1 Kongebok 11:22
Farao sa til ham: 'Men hva mangler du her hos meg, siden du vil dra til ditt eget land?' Og han sa: 'Ingenting, men la meg likevel dra bort.'
Farao sa til ham: 'Men hva mangler du her hos meg, siden du vil dra til ditt eget land?' Og han sa: 'Ingenting, men la meg likevel dra bort.'
Da sa farao til ham: Hva har du manglet hos meg siden du nå vil dra til ditt eget land? Han svarte: Ingenting; likevel, la meg få dra.
Farao sa til ham: Hva mangler du hos meg siden du nå vil dra til ditt land? Han svarte: Ingenting; men send meg av sted!
Farao sa til ham: «Hva er det du mangler hos meg siden du nå vil dra til ditt land?» Han svarte: «Ingenting; bare la meg få dra.»
Farao sa til ham: 'Hva mangler du her hos meg, siden du ønsker å dra til ditt eget land?' Hadad svarte: 'Ingenting, men jeg ønsker virkelig å reise.'
Farao spurte ham: Hva har du manglet hos meg, siden du nå vil dra til ditt eget land? Hadad svarte: Ingenting, men la meg gå.
Da sa Farao til ham: Men hva har du savnet hos meg, at du ønsker å dra til ditt eget land? Og han svarte: Ingenting; men la meg dra med det samme.
Farao sa til ham: Hva mangler du hos meg siden du vil dra til ditt eget land? Han svarte: Ingenting, men la meg dra allikevel.
Farao sa til ham: 'Hva mangler du hos meg, siden du selv vil dra til ditt hjemland?' Hadad svarte: 'Ingenting, men jeg ber deg la meg dra.'
Farao sa da til ham: Hva har du manglet hos meg, siden du ønsker å dra til ditt eget land? Men han svarte: Ingenting, men jeg vil likevel dra.
Da spurte farao ham: «Hva manglet du hos meg som gjør at du nå ønsker å dra til ditt eget land?» Og han svarte: «Ingenting; men la meg få dra på en eller annen måte.»
Farao sa da til ham: Hva har du manglet hos meg, siden du ønsker å dra til ditt eget land? Men han svarte: Ingenting, men jeg vil likevel dra.
Farao sa til ham: ‘Hva mangler du hos meg, siden du ønsker å dra til ditt eget land?’ Men han svarte: ‘Ingenting, men la meg likevel dra.’
Pharaoh asked him, 'What are you lacking here with me that you want to go back to your land?' But Hadad replied, 'Nothing, but please let me go.'
Farao sa til ham: «Hva mangler du her hos meg siden du vil dra tilbake til ditt eget land?» Han svarte: «Ikke noe, men la meg bare dra.»
Og Pharao sagde til ham: Men hvad fattes dig hos mig? og see, du søger efter at drage i dit Land; og han sagde: (Mig fattes) Intet, men lad mig dog fare.
Then Pharaoh said unto him, But what hast thou lacked with me, that, behold, thou seekest to go to thine own country? And he answered, Nothing: howbeit let me go in any wise.
Da sa farao til ham: Hva mangler du hos meg siden du ønsker å dra til ditt eget land? Han svarte: Ingen verdens ting, men la meg likevel dra.
Then Pharaoh said to him, But what have you lacked with me, that behold, you seek to go to your own country? And he answered, Nothing: however, let me go in any case.
Then Pharaoh said unto him, But what hast thou lacked with me, that, behold, thou seekest to go to thine own country? And he answered, Nothing: howbeit let me go in any wise.
Da sa Farao til ham: Men hva har manglet deg hos meg, siden du vil dra til ditt eget land? Han svarte: Ingenting; men likevel la meg dra.
Men Farao sa til ham: «Hva mangler du hos meg, siden du vil dra til ditt eget land?» Han svarte: «Ingenting, men la meg likevel dra.»
Men farao spurte ham: Hva har du manglet hos meg, siden du ønsker å dra tilbake til ditt eget land? Og han svarte: Ingenting; men la meg likevel dra.
Then Pharaoh{H6547} said{H559} unto him, But what hast thou lacked{H2638} with me, that, behold, thou seekest{H1245} to go{H3212} to thine own country?{H776} And he answered,{H559} Nothing: howbeit{H7971} only let me depart.{H7971}
Then Pharaoh{H6547} said{H559}{(H8799)} unto him, But what hast thou lacked{H2638} with me, that, behold, thou seekest{H1245}{(H8764)} to go{H3212}{(H8800)} to thine own country{H776}? And he answered{H559}{(H8799)}, Nothing: howbeit let me go{H7971}{(H8762)} in any wise{H7971}{(H8763)}.
