2 Kongebok 4:24
Hun salet eselet og sa til gutten: 'Led og ri, og stans ikke før jeg sier fra!'
Hun salet eselet og sa til gutten: 'Led og ri, og stans ikke før jeg sier fra!'
Så salte hun eselet og sa til tjeneren: Få fart og dra av sted! Ikke hold igjen for min skyld, med mindre jeg sier fra.
Så salte hun eselinnen og sa til tjeneren: "Før dyret fram og legg i vei! Stans ikke for min skyld før jeg sier fra."
Hun salet eselet og sa til tjeneren: «Før den av sted og ri! Stans ikke for min skyld før jeg sier fra.»
Så salte hun eselet og sa til tjeneren: 'Skynd deg av sted! Hold ikke igjen før jeg sier det til deg.'
Så salet hun eselet og sa til tjeneren: "Kjør fremover; ikke stopp med mindre jeg ber deg om det."
Så la hun saddelen på et esel, og sa til sin tjener: Dra av sted og reis raskt; senk ikke farten for min skyld, med mindre jeg ber deg.
Hun salte eselet og sa til tjeneren sin: Led an og gå fort fremover. Stans meg ikke, med mindre jeg ber deg om det.
Så salet hun eselet og sa til tjeneren: 'Ri raskt av gårde, stans ikke for noe unntatt hvis jeg sier det.'
Hun salte eselet og sa til tjenestegutten sin: Ri framover, og hold ikke igjen for meg med mindre jeg sier fra.
Hun sleide da en esel og sa til sin tjener: «Hopp på og skynd deg, men vent ikke med å ri med meg før jeg sier ifra.»
Hun salte eselet og sa til tjenestegutten sin: Ri framover, og hold ikke igjen for meg med mindre jeg sier fra.
Hun salte eselet og sa til tjeneren sin: «Skynd deg, ri framover. Stans ikke før jeg sier det.»
Then she saddled the donkey and said to her servant, "Lead on; don’t slow down for me unless I tell you."
Da salte hun eselet og sa til sin tjener: 'Skritt på og gå frem. Stans ikke for min skyld, utenom med mindre jeg sier fra.'
Og hun sadlede Aseninden og sagde til sin Dreng: Led (den) og gaae fort, ophold mig ikke fra at ride fort, uden jeg siger dig til.
Then she saddled an ass, and said to her servant, Drive, and go forward; slack not thy riding for me, except I bid thee.
Hun salte eselet og sa til sin tjener: Før på, skynd deg, stans ikke før jeg sier det.
Then she saddled a donkey, and said to her servant, Drive, and go forward; do not slacken your pace for me, unless I tell you.
Then she saddled an ass, and said to her servant, Drive, and go forward; slack not thy riding for me, except I bid thee.
Da salet hun eselet og sa til tjeneren: Leie nå og dra framover; ikke sakke farten med meg med mindre jeg ber deg.
Så salet hun eselet og sa til tjeneren: Lei mer om det krevdes. Ikke stopp før jeg sier fra.
Med det salte hun eselet og sa til tjenestegutten: «Før fremover, stans ikke uten at jeg ber om det.»
Then she saddled{H2280} an ass,{H860} and said{H559} to her servant,{H5288} Drive,{H5090} and go forward;{H3212} slacken{H6113} me not the riding,{H7392} except I bid{H559} thee.
Then she saddled{H2280}{(H8799)} an ass{H860}, and said{H559}{(H8799)} to her servant{H5288}, Drive{H5090}{(H8798)}, and go forward{H3212}{(H8798)}; slack{H6113}{(H8799)} not thy riding{H7392}{(H8800)} for me, except I bid{H559}{(H8804)} thee.
And she sadled the asse, & sayde to the yongman: dryue forth, and kepe me not bak with rydinge, and do as I byd the.
Then she sadled an asse, and sayde to her seruant, Driue, and goe forward: staye not for me to get vp, except I bid thee.
Then she sadled an asse, and saide to her seruaunt: Dryue and go forwarde, staye not for me to get vp, except I hyd thee.
