Jeremia 5:24
De har ikke sagt i sine hjerter: 'La oss ha ærefrykt for Herren vår Gud, som gir regnet, både det sene og det tidlige, i sin tid, han holder de bestemte uker for innhøstingen for oss.'
De har ikke sagt i sine hjerter: 'La oss ha ærefrykt for Herren vår Gud, som gir regnet, både det sene og det tidlige, i sin tid, han holder de bestemte uker for innhøstingen for oss.'
De sier ikke i sitt hjerte: La oss nå frykte Herren vår Gud, han som gir regnet—både tidligregn og senregn—i sin tid, og som holder for oss de fastsatte ukene for innhøstingen.
De sier ikke i sitt hjerte: «La oss frykte Herren vår Gud, han som gir regnet, tidligregn og senregn i rette tid, som holder de fastsatte ukene for innhøstingen for oss.»
De sier ikke i sitt hjerte: «La oss frykte Herren vår Gud, han som gir regnet, høstregn og vårregn i rette tid, som holder for oss de fastsatte ukene for innhøstingen.»
De sier ikke i sitt hjerte: 'La oss frykte Herren vår Gud, som gir regnet i sin tid, både høstregn og vårregn, og holder for oss ukene for den faste høsten.'
Og de sier ikke i hjertet: 'La oss frykte Herren vår Gud, som gir regnet, både tidligregn og senregn, i sin tid: han opprettholder for oss de fastsatte ukene for innhøstingen.'
Heller ikke sier de i sine hjerter: La oss frykte Herren vår Gud, som gir regnvær, både det tidlige og det sene i sin tid; han forbeholder oss de avtalte ukene for innhøstingen.
De sa ikke i sitt hjerte: 'La oss frykte Herren vår Gud, han som gir regn, både tidlig og sent, i rette tid. Han sørger for oss i høsttiden.'
De sier ikke i sitt hjerte: ‘La oss frykte Herren vår Gud, som gir regn, både tidlig og sent, i rette tid, som holder ukene for innhøsting i hevd for oss.’
De sier heller ikke i sitt hjerte: La oss nå frykte Herren vår Gud, som gir regn, både det tidlige og det sene, i sin tid: han holder de fastsatte ukene av høsten for oss.
De tenker ikke i sine hjerter: «La oss nå frykte Herren, vår Gud, som gir regn til rett tid, både den første og den siste, og setter av de fastsatte innhøstingsukene for oss.»
De sier heller ikke i sitt hjerte: La oss nå frykte Herren vår Gud, som gir regn, både det tidlige og det sene, i sin tid: han holder de fastsatte ukene av høsten for oss.
De har ikke sagt i sitt hjerte: 'La oss frykte Herren vår Gud, som gir regn, både tidlig og sent, i rette tid, og som holder innhøstingens uker for oss.'
They do not say in their hearts, 'Let us fear the Lord our God, who gives the rains in their season—the early and late rains—and who keeps for us the appointed weeks of harvest.'
De sier ikke i sitt hjerte: 'La oss frykte Herren vår Gud, som gir regn, både vårregn og høstregn i rette tid. Han sikrer oss de faste ukene for innhøstingen.'
Og de sagde ikke i deres Hjerte: Lader os dog frygte Herren vor Gud, han, som giver Regn, baade tidlig Regn og sildig Regn i sin Tid; han skal bevare os Ugerne, (ja) de beskikkede Høsttider.
Neither say they in their heart, Let us now fear the LORD our God, that giveth rain, both the former and the latter, in his season: he reserveth unto us the appointed weeks of the harvest.
Og de sier ikke i sitt hjerte: La oss nå frykte Herren vår Gud, som gir regn, både det tidligere og det sene, til sin tid: han holder for oss de bestemte ukene for innhøstingen.
Neither do they say in their heart, Let us now fear the LORD our God, that gives rain, both the former and the latter, in his season: he reserves unto us the appointed weeks of the harvest.
Neither say they in their heart, Let us now fear the LORD our God, that giveth rain, both the former and the latter, in his season: he reserveth unto us the appointed weeks of the harvest.
De sier heller ikke i sine hjerter: 'La oss frykte Herren vår Gud, som gir regnet, både det tidlige og det sene, i riktig tid; som bevarer for oss fastsatte uker for innhøstingen.'
De sier ikke i hjertet sitt: La oss nå frykte Herren vår Gud, som gir regn, både det tidligere og det senere, i sin tid; som bevarer for oss de fastsatte ukene for innhøstningen.
Og de sier ikke i sine hjerter: La oss nå gi Gud vår tilbedelse, som gir regnet, vinterregnet og vårregnet, i rett tid; som holder for oss de ordnede ukene for kornskjæringen.