Pharao sayde vnto him: What lackest thou with me, that thou wilt go in to thy countre? He sayde: Nothynge, but yet let me go.
But Pharaoh saide vnto him, What hast thou lacked with me, that thou wouldest thus go to thine owne countrey? And he answered, Nothing, but in any wise let me goe.
Pharao sayde vnto him: What hast thou lacked here with me, that thou wouldest thus go to thyne owne countrey? He aunswered, Nothing: howbeit, let me go.
Then Pharaoh said unto him, But what hast thou lacked with me, that, behold, thou seekest to go to thine own country? And he answered, Nothing: howbeit let me go in any wise.
Then Pharaoh said to him, But what have you lacked with me, that behold, you seek to go to your own country? He answered, Nothing: however only let me depart.
Then Pharaoh said unto him, But what hast thou lacked with me, that, behold, thou seekest to go to thine own country? And he answered, Nothing: howbeit only let me depart.
Then Pharaoh said unto him, But what hast thou lacked with me, that, behold, thou seekest to go to thine own country? And he answered, Nothing: howbeit only let me depart.
But Pharaoh said to him, What have you been short of while you have been with me, that you are desiring to go back to your country? And he said, Nothing; but even so, send me back.
Then Pharaoh said to him, "But what have you lacked with me, that behold, you seek to go to your own country?" He answered, "Nothing, however only let me depart."
Pharaoh said to him,“What do you lack here that makes you want to go to your homeland?” Hadad replied,“Nothing, but please give me permission to leave.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Men Hadad flyktet, han og noen edomitter av hans fars tjenere, med ham til Egypt, og Hadad var en ung gutt.
18 De dro fra Midian og kom til Paran; de tok menn med seg fra Paran og ankom Egypt, til farao, kongen av Egypt, som ga ham hus og brød og land.
19 Hadad fant stor nåde i faraoens øyne, og han ga ham en hustru, søsteren til hans egen hustru, søsteren til dronning Tahpenes.
20 Og søsteren til Tahpenes fødte ham en sønn ved navn Genubat, som ble avvent i faraos hus, og Genubat ble i faraos hus blant faraos sønner.
21 Da Hadad hørte i Egypt at David hadde lagt seg til hvile med sine fedre, og at Joab, hærføreren, var død, sa Hadad til farao: 'La meg dra tilbake til mitt eget land.'
28 Farao sa: «Jeg vil la dere dra for å ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men gå ikke langt bort. Be for meg.»
56 Men han sa til dem: "Ikke nøl med å la meg dra nå som Herren har gjort min ferd vellykket; send meg bort så jeg kan dra tilbake til min herre.
23 Og jeg sier til deg: La min sønn gå, så han kan tjene meg. Men hvis du nekter å la ham gå, så se, da vil jeg drepe din førstefødte sønn.'
5 Da kongen i Egypt fikk høre at folket hadde rømt, ble både han og hans tjenere forarget på folket, og de sa: 'Hva er det vi har gjort? Hvorfor har vi latt Israel gå fra vår tjeneste?'.
20 Og farao gav sine menn befaling om ham, og de sendte ham av sted med hans kone og alt han eide.
29 Han sa: ‘Send meg bort, jeg ber deg, for vår slekt har en offerfest i byen, og min bror har beordret meg til å komme. Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg få dra og besøke mine brødre.’ Av den grunn har han ikke kommet til kongens bord.»
17 Farao sa til Josef: 'Si til dine brødre: Slik skal dere gjøre: Legg på deres dyr og dra til Kanaan,
7 Vend derfor tilbake og dra i fred, så du ikke gjør noe som filisterhøvdingene ser på som ondt.'
8 David sa til Akisj: 'Men hva har jeg gjort, og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom foran deg til nå, at jeg ikke kan gå og kjempe mot min herre kongens fiender?'
31 Så kalte han på Moses og Aron om natten og sa: "Reis og dra ut fra folket mitt, både dere og Israels barn, og gå og tjen Herren som dere har sagt.
