Romerbrevet 4:1
Hva skal vi da si at Abraham, vår stamfar, har oppnådd etter kjødet?
Hva skal vi da si at Abraham, vår stamfar, har oppnådd etter kjødet?
Hva skal vi da si at vår far Abraham har oppnådd etter kjødet?
Hva skal vi da si at Abraham, vår stamfar etter kjøttet, har oppnådd?
Hva skal vi da si at Abraham, vår stamfar, har oppnådd etter det ytre?
Hva skal vi da si om Abraham, vår far, som gjelder kjødet? Hva har han funnet?
Hva skal vi da si om vår far Abraham? Har han funnet noe etter kjødet?
Hva skal vi da si om det vår stamfar Abraham har oppnådd ifølge kjødet?
Hva skal vi si om det Abraham, vår far, har funnet når det gjelder kjødet?
Hva skal vi da si at Abraham, vår far etter kjødet, har funnet?
Hva skal vi da si om Abraham, vår forfar, hva oppnådde han etter kjødet?
Hva skal vi da si at vår stamfar Abraham har oppnådd ifølge det kjødelige?
What then shall we say about Abraham, our ancestor according to the flesh?
Hva skal vi da si om Abraham, vår far, når det gjelder hans liv i det legemlige?
Hva skal vi da si at Abraham, vår far etter kjødet, fant?
Hva skal vi da si at Abraham, vår far etter kjødet, fant?
Hva skal vi da si at Abraham, vår far etter kjødet, har oppnådd?
Hva skal vi da si søkte Abraham, vår far, etter med tanke på kjødet?
Hvad skulle vi da sige, at vor Fader Abraham haver opnaaet efter Kjødet?
What shall we say then that Abraham our father, as pertaining to the flesh, hath found?
Hva skal vi da si at Abraham, vår forfar etter kjødet, har oppnådd?
What shall we say then that Abraham our father has found according to the flesh?
What shall we say then that Abraham our father, as pertaining to the flesh, hath found?
Hva skal vi da si at Abraham, vår far, har funnet etter kjødet?
Hva skal vi da si at vår stamfar Abraham har oppnådd etter kjødet?
Hva skal vi da si om Abraham, vår forfader etter kjødet, har oppnådd?
What{G5101} then{G3767} shall we say{G2046} that Abraham,{G11} our{G2257} forefather,{G3962} hath found{G2147} according to{G2596} the flesh?{G4561}
What{G5101} shall we say{G2046}{(G5692)} then{G3767} that Abraham{G11} our{G2257} father{G3962}, as pertaining{G2596} to the flesh{G4561}, hath found{G2147}{(G5760)}?
What shall we saye then that Abraham oure father as pertayninge to ye flesshe dyd finde?
What shal we saye the, that Abraha or father as pertayninge to ye flesh dyd fynde?
What shal we say then, that Abraham our father hath found concerning the flesh?
What shall we saye then that Abraham our father, as parteynyng to the flesshe, dyd fynde?
¶ What shall we say then that Abraham our father, as pertaining to the flesh, hath found?
What, then, shall we say Abraham our father, to have found, according to flesh?
What then shall we say that Abraham, our forefather, hath found according to the flesh?
What then shall we say that Abraham, our forefather, hath found according to the flesh?
What, then, may we say that Abraham, our father after the flesh, has got?
What then will we say that Abraham, our forefather, has found according to the flesh?
The Illustration of Justification What then shall we say that Abraham, our ancestor according to the flesh, has discovered regarding this matter?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
3 For hva sier Skriften? "Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet."
4 Den som arbeider får ikke lønnen som en nåde, men som fortjent.
5 Men den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, hans tro blir regnet som rettferdighet.
6 Slik uttaler også David velsignelse over det mennesket Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger,
9 Er denne velsignelsen da kun for de omskårne, eller også for de uomskårne? For vi sier at troen ble regnet Abraham til rettferdighet.
10 Hvordan ble den da regnet? Mens han var omskåret, eller uomskåret? Ikke omskåret, men uomskåret.
11 Han mottok tegnet på omskjærelsen som et segl for den rettferdighet ved troen som han hadde mens han var uomskåret, for at han skulle bli far til alle dem som tror, selv om de er uomskårne, for at rettferdighet også skal bli regnet dem.
12 Og far til de omskårne, de som ikke bare er omskårne, men også vandrer i troens fotspor som vår far Abraham hadde mens han var uomskåret.
13 For løftet til Abraham og hans ætt om at han skulle få verden til arv, kom ikke ved loven, men ved troens rettferdighet.