Then she saddled an ass, and said to her servant, Drive, and go forward; slack not [thy] riding for me, except I bid thee.
Then she saddled a donkey, and said to her servant, Drive, and go forward; don't slacken me the riding, except I bid you.
Then she saddled an ass, and said to her servant, Drive, and go forward; slacken me not the riding, except I bid thee.
Then she saddled an ass, and said to her servant, Drive, and go forward; slacken me not the riding, except I bid thee.
Then she made the ass ready and said to her servant, Keep driving on; do not make a stop without orders from me.
Then she saddled a donkey, and said to her servant, "Drive, and go forward! Don't slow down for me, unless I ask you to."
She saddled the donkey and told her servant,“Lead on. Do not stop unless I say so.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Hun gikk opp og la ham på sengen til Guds mann, lukket døren og gikk ut.
22 Hun kalte på mannen sin og sa: 'Send en av guttene og en av eslene til meg, så jeg kan dra til Guds mann og komme tilbake.'
23 Han spurte: 'Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat.' Hun svarte: 'Ha det godt!'
25 Hun dro og kom til Guds mann på Karmelfjellet. Da Guds mann så henne på avstand, sa han til Gehazi, sin tjener: 'Se, der kommer shunammittkvinnen.
26 Skynd deg og møt henne, og si: Står det bra til med deg? Med mannen din? Med gutten?' Hun svarte: 'Det står bra til.'
27 Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehazi kom for å skyve henne vekk, men Guds mann sa: 'La henne være, for hun er i dyp nød, og Herren har holdt det skjult for meg.'
28 Hun sa: 'Ba jeg min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Ikke gi meg falske håp?'
29 Han sa til Gehazi: 'Gjør deg klar, ta staven min i hånden og gå! Hvis du møter noen, skal du ikke hilse på dem. Om noen hilser på deg, skal du ikke svare. Legg staven på guttens ansikt.'
30 Guttens mor sa: 'Så sant Herren lever og du lever, vil jeg ikke forlate deg.' Da reiste han seg og fulgte henne.
13 Han sa til sine sønner: 'Sal an eselet for meg,' og de salte eselet for ham, og han red på det.
27 Han sa til sine sønner: 'Sal eselet for meg,' og de salte det.
28 og han sa til henne: "Stå opp, la oss gå," men det var ingen svar. Han tok henne og la henne på eselet, og mannen reiste og dro hjem.
19 Hun sa til sine tjenere: 'Gå foran meg, jeg kommer etter dere.' Men hun fortalte ingenting til sin mann Nabal.
20 Mens hun red ned den skjulte delen av fjellområdet, kom David og hans menn ned mot henne, og hun møtte dem.
12 Han sa til Gehazi, sin tjener: 'Kall på denne shunamittkvinnen.' Da hun kom, stod hun foran ham.
13 Han sa til ham: 'Si til henne: Du har brydd deg om oss med alt dette bryet, hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale på dine vegne til kongen eller hærføreren?' Hun svarte: 'Jeg bor blant mitt eget folk.'
14 Han spurte: 'Hva kan vi så gjøre for henne?' Gehazi svarte: 'Hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.'
15 Han sa: 'Kall på henne.' Da hun stod i åpningen,
16 sa han: 'Neste år på denne tiden skal du bære en sønn i dine armer.' Hun svarte: 'Å nei, herre, du Guds mann, ikke bedrag din tjenestepike.'
23 Og etter at han hadde spist brød og drukket vann, salte han eselet for profeten som han hadde brakt tilbake.
17 Tjeneren løp mot henne og sa: "La meg få drikke litt vann fra krukken din.
18 Hun sa: "Drikk, herre," og skyndte seg til å senke krukken til hånden sin og ga ham drikke.
19 Når hun var ferdig med å gi ham drikke, sa hun: "Også til kamelene dine skal jeg hente vann, til de er ferdige med å drikke.
20 Hun skyndte seg å tømme krukken i drikketrauet og løp igjen til brønnen for å hente mer, og hun hentet til alle kamelene hans.