32 Ta med dere deres småfe og storfe, som dere har sagt, og gå! Må dere velsigne meg også."
1 Og Herren sa til Moses: 'En plage til vil jeg bringe over farao og Egypt, og etterpå vil han sende dere bort herfra. Når han sender dere bort, vil han virkelig kaste dere helt ut herfra.
24 Farao kalte på Moses og sa: «Gå, tjen Herren. Bare småfeet og storfeet skal holdes tilbake. La også deres små barn gå med dere.»
30 Han svarte ham: 'Jeg vil ikke dra; jeg vil tilbake til mitt land og til min slekt.'
17 Israel sendte bud til kongen i Edom og sa: La oss få gå gjennom ditt land. Men kongen i Edom ville ikke høre på dem. De sendte også bud til kongen i Moab, men han ville heller ikke. Så ble Israel i Kadesj.
18 Så dro Moses og vendte tilbake til Jetro, sin svigerfar, og sa til ham: 'La meg dra tilbake til mine brødre i Egypt, for å se om de fortsatt lever.' Og Jetro sa til Moses: 'Gå i fred.'
19 Kongen sa til Ittai fra Gat: 'Hvorfor drar du også med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en fremmed og i eksil fra ditt sted.
20 Du kom i går, og i dag skal jeg få deg til å dra med oss? Jeg går videre til hvor jeg går videre. Vend tilbake, og ta dine brødre med deg; nåde og sannhet være med deg.'
17 men du opphøyer deg fortsatt mot mitt folk, og vil ikke slippe dem.
27 Men Herren herdet faraos hjerte, og han var ikke villig til å la dem dra.
28 Farao sa til ham: «Gå bort fra meg! Ta deg i vare; du skal ikke mer se mitt ansikt, for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.»
2 Men farao sa: «Hvem er Herren, som jeg skulle lytte til og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil heller ikke la Israel dra.»
8 Og alle disse dine tjenere skal komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Gå ut, du og hele folket som er med deg; og etterpå skal jeg gå ut.' – Og han gikk ut fra farao i stor vrede.
5 Min far fikk meg til å sverge og sa: Se, jeg dør; i min gravplass som jeg har gjort klar i Kanaans land, der skal du begrave meg. Derfor, la meg dra opp og begrave min far, så kommer jeg tilbake.'
6 Farao svarte: 'Dra opp og begrav din far, slik som han lot deg sverge.'
11 Ikke slik! Gå nå, dere som er menn, og tjen Herren, for det er det dere ba om.» Og de ble drevet ut for faraos ansikt.
18 Da kalte farao Abram til seg og sa: «Hva er det du har gjort mot meg? Hvorfor fortalte du meg ikke at hun var din kone?
26 Absalom sa: 'Hvis ikke, la Amnon, min bror, gå med oss.' Kongen sa til ham: 'Hvorfor skal han gå med deg?'
17 Da Farao sendte folket bort, ledet Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om det var den nærmeste, for Gud sa: 'For at folket ikke skal angre når de ser krig, og vende tilbake til Egypt.'
3 En av dem sa: «Vi ber deg, vær så snill og bli med dine tjenere.» Han sa: «Jeg skal gå med dere.»
23 Gud reiste også en annen motstander opp mot Salomo, Rezon, sønn av Eliada, som hadde flyktet fra Hadadezer, kongen av Soba, sin herre.
11 'Gå inn, tal til Farao, kongen av Egypt, at han skal la Israels barn dra ut av landet sitt.'
18 Men Edom svarte: «Dere skal ikke dra gjennom mitt land, ellers kommer jeg ut mot dere med sverd.»
8 Så ble Moses og Aron ført tilbake til farao, og han sa til dem: «Gå, tjen Herren deres Gud. Men hvem er det som skal gå?»
33 La derfor, jeg ber deg, din tjener bli i stedet for gutten som en tjener for min herre, og la gutten dra opp med sine brødre.
4 Men kongen av Egypt sa til dem: «Hvorfor, Moses og Aron, forstyrrer dere folkets arbeid? Gå tilbake til deres plikter.»
23 Farao vendte seg bort og gikk inn i huset sitt, og han brydde seg ikke om dette.
18 Han fortsatte: "Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hva ondt er det i min hånd?
30 Men nå, siden du har dratt av sted fordi du lengtet så mye etter ditt fedrehjem, hvorfor har du da stjålet gudene mine?
18 Så forlot han farao og ba til Herren.
27 La meg få gå gjennom ditt land; jeg skal holde meg til veien, og ikke bøye av til høyre eller venstre.