Hebreerbrevet 12:11
All tukt synes nemlig for øyeblikket å være til sorg og ikke til glede, men senere gir den dem som er blitt oppøvd ved den, rettferdighetens fredelige frukt.
All tukt synes nemlig for øyeblikket å være til sorg og ikke til glede, men senere gir den dem som er blitt oppøvd ved den, rettferdighetens fredelige frukt.
All oppdragelse synes riktignok for øyeblikket ikke å være til glede, men til sorg; men siden bærer den den fredelige frukt av rettferd for dem som er blitt opplært ved den.
All oppdragelse synes vel for øyeblikket ikke å være til glede, men til sorg; men siden gir den en fredens frukt, som er rettferdighet, for dem som er blitt oppøvd ved den.
All oppdragelse synes riktignok for øyeblikket ikke å være til glede, men til sorg; men siden gir den for dem som er blitt oppøvd ved den, rettferds fredelige frukt.
Nå virker ingen tukt for øyeblikket til glede, men til sorg; men etterpå gir den den fredelige frukt av rettferdighet til dem som er blitt trent ved den.
Imidlertid føles all disiplin i øyeblikket ikke som glede, men som sorg; men senere gir den frukt av fred og rettferdighet til dem som er trent opp ved den.
Nå synes ingen disiplin i øyeblikket å være lystig, men smertefullt; men senere gir den fredens frukt av rettferdighet til dem som er øvet i den.
All tilrettevisning synes i øyeblikket ikke å være til glede, men til sorg; men senere gir den dem som er opplært av den en fredelig frukt av rettferdighet.
All tukt synes vel for den tid å være til sorg og ikke til glede, men siden gir den en rettferdighets fredelige frukt for dem som er blitt oppøvd ved den.
All tukt synes for øyeblikket ikke å være til glede, men til sorg; men senere gir den dem som er blitt oppdratt ved den fredens frukt, rettferdighet.
All tukt synes for øyeblikket ikke å være til glede, men til sorg; men senere gir den dem som blir trent ved den, rettferdighetens fredelige frukt.
For tukt virker i øyeblikket ikke gledelig, men snarere smertefull; likevel fører den etterpå til den fredelige frukten av rettferdighet for dem som blir trent av den.
Ingen tukt synes å være gledelig når den står på, men smertefull. Likevel gir den senere fredens frukt av rettferdighet for dem som blir oppøvd ved den.
Ingen tukt synes å være gledelig når den står på, men smertefull. Likevel gir den senere fredens frukt av rettferdighet for dem som blir oppøvd ved den.
All disiplinering virker til å begynne med ikke til glede, men til sorg. Likevel gir den senere fredens frukt for dem som har blitt oppdratt gjennom den.
No discipline seems pleasant at the time, but painful. Later on, however, it produces a harvest of righteousness and peace for those who have been trained by it.
All tukt synes i øyeblikket ikke å være til glede, men til sorg; men senere gir den rettferdighetens fredelige frukt for dem som er blitt oppøvd ved den.
Men al Revselse synes, imedens den er nærværende, ikke at være til Glæde, men til Bedrøvelse; men siden giver den igjen dem, som ved den ere øvede, Retfærdigheds salige Frugt.
Now no chastening for the present seemeth to be joyous, but grievous: nevertheless afterward it yieldeth the peaceable fruit of righteousness unto them which are exercised thereby.
All tukt synes for øyeblikket ikke å være til glede, men til sorg. Men senere gir den rettferdighetens fredelige frukt til dem som er blitt oppøvd ved den.
Now no chastening seems to be joyful for the present, but painful: nevertheless, afterward it yields the peaceable fruit of righteousness to those who have been trained by it.
Now no chastening for the present seemeth to be joyous, but grievous: nevertheless afterward it yieldeth the peaceable fruit of righteousness unto them which are exercised thereby.
All tukt synes for øyeblikket å være mer smertefull enn gledelig; men senere gir den en fredens frukt av rettferdighet til dem som er blitt opplært ved den.
All tukt synes for øyeblikket å være til sorg og ikke til glede; men senere gir den rettferdighetens fredelige frukt for dem som har lært av den.
For all tukt synes for øyeblikket å være smertefull og ikke gledelig, men etterpå gir den dem som er blitt opplært ved den, fredens frukt: rettferdighet.