16 Derfor er det av tro, for at det kan være av nåde, slik at løftet kan stå fast for hele ætten, ikke bare for den som er av loven, men også for den som er av Abrahams tro, som er far til oss alle.
17 Som det står skrevet: "Jeg har satt deg til en far for mange folkeslag." Dette for Gud, som han trodde, han som gir liv til de døde og kaller på det som ikke er som om det var.
18 Han trodde mot alt håp, for at han skulle bli en far til mange folkeslag, etter det som var sagt: "Slik skal din ætt være."
21 Ble ikke vår far Abraham rettferdig ved gjerninger, da han ofret Isak, sin sønn, på alteret?
6 Akkurat som Abraham "trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet."
7 Forstå da at de som er av tro, de er Abrahams barn.
8 Skriften, som forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene av tro, forkynte evangeliet på forhånd til Abraham, og sa: "I deg skal alle folkeslag velsignes."
9 Så de som er av tro, er velsignet sammen med den troende Abraham.
22 For det står skrevet at Abraham hadde to sønner, en med tjenestekvinnen, og en med den frie kvinnen.
23 Men sønnen med tjenestekvinnen ble født etter kjødet, men sønnen med den frie kvinnen ble født etter løftet.
28 Nå er vi, brødre, som Isak var, barn av løftet.
30 Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke strakte seg etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, den rettferdighet som er av tro,
39 De svarte ham: "Vår far er Abraham." Jesus sa til dem: "Hvis dere var Abrahams barn, ville dere gjøre Abrahams gjerninger.
17 Ved tro bar Abraham, da han ble satt på prøve, fram Isak som offer. Han som hadde mottatt løftene, var villig til å ofre sin eneste sønn,
18 han som det var sagt til: 'I Isak skal din ætt nevnes.'
5 av dem er fedrene, og fra dem er Kristus som angår kjødet, han som er over alle, Gud, velsignet i evighet. Amen.
10 Ikke bare det, men også Rebekka ble gravid ved én, vår far Isak.
14 For at Abrahams velsignelse kunne komme over hedningene i Kristus Jesus; at vi skulle få Åndens løfte ved tro.
15 Brødre, jeg taler som mennesker. Selv om det kun er en menneskets pakt, opphever ingen en beseglet pakt eller legger noe til den.
1 Boken om Jesu Kristi slektshistorie, Davids sønn, Abrahams sønn.
29 Hvis dere tilhører Kristus, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.
23 og Skriften ble oppfylt som sier: «Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet,» og han ble kalt Guds venn.
1 Hva fortrinn har da jøden? Eller hva gagn er det i omskjærelse?
22 Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
4 «Når det gjelder meg, ser du, min pakt er med deg. Du skal bli far til mange folkeslag.
9 Og tro ikke at dere kan si ved dere selv: 'Vi har Abraham til far,' for jeg sier dere at Gud kan reise opp barn til Abraham av disse steinene.
14 Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Slett ikke!
18 Hvis arven er av loven, er den ikke lenger av løfte; men Gud har gitt den til Abraham ved løfte.
8 Bær derfor frukt som er omvendelsen verdig, og begynn ikke å si til dere selv: 'Vi har Abraham til far'; for jeg sier dere at Gud har makt til å reise opp barn for Abraham av disse steinene!
1 Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde for at nåden skal bli større?
27 Abram (det er Abraham).
31 Hva skal vi da si om disse tingene? Hvis Gud er for oss, hvem kan da være mot oss?
73 Den ed han sverget til Abraham, vår far,
16 men vet at et menneske ikke blir rettferdiggjort ved lovens gjerninger, men ved tro på Jesus Kristus, selv har vi trodd på Kristus Jesus, for at vi skal bli rettferdiggjort ved tro på Kristus og ikke ved lovens gjerninger, for ingen skal bli rettferdiggjort ved lovens gjerninger.
2 Han sa: "Brødre og fedre, lytt. Herlighetens Gud viste seg for vår far Abraham da han var i Mesopotamia, før han bodde i Karan,
28 Vi holder derfor fast ved at et menneske blir rettferdiggjort ved tro, uten lovens gjerninger.
24 men også for vår skyld, som det vil bli tilregnet, vi som tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde,
31 Så, brødre, er vi ikke barn av tjenestekvinnen, men av den frie kvinnen.
6 Men han som ikke er regnet blant dem etter slektsregisteret, har tatt tiende fra Abraham og har velsignet ham som hadde løftene.
8 Det vil si, ikke kjødelige barn er Guds barn, men løftets barn regnes som ætt.