Apostlenes gjerninger 10:26
Men Peter reiste ham opp og sa: 'Stå opp; også jeg er et menneske.'
Men Peter reiste ham opp og sa: 'Stå opp; også jeg er et menneske.'
Men Peter reiste ham opp og sa: «Stå opp! Jeg er også bare et menneske.»
Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er selv et menneske.»
Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er også bare et menneske.»
Men Peter tok ham opp og sa: Reis deg, for jeg selv er også et menneske.
Men Peter løftet ham opp og sa: «Stå opp! Jeg er selv også et menneske.»
Men Peter tok ham opp og sa: Stå opp; jeg er også bare et menneske.
Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp, jeg er også et menneske.
Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp; også jeg er et menneske.
Men Peter reiste ham opp og sa: Reis deg, jeg er også bare et menneske.
Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp, jeg er også et menneske.
Men Peter løftet ham opp og sa: 'Reis deg, jeg er også et menneske.'
Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er selv også bare et menneske.»
Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er selv også bare et menneske.»
Men Peter reiste ham opp og sa: Reis deg, jeg er også et menneske.
But Peter lifted him up and said, 'Stand up! I myself am also a man.'
Men Peter reiste ham opp og sa: 'Stå opp! Jeg er også bare et menneske.'
Men Petrus reiste ham op og sagde: Staa op; jeg er og selv et Menneske.
But Peter took him up, saying, Stand up; I myself also am a man.
Men Peter løftet ham opp og sa: Stå opp; jeg er selv også et menneske.
But Peter lifted him up, saying, Stand up; I myself also am a man.
But Peter took him up, saying, Stand up; I myself also am a man.
Men Peter reiste ham opp og sa: "Stå opp! Jeg er også bare et menneske."
Peter reiste ham opp og sa: Stå opp; jeg er også et menneske.
Men Peter løftet ham opp og sa: Reis deg, jeg er også bare et menneske.
But Peter toke him vp sayinge: stonde vp: for evyn I my silfe am a ma.
But Peter toke him vp, and sayde: Stonde vp, I am a man also.
But Peter tooke him vp, saying, Stand vp: for euen I my selfe am a man.
But Peter toke him vp, saying: stande vp, I my selfe also am a man.
But Peter took him up, saying, Stand up; I myself also am a man.
But Peter raised him up, saying, "Stand up! I myself am also a man."
But Peter raised him up, saying, Stand up; I myself also am a man.
But Peter raised him up, saying, Stand up; I myself also am a man.
But Peter, lifting him up, said, Get up, for I am a man as you are.
But Peter raised him up, saying, "Stand up! I myself am also a man."
But Peter helped him up, saying,“Stand up. I too am a mere mortal.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Dette skjedde tre ganger, og straks ble duken løftet opp til himmelen.
17Mens Peter var i villrede om hva synet han hadde sett kunne bety, sto de mennene som var sendt fra Kornelius ved porten, etter å ha spurt seg fram til Simons hus.
18De ropte og spurte om Simon, med tilnavnet Peter, bodde der.
19Mens Peter tenkte på synet, sa Ånden til ham: 'Se, det er tre menn som søker deg;
20men stå opp, gå ned og følg dem, uten å nøle, for jeg har sendt dem.'
21Peter gikk da ned til mennene og sa: 'Se, jeg er den dere søker; hva er grunnen til at dere er her?'
22De sa: 'Kornelius, en høvedsmann, en rettferdig mann som frykter Gud, anerkjent av hele jødefolket, er blitt advart av en hellig engel om å sende bud på deg til sitt hus for å høre hva du har å si.'
23Han ba dem inn, og de ble tatt inn for natten. Neste dag dro Peter med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte også med.
24Dagen etter kom de til Cæsarea, og Kornelius ventet på dem, etter å ha kalt sammen sine slektninger og nære venner.
25Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham og falt ned for hans føtter og tilba ham.
14Så reiste Peter seg sammen med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: 'Menn, dere jøder og alle som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og lytt nøye til mine ord.
27Mens de snakket, gikk han inn og fant mange samlet.
28Han sa til dem: 'Dere vet at det er ulovlig for en jøde å ha samkvem med eller besøke noen av et annet folk, men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske alminnelig eller urent.
