Dommerne 3:19
Men han selv vendte tilbake fra de utskårne bildene ved Gilgal og sa, 'Jeg har et hemmelig ord til deg, konge.' Han sa: 'Stille!' Og alle som stod hos kongen gikk ut fra ham.
Men han selv vendte tilbake fra de utskårne bildene ved Gilgal og sa, 'Jeg har et hemmelig ord til deg, konge.' Han sa: 'Stille!' Og alle som stod hos kongen gikk ut fra ham.
Men selv vendte han tilbake ved steinbruddene som er ved Gilgal og sa: Jeg har et hemmelig ærend til deg, konge. Da sa han: Stillhet! Og alle som sto hos ham, gikk ut fra ham.
Men selv vendte han tilbake ved gudebildene ved Gilgal og sa: Jeg har et hemmelig ærend til deg, konge. Da sa han: Stillhet! Så gikk alle som sto hos ham, ut fra ham.
Men han vendte tilbake fra gudebildene ved Gilgal og sa: «Jeg har et hemmelig ærend til deg, konge.» Da sa han: «Stillhet!» Og alle som sto hos ham, gikk ut fra ham.
Men han selv vendte tilbake fra utskjæringene i Gilgal og sa: 'Konge, jeg har et hemmelig budskap til deg.' Kongen svarte: 'Vær stille!' Da gikk alle hans tjenere ut fra ham.
Selv vendte han tilbake fra de utskårne bildene ved Gilgal og sa: «Jeg har et hemmelig ærend til deg, konge.» Da sa kongen: «Vær stille.» Alle standende tjenere ble sendt ut av rommet.
Men han snudde seg tilbake fra steinbruddene ved Gilgal og sa: "Jeg har et hemmelig ærend til deg, O konge," som svarte: "Hold deg stille." Og alle som sto hos ham, gikk ut fra ham.
Men han vendte tilbake fra de utskårne bildene ved Gilgal og sa: «Jeg har et hemmelig budskap til deg, konge!» Da sa han: «Stille!» og alle som sto ved ham gikk ut.
Ehud vendte tilbake fra idolene ved Gilgal og sa: "Jeg har et hemmelig ord til deg, konge." Kongen svarte: "Stille!" Og alle som sto rundt ham, gikk ut.
Ehud vendte tilbake fra steinbruddene nær Gilgal og sa, «Jeg har et hemmelig ærend for deg, konge.» Kongen svarte: «Stillhet!» og alle som sto rundt, gikk bort.
Men Ehud vendte selv tilbake fra steinbruddene ved Gilgal og sa: «Jeg har en hemmelig beskjed til deg, o konge.» Og kongen svarte: «Vær taus.» Alle som stod i nærheten, trakk seg unna.
Ehud vendte tilbake fra steinbruddene nær Gilgal og sa, «Jeg har et hemmelig ærend for deg, konge.» Kongen svarte: «Stillhet!» og alle som sto rundt, gikk bort.
Men han vendte tilbake fra de utskårne bildene ved Gilgal og sa: 'Jeg har et hemmelig ærend til deg, konge.' Og kongen sa: 'Hysj!' Da gikk alle som sto omkring ham ut.
But he himself turned back at the carved images near Gilgal and said, 'I have a secret message for you, O king.' The king said, 'Silence!' And all his attendants left him.
Men han vendte tilbake fra gudebildene ved Gilgal og sa: 'Konge, jeg har en hemmelighet å si til deg.' Da sa han: 'Vær stille!' Og alle som stod hos ham, gikk bort fra ham.
Men han vendte tilbage fra de udskaarne Billeder, som vare ved Gilgal, og han lod sige: Jeg har et hemmeligt Ord til dig, o Konge! da sagde han: Stille! og de gik alle ud fra ham, som stode hos ham.
But he himself turned again from the quarries that were by Gilgal, and said, I have a secret errand unto thee, O king: who said, Keep silence. And all that stood by him went out from him.
Men han vendte om fra steinbruddene ved Gilgal og sa: «Jeg har et hemmelig ærend til deg, konge.» Kongen svarte: «Vær stille!» Da gikk alle som sto hos ham ut.
But he himself turned again from the quarries that were by Gilgal, and said, I have a secret message for you, O king: who said, Keep silence. And all who stood by him went out from him.
But he himself turned again from the quarries that were by Gilgal, and said, I have a secret errand unto thee, O king: who said, Keep silence. And all that stood by him went out from him.
Men han selv vendte tilbake fra billedstøttene ved Gilgal og sa: Jeg har et hemmelig ærend til deg, konge. Han sa: Ti stille. Alle som stod omkring ham, gikk ut fra ham.
Men selv vendte han tilbake fra steinbruddene ved Gilgal og sa: Jeg har et hemmelig budskap til deg, konge. Da sa han: Stillhet! Og alle som sto hos ham, gikk bort.
Men han selv vendte tilbake fra steinbildene ved Gilgal og sa: «Jeg har noe å si deg i hemmelighet, konge.» Og han sa: «Vær stille.» Da gikk alle som ventet på ham, ut.
