1 Krønikebok 17:5
For jeg har ikke bodd i et hus fra den dagen jeg førte Israel opp til denne dag, men jeg har flyttet fra telt til telt og fra tabernakel.
For jeg har ikke bodd i et hus fra den dagen jeg førte Israel opp til denne dag, men jeg har flyttet fra telt til telt og fra tabernakel.
For jeg har ikke bodd i noe hus fra den dagen jeg førte Israel opp og helt til i dag; jeg har vandret fra telt til telt og fra bolig til bolig.
«For fra den dagen jeg førte Israel opp og til denne dag har jeg ikke bodd i et hus; jeg har vandret fra telt til telt og fra bolig til bolig.»
For jeg har ikke bodd i et hus fra den dagen jeg førte Israel opp og til denne dag; jeg har vandret fra telt til telt, fra bolig til bolig.
For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp fra Egypt, helt til denne dag. Jeg har vandret fra telt til telt, fra bolig til bolig.
For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp til i dag, men jeg har vandret fra telt til telt, og fra ett tabernakel til et annet.
For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp til denne dagen; jeg har flyttet fra telt til telt og fra tabernakel til tabernakel.
For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel ut av Egypt, inntil i dag, men jeg har flyttet fra telt til telt, fra tabernakel til tabernakel.
For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp fra Egypt, like til denne dag, men har vandret fra telt til telt og fra tabernakel til tabernakel.
For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp til denne dag; men jeg har gått fra telt til telt, og fra et tabernakel til et annet.
«For siden den dag jeg førte Israel opp, har jeg ikke bodd i et hus, men har flyttet fra telt til telt og fra ett tabernakel til et annet.»
For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp til denne dag; men jeg har gått fra telt til telt, og fra et tabernakel til et annet.
"For jeg har ikke bodd i noe hus fra den dagen jeg førte Israel opp, til denne dag, men har gått fra telt til telt, fra tabernakel til tabernakel."
For I have not lived in a house from the day I brought Israel out until this very day. I have moved from tent to tent and from tabernacle to tabernacle.
For jeg har ikke bodd i et hus fra den dagen jeg førte Israel ut av Egypt og til denne dag, men jeg har flyttet fra telt til telt og fra tabernakel til tabernakel.
efterdi jeg haver ikke boet i et Huus fra den Dag, da jeg opførte Israel, indtil denne Dag, men jeg haver været (med dem) fra Paulun til Paulun og fra Tabernakel (til Tabernakel).
For I have not dwelt in an house since the day that I brought up Israel unto this day; but have gone from tent to tent, and from one tabernacle to another.
For jeg har ikke bodd i et hus fra den dagen jeg førte Israel opp til denne dag, men jeg har flyttet fra telt til telt, og fra helligdom til helligdom.
For I have not lived in a house since the day I brought up Israel to this day; but have gone from tent to tent, and from one tabernacle to another.
For I have not dwelt in an house since the day that I brought up Israel unto this day; but have gone from tent to tent, and from one tabernacle to another.
For jeg har ikke bodd i et hus siden den dag jeg førte Israel opp fra Egypt, til denne dag, men har gått fra telt til telt, fra det ene til det andre.
For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp, til denne dag, men har gått fra telt til telt, fra et tabernakel til et annet.
For fra den dagen jeg førte Israel opp, til i dag, har jeg ikke hatt noe hus, men har gått fra telt til telt, og fra bosted til bosted.
for I have not dwelt in{H3427} a house{H1004} since the day{H3117} that I brought up{H5927} Israel,{H3478} unto this day,{H3117} but have gone from tent{H168} to tent,{H168} and from [one] tabernacle{H4908} [to another].
For I have not dwelt in{H3427}{(H8804)} an house{H1004} since the day{H3117} that I brought up{H5927}{(H8689)} Israel{H3478} unto this day{H3117}; but have gone from tent{H168} to tent{H168}, and from one tabernacle{H4908} to another.
for I haue dwelt in no house sence the daye that I broughte forth the children of Israel, vnto this daye: But where the Tabernacle and habitacion hath bene, there haue I bene where so euer
For I haue dwelt in no house, since the day that I brought out the childre of Israel vnto this daye, but I haue bene from tent to tent, and from habitation to habitation.
