5 Jeremias ga Baruk en ordre og sa: Jeg er forhindret; jeg kan ikke gå inn i Herrens hus.

  • 3 og for å tale til prestene i Herrens hærskars hus og til profetene, og si: "Skal jeg gråte i den femte måneden og faste, slik jeg har gjort i så mange år?"

  • 6 Derfor kan vi med frimodighet si: "Herren er min hjelper, jeg vil ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre mot meg?"