Neither say{H559} they in their heart,{H3824} Let us now fear{H3372} Jehovah{H3068} our God,{H430} that giveth{H5414} rain,{H1653} both the former{H3138} and the latter,{H4456} in its season;{H6256} that preserveth{H8104} unto us the appointed{H2708} weeks{H7620} of the harvest.{H7105}
Neither say{H559}{(H8804)} they in their heart{H3824}, Let us now fear{H3372}{(H8799)} the LORD{H3068} our God{H430}, that giveth{H5414}{(H8802)} rain{H1653}, both the former{H3138} and the latter{H4456}, in his season{H6256}: he reserveth{H8104}{(H8799)} unto us the appointed{H2708} weeks{H7620} of the harvest{H7105}.
They thinke not in their hartes: O let vs feare the LORDE oure God, that geueth vs rayne early and late, when nede is: which kepeth euer still the haruest for vs yearly.
For they say not in their heart, Let vs nowe feare the Lorde our God, that giueth raine both early and late in due season: hee reserueth vnto vs the appointed weekes of the haruest.
They thinke not in their heartes, O let vs feare the Lord our God, who geueth vs raine early and late when nede is, whiche kepeth euer still the haruest for vs yerely.
Neither say they in their heart, Let us now fear the LORD our God, that giveth rain, both the former and the latter, in his season: he reserveth unto us the appointed weeks of the harvest.
Neither say they in their heart, Let us now fear Yahweh our God, who gives rain, both the former and the latter, in its season; who preserves to us the appointed weeks of the harvest.
Neither say they in their heart, Let us now fear Jehovah our God, that giveth rain, both the former and the latter, in its season; that preserveth unto us the appointed weeks of the harvest.
Neither say they in their heart, Let us now fear Jehovah our God, that giveth rain, both the former and the latter, in its season; that preserveth unto us the appointed weeks of the harvest.
And they do not say in their hearts, Now let us give worship to our God, who gives the rain, the winter and the spring rain, at the right time; who keeps for us the ordered weeks of the grain-cutting.
Neither do they say in their heart, 'Let us now fear Yahweh our God, who gives rain, both the former and the latter, in its season; who preserves to us the appointed weeks of the harvest.'
They do not say to themselves,“Let us revere the LORD our God. It is he who gives us the autumn rains and the spring rains at the proper time. It is he who assures us of the regular weeks of harvest.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Frykt ikke, dere markens dyr! For beitemarkene i ørkenen spirer, trærne bærer frukt, fikentreet og vintreet gir sin rikdom.
23 Og dere, Sions sønner, gled dere og fryd dere i Jehova deres Gud, for han har gitt dere regn i rettferdighet. Han sender dere rikelig regn, høst-og vårregn som før.
24 Tersklene skal fylles med korn, presserommene skal flyte over av ny vin og olje.
14 så vil jeg gi regn til landet deres i rette tid, høstregn og vårregn, så du kan samle inn kornet, vinen og oljen din.
22 Blant folkene, er det noen avguder som kan gi regn? Eller kan himlene selv gi skybrudd? Er det ikke du, Herre vår Gud? Derfor venter vi på deg, for du har gjort alle disse tingene.
25 Deres misgjerninger har vendt dette bort, og deres synder har holdt det gode borte fra dere.
1 De ba Herren om regn i den sene regntiden, Herren lager lyn, og regn i dusjer gir han dem. Til hver - urten på marken.
7 Og også jeg har holdt tilbake regnet fra dere, mens det ennå er tre måneder til innhøstingen, og jeg har sendt regn over en by, og ikke over en annen by regner jeg, en del får regn, og den delen som ikke får regn, tørker bort.
10 Han gir regn på jordens ansikt og sender vann til markene.
12 Så rettferdighet for dere selv, høst i trofast kjærlighet. Bruk kunnskapens mark, og søk Herren til han kommer og lar rettferdighet lyse over dere.
10 Derfor har himmelen over dere holdt tilbake dugg, og jorden har holdt tilbake sin avling.
4 da vil jeg gi dere regn i rett tid, og landet vil gi sin avling, og trærne på marken vil gi sin frukt.
5 Tresketiden skal rekke til vinhøsten, og vinhøsten skal rekke til såtiden. Dere skal spise deres brød til dere er mette, og bo trygt i deres land.
10 For liksom regnet og snøen faller fra himmelen og ikke vender tilbake dit uten å vanne jorden, gjøre den fruktbar og gi skudd, så den gir såkorn til såmannen og brød til den som spiser,
17 Da vil Herrens vrede brenne mot dere, og han vil stenge himmelen så det ikke faller noe regn, og jorden ikke gir sin grøde, og dere raskt blir utryddet fra det gode landet som Herren gir dere.