For I haue dwelt in no house sence the day that I brought out the children of Israel, vnto this day: but haue gone from tent to tent, and from one habitation to an other.
For I have not dwelt in an house since the day that I brought up Israel unto this day; but have gone from tent to tent, and from [one] tabernacle [to another].
for I have not lived in a house since the day that I brought up Israel, to this day, but have gone from tent to tent, and from [one] tent [to another].
for I have not dwelt in a house since the day that I brought up Israel, unto this day, but have gone from tent to tent, and from `one' tabernacle `to another'.
for I have not dwelt in a house since the day that I brought up Israel, unto this day, but have gone from tent to tent, and from [one] tabernacle [to another] .
For from the day when I took Israel up, till this day, I have had no house, but have gone from tent to tent, and from living-place to living-place.
for I have not lived in a house since the day that I brought up Israel, to this day, but have gone from tent to tent, and from one tent to another.
For I have not lived in a house from the time I brought Israel up from Egypt to the present day. I have lived in a tent that has been in various places.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 «Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Skal du bygge et hus for meg å bo i?
6 Jeg har ikke bodd i et hus fra den dag jeg førte Israels barn ut av Egypt, til denne dag, men har vandret omkring i et telt og et tabernakel.
7 Gjennom hele den tid jeg har vandret blant Israels barn, har jeg aldri sagt til noen av Israels stammer som jeg befalte å vokte mitt folk Israel: Hvorfor har dere ikke bygget meg et hus av sedertre?
8 Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren over hærskarene: Jeg tok deg fra markene, fra å følge sauene, for å være leder over mitt folk, Israel.
6 Hvor jeg enn har vandret blant hele Israel, har jeg noen gang sagt til en av Israels dommere, som jeg befaler å vokte mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygget meg et hus av sedertre?'
7 'Og nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra sauene, til å være leder over mitt folk Israel.
8 Jeg har vært med deg hvor du enn har gått, og jeg har kuttet av alle dine fiender for ditt ansikt, og jeg har gjort navnet ditt stort, som de store navnene på jorden.
9 Jeg har beredt et sted for mitt folk Israel, plantet det, og de skal bo der uten uro, og ondskapens barn skal ikke mer fortrykke dem som i begynnelsen,
10 ja, fra den dagen jeg satte dommere over mitt folk Israel. Jeg har ydmyket alle dine fiender, og jeg forkynner for deg at Herren skal bygge et hus for deg.
4 'Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge et hus for meg å bo i.
5 Fra den dagen jeg førte mitt folk ut av Egypt, valgte jeg ikke en by blant Israels stammer for å bygge et hus hvor mitt navn skulle være, og jeg valgte heller ingen til å lede mitt folk Israel.
16 Fra den dagen Jeg førte Mitt folk Israel ut av Egypt, valgte Jeg ingen by blant alle Israels stammer til å bygge et hus, så Mitt navn kunne være der, men Jeg valgte David til å herske over Mitt folk Israel.’
17 ‘Det var Davids ønske, min far, å bygge et hus for Herrens navn, Israels Gud.
2 Men jeg har bygd et hus til bolig for deg, et fast sted hvor du kan bo i evighet.
1 Og det skjedde, mens David satt i sitt hus, at David sa til profeten Natan: 'Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Herrens paktsark står under teltduken.'
5 før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Mektige.'
13 og jeg vil bo blant Israels barn, og ikke forlate mitt folk Israel."
27 Men kan virkelig Gud bo på jorden? Se, himlene, og himmelens himler kan ikke romme Deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygget!
1 Han bygger seg hus i Davids by og gjør i stand et sted for Guds ark, og reiser et telt for den.
18 Men kan Gud virkelig bo på jorden blant menneskene? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette huset jeg har bygd?