61 Da reiste Rebekka og hennes tjenestepiker seg, red på kamelene og fulgte mannen; og tjeneren tok Rebekka med seg og dro av sted.
3 Mannen hennes reiste etter henne for å snakke til hennes hjerte og bringe henne tilbake. Han hadde med seg sin unge tjener og et par esler. Da hun førte ham inn i farens hus, så ungkvinnens far ham og ble glad for å møte ham.
36 Elisja kalte på Gehazi og sa: 'Kall på shunammittkvinnen!' Da hun kom inn, sa han: 'Ta opp sønnen din.'
37 Hun kom inn, falt ned foran føttene hans og kastet seg mot jorden, tok opp gutten sin og gikk ut.
21 Bileam sto opp om morgenen, salte sitt esel, og dro med Moabs høvdinger.
22 Guds vrede ble opptent fordi han dro, og Herrens engel stilte seg opp i veien for å motsette seg ham. Han red på eselet sitt, og to av hans tjenere var med ham.
39 Jeg sa til min herre: 'Kanskje kvinnen ikke vil følge meg.'
10 Mannen var ikke villig til å bli natten over, så han reiste og kom i nærheten av Jebus (som er Jerusalem), med sine salede esler og medhustruen.
18 Da hun så at Ruth var fast bestemt på å bli med henne, sluttet hun å tale til henne.
14 Da hun kom, overtalte hun ham til å be faren sin om en mark. Hun steg av eselet, og Caleb spurte henne: «Hva ønskes?»
56 Men han sa til dem: "Ikke nøl med å la meg dra nå som Herren har gjort min ferd vellykket; send meg bort så jeg kan dra tilbake til min herre.
18 Da hun kom til ham, oppfordret hun ham til å be sin far om en åker. Hun steg av eselet, og Kaleb spurte henne: «Hva ønsker du?»
42 Abigail skyndte seg, reiste seg, satte seg på eselet, sammen med fem av sine tjenestepiker. Hun fulgte Davids sendebud og ble hans hustru.
8 På en dag dro Elisja til Shunem, og der bodde det en velstående kvinne. Hun ba ham om å komme inn og spise brød. Fra da av, hver gang han dro forbi, gikk han inn for å spise brød der.
9 Hun sa til mannen sin: 'Se, jeg vet at dette er en hellig Guds mann som ofte kommer forbi oss.
23 Da Abigail så David, steg hun raskt av eselet, kastet seg for David og bøyde seg til jorden.
33 Eselet så meg og vek av fra meg disse tre gangene. Hvis hun ikke hadde gjort det, ville jeg nå ha drept deg, men latt henne leve.»
25 Eselet så Herrens engel, presset seg inn mot muren og trykket Bileams fot mot muren. Han slo det igjen.
8 Men hvis kvinnen ikke vil følge deg, er du løst fra denne eden min. Bare ikke lede min sønn tilbake dit.
44 og hun sier til meg: 'Drikk også du, og jeg henter også til kamelene dine,' den kvinnen er den Herren har utsett for min herres sønn.
3 Tidlig neste morgen sto Abraham opp, salet eselet sitt, tok med seg to av sine unge menn og Isak, sønnen sin. Han kløyvde ved til brennofferet, sto opp og dro til stedet Gud hadde sagt ham.
19 selv om vi har både halm og fôr til eslene våre, og både brød og vin for meg, din tjenestekvinne, og den unge mannen hos dine tjenere; vi mangler ingenting."
5 Tjeneren svarte: "Kanskje kvinnen ikke vil bli med meg tilbake til dette landet; må jeg da lede din sønn tilbake til landet du kom fra?
5 Da de kom til området Zuf, sa Saul til sin tjener: 'La oss gå tilbake, så ikke min far slutter å tenke på eslene og begynner å bekymre seg for oss.'
26 Han svarte: «Min herre konge, min tjener bedrog meg. For jeg, din tjener, hadde sagt: Jeg vil salte eselet for å ri på det, og dra med kongen, for jeg, din tjener, er halt.