{G1161} {G3303} All{G3956} chastening{G3809} seemeth{G1380} for{G4314} the present{G3918} to be{G1511} not{G3756} joyous{G5479} but{G235} grievous;{G3077} yet{G1161} afterward{G5305} it yieldeth{G591} peaceable{G1516} fruit{G2590} unto them{G2590} that have been exercised{G1128} thereby,{G846} {G1223} [even the fruit] of righteousness.{G1343}
Now{G1161} no{G3956}{G3756} chastening{G3809} for{G4314}{G3303} the present{G3918}{(G5752)} seemeth{G1380}{(G5719)} to be{G1511}{(G5750)} joyous{G5479}, but{G235} grievous{G3077}: nevertheless{G1161} afterward{G5305} it yieldeth{G591}{(G5719)} the peaceable{G1516} fruit{G2590} of righteousness{G1343} unto them which are exercised{G1128}{(G5772)} thereby{G1223}{G846}.
No manner chastisynge for the present tyme semeth to be ioyeous but greveous: neverthelesse afterwarde it bryngeth the quyet frute of rightewesnes vnto them which are therin exercysed.
No maner chastisynge for the present tyme semeth to be ioyous, but greuous: neuertheles afterwarde it bringeth the quyete frute of righteousnes, vnto them which are exercysed therby.
Now no chastising for the present seemeth to be ioyous, but, grieuous: but afterwarde, it bringeth the quiet fruite of righteousnesse, vnto them which are thereby exercised.
No chashsyng for the present seemeth to be ioyous, but greeuous: Neuerthelesse, afterwarde it bryngeth the quiet fruite of ryghteousnesse, vnto the which are exercised therby.
Now no chastening for the present seemeth to be joyous, but grievous: nevertheless afterward it yieldeth the peaceable fruit of righteousness unto them which are exercised thereby.
All chastening seems for the present to be not joyous but grievous; yet afterward it yields the peaceful fruit of righteousness to those who have been exercised thereby.
All chastening seemeth for the present to be not joyous but grievous; yet afterward it yieldeth peaceable fruit unto them that have been exercised thereby, `even the fruit' of righteousness.
All chastening seemeth for the present to be not joyous but grievous; yet afterward it yieldeth peaceable fruit unto them that have been exercised thereby, [even the fruit] of righteousness.
At the time all punishment seems to be pain and not joy: but after, those who have been trained by it get from it the peace-giving fruit of righteousness.
All chastening seems for the present to be not joyous but grievous; yet afterward it yields the peaceful fruit of righteousness to those who have been exercised thereby.
Now all discipline seems painful at the time, not joyful. But later it produces the fruit of peace and righteousness for those trained by it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 med blikket rettet mot troens opphavsmann og fullender – Jesus, som for den glede som ventet ham, utholdt korset, foraktet skammen, og har satt seg ved Guds høyre hånd på tronen.
3 For tenk på ham som holdt ut en slik motsigelse fra syndere, for at dere ikke skal bli trette og miste motet.
4 Ennå har dere ikke gjort motstand helt til blodet i deres kamp mot synden.
5 Og dere har glemt formaningen som taler til dere som til sønner: 'Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir irettesatt av ham,
6 for Herren tukter den han elsker, og han straffer hver sønn han tar imot.'
7 Dersom dere holder ut tukten, handler Gud med dere som med sønner; for hvilken sønn er det som faren ikke tukter?
8 Men dersom dere er uten tukt, som alle har fått sin del av, da er dere uekte barn og ikke sønner.
9 Vi hadde jordiske fedre som tukte oss, og vi hadde respekt for dem; skal vi ikke mye mer underordne oss åndenes Far og leve?
10 For de tukte oss for en kort tid slik det syntes dem riktig, men Gud gjør det for vårt eget beste, for at vi skal få del i hans hellighet.
11 Min sønn, forakt ikke Herrens tukt og vær ikke utålmodig når han refser deg.
12 For Herren refser den han elsker, som en far den sønn han har glede i.
17 Se, salig er det dødelige mennesket: Gud refser ham, forakt ikke den Allmektiges straff.
12 Derfor, styrk de slappe hender og de svake knær,
13 og lag rette stier for føttene deres, så det som halter ikke blir vridd av ledd, men heller blir helbredet.