16 Kongen David gikk inn og satte seg foran Herren og sa: 'Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
10 Jeg har beredt et sted for mitt folk Israel, og plantet det, så det kan bli i sitt sted uten å bli plaget mer, og ugjerningsmenn ikke lenger undertrykker det som før,
11 fra den dag jeg satte dommere over mitt folk Israel. Jeg har gitt deg fred fra alle dine fiender, og Herren har forkynt at han vil bygge deg et hus.
13 jeg har bygget Deg et hus for Din bolig, en fast plass for Deg å bo til evig tid.’
18 Da kom kong David og satte seg foran Herren, og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg til dette punktet?
5 Se, jeg har tenkt å bygge et hus for Herrens, min Guds navn, som Herren sa til min far David: 'Din sønn, som jeg setter på din trone i ditt sted, han skal bygge huset for mitt navn.'
2 at kongen sa til profeten Natan: «Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Guds ark bor i et telt.»
2 Og kong David reiste seg og sa: 'Hør på meg, mine brødre og mitt folk. Jeg hadde i mitt hjerte å bygge et hvilested for Herrens paktkiste og en fotskammel for vår Gud, og jeg hadde forberedt alt for å bygge det.
46 Han fant nåde hos Gud og ba om å få oppføre et bosted for Jakobs Gud.
47 Men Salomo bygget ham huset.
48 Den Høyeste bor ikke i hus bygd med hender, slik profeten sier:
49 ‘Himmelen er min trone, og jorden er min fotskammel; hvilket hus kan dere bygge for meg?’ sier Herren, ‘eller hvilket sted kan være hvile for meg?
16 For nå har jeg valgt og helliget dette huset for mitt navn til å være der til evig tid. Mine øyne og mitt hjerte skal være der alle dager.
17 Men du, om du vandrer for mitt ansikt slik som David din far gjorde, og gjør alt det jeg har befalt deg, og holder mine lover og forskrifter,
20 Nå har Herren oppfylt sitt ord, for jeg har nå erstattet min far David, og sitter på Israels trone, som Herren har sagt, og har bygget huset for Herrens navn, Israels Gud,
21 og der har jeg laget et sted for arken hvor Herrens pakt er, den Han laget med våre forfedre da Han førte dem ut av Egypt.
12 Han skal bygge et hus for meg, og jeg skal grunnfeste tronen hans til evig tid;
7 Min far David hadde i sitt hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn.
8 Herre, jeg har elsket ditt hus' bolig, og stedet hvor din ære bor.
27 For du, Herre over hærskarene, Israels Gud, har åpenbart for din tjener og sagt: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor har din tjener funnet mot til å be denne bønnen til deg.
1 David sa sa, 'Dette er huset til Herren Gud, og dette er alteret for brennoffer for Israel.'
10 Og Herren har oppfylt sitt ord som han talte, for jeg har nå reist meg i min far Davids sted, og jeg sitter på Israels trone, slik Herren talte, og jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds navn.
11 Og der har jeg satt arken, hvor Herrens pakt er, den han opprettet med Israels barn.
4 Men Guds ark hadde David ført opp fra Kirjat-Jearim, da David gjorde klar for den, for han slo opp et telt for den i Jerusalem.
9 Men jeg er Herren din Gud fra landet Egypt. Igjen skal jeg vende deg tilbake til telt, som i de fastsatte dagene.
18 Mannen svarte: "Vi reiser fra Betlehem i Juda til fjellandet Efraim, der jeg kommer fra. Jeg reiser til Betlehem i Juda, og til Herrens hus er jeg på vei, men ingen har tatt meg inn i huset sitt,
7 David sa til Salomo, sin sønn, 'Det har vært i mitt hjerte å bygge et hus til navnet til Herren min Gud,
25 for du, min Gud, har åpenbart det for din tjener at du ville bygge ham et hus, derfor har din tjener våget å be for ditt ansikt.
8 Og de skal lage en helligdom for meg, så jeg kan bo midt iblant dem.
17 Og etter at skyen løftet seg fra teltet dro Israels barn videre; og på det stedet hvor skyen stanset, der slo Israels barn leir;