But he himself turned back{H7725} from the quarries{H6456} that were by Gilgal,{H1537} and said,{H559} I have a secret{H5643} errand{H1697} unto thee, O king.{H4428} And he said,{H559} Keep silence.{H2013} And all that stood{H5975} by him went out{H3318} from him.
But he himself turned again{H7725}{(H8804)} from the quarries{H6456} that were by Gilgal{H1537}, and said{H559}{(H8799)}, I have a secret{H5643} errand{H1697} unto thee, O king{H4428}: who said{H559}{(H8799)}, Keep silence{H2013}{(H8761)}. And all that stood{H5975}{(H8802)} by him went out{H3318}{(H8799)} from him.
and he himselfe turned backe from the Idols at Gilgall, & caused to saye thus (vnto the kynge:) I haue a secrete thinge to tell the O kynge. And he commaunded to kepe sylence, & all they that stode aboute him, wente out from him.
But he turned againe from the quarris, that were by Gilgal, & said, I haue a secret errand vnto thee, O King. Who said, Keepe silence: and all that stoode about him, went out from him.
But he him selfe turned agayne (from the place of grauen images, that was by Gilgal) and sayde: I haue a secret errande vnto thee, O king. Which sayde: Kepe scilence. And all that stoode before hym, went out from him.
But he himself turned again from the quarries that [were] by Gilgal, and said, I have a secret errand unto thee, O king: who said, Keep silence. And all that stood by him went out from him.
But he himself turned back from the quarries that were by Gilgal, and said, I have a secret errand to you, king. He said, Keep silence. All who stood by him went out from him.
But he himself turned back from the quarries that were by Gilgal, and said, I have a secret errand unto thee, O king. And he said, Keep silence. And all that stood by him went out from him.
But he himself turned back from the quarries that were by Gilgal, and said, I have a secret errand unto thee, O king. And he said, Keep silence. And all that stood by him went out from him.
But he himself, turning back from the stone images at Gilgal, said, I have something to say to you in secret, O king. And he said, Let there be quiet. Then all those who were waiting before him went out.
But he himself turned back from the quarries that were by Gilgal, and said, "I have a secret errand to you, king." The king said, "Keep silence!" All who stood by him went out from him.
But he went back once he reached the carved images at Gilgal. He said to Eglon,“I have a secret message for you, O king.” Eglon said,“Be quiet!” All his attendants left.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Ehud kom da til ham mens han satt alene i det svale rommet på taket, og Ehud sa, 'Jeg har et gudsord til deg.' Da reiste han seg fra sin trone.
21 Ehud rakte ut sin venstre hånd, tok sverdet fra sin høyre hofte og stakk det i hans mage.
22 Og også festet gikk inn etter bladet, og fettet lukket seg etter bladet, så han ikke kunne trekke sverdet ut av hans mage, og det gikk ut på den nedre delen.
23 Ehud gikk ut på verandaen, lukket dørene til det svale rommet bak seg, og låste dem.
24 Da han hadde gått ut, kom kongens tjenere inn, og se, dørene til det svale rommet var låst, og de sa: 'Han dekker sine føtter i svale rommet.'
25 De ventet til de ble bekymret, men da han ikke åpnet dørene til det svale rommet, tok de en nøkkel og åpnet, og se, deres herre lå på bakken død.
26 Ehud hadde flyktet mens de nølte, og han hadde passert de utskårne bildene og flyktet til Seira.
27 Og da han kom dit, blåste han i basun på Efraims fjell, og Israels barn dro ned med ham fra fjellet, og han gikk foran dem.
15 Da ropte Israels barn til Herren, og Herren reiste opp for dem en frelser, Ehud, sønn av Gera, en benjaminit (en mann som var venstrehendt), og Israels barn sendte gjennom ham en gave til Eglon, Moabs konge.
16 Og Ehud laget seg et sverd med to egg, en alen langt, og festet det under sine klær på sin høyre hofte.
17 Og han brakte frem gaven til Eglon, Moabs konge, som var en meget tykk mann.
18 Og da han var ferdig med å overrekke gaven, sendte han bort folket som hadde båret gaven.
11 Kongen i Syria ble opprørt over dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa til dem: «Kan dere ikke fortelle meg hvem av oss som er for kongen i Israel?»
12 En av hans tjenere sa: «Nei, min herre, konge. Men det er Elisja, profeten i Israel, som forteller Israels konge ordene du taler i ditt innerste kammer.»
30 Kongen sa: 'Snu deg til siden og stå her.' Så vendte han seg til siden og sto stille.
17 Eli spurte: 'Hva er det Han har sagt til deg? Gjem det ikke for meg. Måtte Gud straffe deg, mer og mer, om du skjuler noe av det Han har sagt til deg.'
18 Samuel fortalte ham alt og skjulte ingenting. Og Eli sa: 'Det er Herren. La Ham gjøre hva som er godt i Hans øyne.'
32 Elisja satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Da sendte kongen en mann foran seg. Før budbringeren kom til ham, sa Elisja til de eldste: «Ser dere hvordan denne mordersønnen har sendt for å ta hodet mitt? Når budbringeren kommer, steng døren og hold ham ute. Hører dere ikke lyd av hans herres føtter bak ham?»