14 Jag etter fred med alle, og hellighet, for uten den kommer ingen til å se Herren.
15 Våk over at ingen går glipp av Guds nåde; la ingen bitter rot skyte opp og forårsake trøbbel, så mange blir forurenset av den;
12 Salig er den mann som Du underviser, Herre, Og lærer fra din lov,
6 Derfor jubler dere over dette, selv om dere en liten stund nå må tåle prøvelser av mange slag,
18 Og rettferdighetens frukt blir sådd i fred for dem som skaper fred.
32 Men når vi blir dømt av Herren, blir vi tuket, slik at vi ikke skal bli fordømt med verden.
5 Du skal vite i ditt hjerte at slik som en mann oppdrar sin sønn, slik oppdrar Herren din Gud deg.
9 Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble sorgfulle, men fordi dere ble sorgfulle til omvendelse, for dere ble sorgfulle på Guds vegne, slik at dere ikke fikk skade fra oss i noe.
24 Den som sparer riset, hater sin sønn, men den som elsker ham, tukter ham tidlig.
11 Vi regner dem som salige, de som holder ut. Dere har hørt om Jobs utholdenhet og sett Herrens hensikt, at Herren er full av medlidenhet og barmhjertighet.
11 Se, denne samme ting - at dere ble sorgfulle etter Guds vilje - hvor mye iver har det ikke virket i dere! Men forsvar, men harme, men frykt, men lengsel, men iver, men straff; i alt har dere vist at dere er rene i saken.
7 For jorden som drikker regnet som ofte faller på den og bærer avlinger nyttige for dem den er til, mottar velsignelse fra Gud,
8 men den som bærer torner og tistler er ubrukelig, nær ved å bli forbannet, og dens ende er å brennes.
13 Nekt ikke en ung mann tukt; han vil ikke dø hvis du slår ham med staven.
4 Og dere fedre, vekk ikke sinne hos deres barn, men gi dem omsorg i Herrens rettledning og formaning.
36 For dere har behov for utholdenhet, så dere kan oppnå løftet, etter å ha gjort Guds vilje.
5 Dette er et tegn på Guds rettferdige dom, for at dere skal regnes verdige til Guds rike, som dere også lider for.
6 For det er rettferdig av Gud å gi dem som plager dere - trengsel,
18 Tukt din sønn, for det er håp, men løft ikke din sjel for å drepe ham.
12 Salig er den som holder ut i fristelse, for når han har bestått prøven, skal han få livets krone, som Herren har lovet dem som elsker ham.
21 Hvilken frukt hadde dere da i de handlinger dere nå skammer dere over? For enden på dem er død.
22 Men nå, da dere er blitt frigjort fra synden og er blitt Guds tjenere, har dere deres frukt til helliggjørelse, og til slutt evig liv.
17 For vår lette trengsel, som varer et øyeblikk, virker i oss en evig og overveldende herlighet.
20 For hvilken ære er det om dere synder og blir slått, og dere utholder det? Men om dere gjør godt og lider for det, og utholder det, er det yndest hos Gud.
12 Mine kjære, bli ikke overrasket over den prøvelse som kommer over dere for å teste dere, som om det hendte dere noe merkelig.
13 Men gled dere over at dere har del i Kristi lidelser, slik at dere også kan glede dere med stor glede når Hans herlighet blir åpenbart.
17 Tukt din sønn, så gir han deg trøst, ja, han gir sjelen din glede.
11 fylt med rettferdighets frukt, ved Jesus Kristus, til Guds ære og pris.
10 Si til de rettferdige at det går dem vel, for de skal spise frukten av sine gjerninger.
10 Og all nådens Gud, som kalte dere til sin evige herlighet i Kristus, vil, etter at dere har lidt en kort tid, selv fullkommengjøre, styrke, etablere og grunnfeste dere.
16 De rettferdiges lønn er til liv, de ugudeliges vinning fører til synd.
9 Vær tynget av sorg, sørg og gråt. La latteren bli til sorg, og gleden til tunghet.
12 Den onde begjærer de ondes bytte, men de rettferdiges rot gir.
36 Andre fikk erfare hån og piskeslag, ja, også lenker og fengsel.
12 Vi sliter og arbeider med våre egne hender; når vi blir hånet, velsigner vi; når vi blir forfulgt, tåler vi det;
12 Det finnes en vei som virker rett for et menneske, men dens ende er dødens veier.