23 Men dette folket har et opprørsk og trassig hjerte, de har vendt seg bort og gått sin vei.
17 Frøene har tørket under spadekjølene; lagerhusene ligger øde, og kornloftene er brutt ned, for kornet er tørket.
20 Og når dere sier: Hva skal vi spise i det sjuende året når vi verken sår eller samler vår avling?
23 Og de ventet på meg som på regn, og deres munn åpnet seg bredt som for senregnet.
17 men han har ikke latt seg selv være uten vitnesbyrd ved å gjøre godt, ved å gi oss regn fra himmelen og fruktbare tider, fylle våre hjerter med mat og glede.’
3 For nå sier de: Vi har ingen konge, fordi vi ikke har fryktet Herren. Hva skal en konge gjøre for oss?
12 De har løyet mot Herren og sagt: 'Det er ikke han, ingen ulykke skal komme over oss, vi skal ikke se sverd eller hungersnød.'
27 Når Han forminsker vanndråpene, destillerer de regn etter dampen.
7 Som ikke fyller hånden til den som høster, Eller favnen til den som binder kornnek.
14 Herren har voktet over ulykken og brakt den over oss, for han er rettferdig, Herren vår Gud, i alt han gjør, men vi har ikke hørt på hans røst.
3 La oss strebe etter å kjenne Herren. Hans komme er sikkert som morgenrøden, han kommer til oss som regn, som vårregn som vanner jorden.
17 Om noen av slektene på jorden ikke drar opp til Jerusalem for å tilbe Kongen, Herren over hærskarene, skal de ikke få regn.
7 For jorden som drikker regnet som ofte faller på den og bærer avlinger nyttige for dem den er til, mottar velsignelse fra Gud,
22 Så lenge jorden består, skal såtid og høsttid, kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt ikke opphøre.'
6 På åkeren høster de sitt fôr, og i de ondes vingård samler de.
6 Til snøen sier Han: 'Vær på jorden.' Og det lille regnet og det store regnet av Hans kraft.
35 Når himmelen er lukket og det ikke er regn fordi de synder mot Deg, og de ber mot dette stedet og bekjenner Ditt navn og vender om fra sin synd fordi Du har ydmyket dem,
7 Vær tålmodige, brødre, inntil Herrens komme. Se, bonden venter på jordens dyrebare frukt og er tålmodig inntil han får tidlig og sen regn.
4 Jorden har sprukket opp, for det har ikke regnet i landet. Bøndene er skamfulle og har dekket hodene.
17 Jeg har slått dere med brennende hete, og med melk, og med hagl, alt deres henders arbeid, likevel er det ingen blant dere som har kommet til meg, sier Herren.
26 Når himmelen lukkes, så det ikke er noe regn fordi de synder mot deg, og de ber mot dette sted og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd når du plager dem,
27 da må du høre fra himmelen og tilgi dine tjenere og ditt folk Israels synd, fordi du lærer dem den gode vei de skal gå, og gi regn på ditt land som du har gitt ditt folk til arv.
23 Og han har gitt regn for ditt såkorn, Med hvilket du sår jorden, Og brødet, av jordens grøde, Og det skal være fett og rikelig; Dine buskap skal beite på en vid eng den dag.
26 Jeg vil velsigne dem og området rundt Min høyde. Jeg vil sende regn i deres tid; det skal være regnskurer av velsignelse.
29 Å, om de bare ville ha et hjerte som fryktet meg og holdt mine bud alle dager, så det kunne gå dem og deres barn vel til evig tid!
12 Herren gir også det gode, og vårt land gir sin grøde.
24 Nei, men av frykt gjorde vi dette, for å tenke: I fremtiden kan deres sønner si til våre sønner: Hva har dere med Herren, Israels Gud?
21 Hør dette, du tåpelige folk uten forstand, øyne har de, men de ser ikke, ører har de, men de hører ikke.
10 Åsryggene fyller du, furer gjør du dypere. Med regnskyll gjør du myk, spiringen din velsigner du.
34 Til denne dag følger de de tidligere skikker; de frykter ikke Herren og gjør ikke etter forordningene, lovene, og budene som Herren påla Jakobs barn, som han ga navnet Israel.
4 Den som ser på vinden, sår ikke; den som stirrer på skyene, høster ikke.
18 Han er lett på vannflaten, foraktet er hans del på jorden, han vender ikke tilbake til vingårdene.
6 Og de sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss i ørkenen, i et land av ørkener og groper, i et tørt land og skyggedødens land, i et land hvor ingen gikk og hvor ingen bodde?
13 Og Herren sier: 'Fordi dette folket nærmer seg meg med munnen, og med leppene ærer de meg, men hjertet deres er langt borte fra meg, og deres frykt for meg er blitt til menneskers bestemmelser lært bort.'
17 La ikke ditt hjerte være misunnelig på syndere, men frykt Herren hele dagen.