2 David svarte presten Ahimelek: «Kongen har gitt meg et oppdrag og har sagt til meg: La ingen få vite noe om oppdraget jeg har sendt deg på, og hva jeg har befalt deg. De unge mennene har jeg sendt til et bestemt sted.
19 Måtte min herre kongen nå høre sin tjeners ord: Hvis Herren har egget deg opp mot meg, la ham ta imot et offer; men hvis det er mennesker, må de være forbannet for Herrens åsyn, for de har i dag drevet meg bort, så jeg ikke kan knytte meg til Herrens arv. De sier: Gå bort, tjen andre guder.
19 den tredje dagen må du gå ned og gjemme deg på det stedet hvor du gjemte deg forrige gang, ved Ezel-steinen.
20 Så sa han til henne: "Stå ved teltåpningen, og hvis noen kommer og spør om det er en mann her, skal du si nei."
18 Kongen svarte og sa til kvinnen: 'Jeg ber deg, skjul ikke det jeg spør deg om;' og kvinnen sa: 'La min herre kongen tale.'
19 Kongen sa: 'Er Joabs hånd med deg i alt dette?' Kvinnen svarte: 'Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan gå til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt, for din tjener Joab har beordret meg, og han har lagt alle disse ordene i din tjenestekvinne sin munn.
9 Så sa han til Ben-Hadads budbringere: 'Si til min herre kongen: Alt det du først sendte for til din tjener, skal jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre.' Og budbringerne dro tilbake og gav svar.
17 Men de presset på ham til han ble skamfull, og han sa: 'Send dem.' Så sendte de femti menn, som lette i tre dager uten å finne ham.
40 Mens din tjener var opptatt med diverse oppgaver, forsvant han!' Israels konge sa til ham: 'Din dom er rettferdig; du har selv avgjort det.'
17 Kongen dro ut, og alt folket ved hans føtter, og de stoppet ved det fjerneste huset.
18 Alle hans tjenere gikk forbi ham, også hele keretitten og peletitten, og alle gittittene, seks hundre menn som hadde fulgt ham fra Gat, gikk foran kongen.
10 Men hvis du er redd for å gå ned, så gå du og knappen din, Pura, ned til leiren,
11 og hør hva de sier. Da skal hendene dine bli styrket, og du kan gå ned mot leiren." Da gikk han ned med sin tjener, Pura, til utkanten av de væpnede menn i leiren.
12 Davids unge menn vendte tilbake, kom til ham og fortalte alt dette.
15 Kongen vendte tilbake og kom til Jordan, og Juda kom til Gilgal for å møte kongen og føre ham over Jordan.
24 Joab gikk til kongen og sa: «Hva har du gjort? Abner har jo kommet til deg! Hvorfor har du latt ham gå, og nå har han gått?
25 Du kjenner Abner, sønn av Ner, at han kom for å bedra deg, for å finne ut om dine bevegelser og alt du gjør.»
26 Joab dro ut fra David og sendte bud etter Abner, og de hentet ham tilbake fra Sira-brønnen, uten at David visste det.
12 Josjafat sa: 'Herrens ord er hos ham.' Så dro Israels konge, Josjafat, og Edoms konge ned til ham.
20 Og de gikk inn til kongen, til forgården, og bokrullen la de i kammeret til Elishama, skriveren, og de rapporterte alle ordene for kongen.
7 Nå, reis deg, gå ut og snakk til dine tjenere, for ved Herren har jeg sverget, hvis du ikke går ut, skal ingen mann bli hos deg i natt. Og dette vil være verre for deg enn alt det vonde som har rammet deg fra din ungdom og til nå.»
26 Når det gjelder Judas konge, som sender dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Ordene du har hørt:
15 Nå er jeg kommet for å tale dette ordet til min herre kongen fordi folket skremte meg. Din tjenestekvinne sa: La meg tale til kongen; kanskje kongen vil gjøre som hans tjenestekvinne sier.
1 En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til den unge mannen som bar våpnene hans: «Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden.» Men han fortalte ikke noe til sin far.
17 Han kalte på sin unge tjener og sa: 'Kast denne kvinnen ut herfra og bolte døren etter henne.'
9 Kongen sa til ham: 'Gå i fred.' Så reiste han seg og dro til Hebron.
3 Jeg skal gå ut og stå ved siden av faren min på marken hvor du er, og jeg vil snakke med ham om deg. Jeg skal fortelle deg hva som skjer.'
21 Men de holdt seg stille og svarte ham ikke ett ord, for kongens bud var: «Svar ham ikke.»
9 Da Saul snudde seg for å dra bort fra Samuel, gav Gud ham et nytt hjerte, og alle disse tegnene skjedde den dagen.
27 Men noen onde menn sa: «Hvordan kan denne redde oss?» Og de foraktet ham og brakte ikke noen gave til ham. Men han lot som ingenting.
18 Men til Judas konge, som har sendt dere for å spørre Herren, slik skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
36 Men folket forble stille og svarte ham ikke med et ord, for kongens bud var: 'Svar ham ikke!'