29Derfor kom jeg uten å innvende når jeg ble kalt. Jeg spør dere nå om hvorfor dere har sendt etter meg?'
30Kornelius svarte: 'For fire dager siden, like til denne timen, fastet jeg, og ved den niende timen ba jeg i huset mitt, og se, en mann i lysende klær sto foran meg.
31Han sa, Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine gode gjerninger er blitt husket for Gud.
32Send derfor bud til Joppe og hent Simon, tilnavnet Peter. Han er gjest i huset til Simon, en garver, ved havet; når han kommer, skal han tale til deg.
1Det var en mann i Cæsarea ved navn Kornelius, en høvedsmann fra en kohort som ble kalt den italienske,
2from og Gudfryktig med hele sitt hus, som gjorde mange gode gjerninger mot folket og ba til Gud alltid.
3Han så tydelig i et syn, omtrent ved den niende timen på dagen, en Guds engel som kom inn til ham og sa, 'Kornelius.'
4Han så på engelen med frykt og sa, 'Hva er det, Herre?' Og engelen sa til ham: 'Dine bønner og dine gode gjerninger har blitt husket for Gud.
5Og nå, send menn til Joppe og hent en som heter Simon og har tilnavnet Peter.
6Han er gjest hos en Simon, en garver, hvis hus ligger ved havet. Han skal fortelle deg hva du bør gjøre.'
6Men Peter sa: 'Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har, gir jeg deg: I Jesu Kristi, nasareerens navn, stå opp og gå!'.
7Han grep ham i den høyre hånden og reiste ham opp; straks ble føttene og anklene hans sterke.
34Peter åpnet munnen og sa: 'I sannhet ser jeg at Gud ikke gjør forskjell på folk,
12Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile. Disse seks brødrene gikk også med meg, og vi kom inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset hans og si: Send noen til Joppa og hent Simon, som også kalles Peter.
40Peter sendte dem alle ut, knelte og ba. Deretter vendte han seg mot den døde og sa: 'Tabita, stå opp!' Hun åpnet øynene og så Peter, og satte seg opp.
41Han rakte henne hånden og hjalp henne opp. Så kalte han inn de hellige og enkene og presenterte henne levende for dem.
10sa med høy røst: ‘Reis deg opp og stå på dine føtter;’ og han sprang opp og gikk.
13Og en røst kom til ham: 'Reis deg, Peter, slakt og spis.'
14Men Peter sa: 'Nei, Herre; for jeg har aldri spist noe alminnelig eller urent.'
6Jeg så nøye etter og la merke til de firbente dyrene på jorden, ville dyr, krypdyr og himmelens fugler.
7Jeg hørte en røst si til meg: Reis deg, Peter, slakt og spis!
8Men jeg sa: Ingenlunde, Herre, for aldri har noe vanhellig eller urent kommet inn i min munn.
4Peter begynte å forklare seg for dem i rekkefølge og sa:
34Peter sa til ham: 'Aeneas, Jesus Kristus helbreder deg; stå opp og re opp sengen din.' Og straks reiste han seg.
46For de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud.
12Da Peter så det, talte han til folket: 'Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette, og hvorfor stirrer dere på oss, som om vi ved egen kraft eller fromhet har fått ham til å gå?
8og han fortalte dem alt og sendte dem til Joppe.
9Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be ved den sjette timen.
58Og litt senere så en annen ham og sa: 'Du er også en av dem!' Men Peter sa: 'Menneske, det er jeg ikke.'
8Da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: «Gå bort fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.»
8Da sa Peter, fylt av Den Hellige Ånd, til dem: 'Folkets ledere og Israels eldste,
29Peter og apostlene svarte: "En må lyde Gud mer enn mennesker.
11Men da Peter kom til Antiokia, gikk jeg imot ham ansikt til ansikt, fordi han ble ansett som skyldig.
20Og han sa til dem: 'Men dere, hvem sier dere at jeg er?' Peter svarte og sa: 'Guds Messias.'
11Peter, da han kom til seg selv, sa: «Nå forstår jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og befridd meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødefolket ventet seg.»
15I de dager stod Peter fram blant disiplene (det var omkring hundre og tjue av dem samlet på samme sted),