4 Mosebok 20:19
Israels barn sa til ham: «Vi skal gå langs hovedveien, og hvis vi eller vårt fe drikker av ditt vann, skal vi betale prisen for det. Bare la oss få passere til fots.»
Israels barn sa til ham: «Vi skal gå langs hovedveien, og hvis vi eller vårt fe drikker av ditt vann, skal vi betale prisen for det. Bare la oss få passere til fots.»
Israelittene sa til ham: Vi vil gå på hovedveien, og hvis jeg og buskapen min drikker av vannet ditt, skal jeg betale for det. Jeg vil bare gå gjennom til fots, uten å gjøre noe annet.
Da sa israelittene til ham: Vi vil gå på hovedveien. Om jeg og buskapen min drikker av vannet ditt, skal jeg betale prisen for det. Jeg vil bare få passere til fots, ikke noe mer.
Israelittene sa til ham: «Vi vil gå på hovedveien. Og hvis vi drikker av vannet ditt, både jeg og buskapen min, skal jeg betale for det. Det er ikke snakk om noe annet; la meg bare få gå gjennom til fots.»
Israelittene sa til ham: 'Vi vil gå på hovedveien, og dersom vi eller buskapen drikker av ditt vann, vil vi betale for det. Vi skal kun gå til fots, og ikke mer.'
Israels barn sa til ham: «Vi vil gå langs hovedveien. Og hvis vi og vårt fe drikker av ditt vann, skal jeg betale for det. Jeg vil bare, uten å gjøre noe annet, gå gjennom til fots.»
Og de sa til ham: Vi vil gå den kongens høy vei; og hvis jeg og mine dyr drikker av ditt vann, vil jeg betale for det; jeg vil kun gå til fots.
Israels barn sa til ham: «Vi vil bare gå langs hovedveien, og hvis vi eller dyrene våre drikker litt av vannet ditt, vil vi betale for det. Vi ønsker bare å passere til fots.»
Israels barn sa til ham: «Vi vil gå langs hovedveien, og hvis vi eller buskapen vår drikker dine vann, så vil vi gi deg betaling for dem. Bare la oss passere til fots.»
Israels barn sa til ham: "Vi skal holde oss til veien, og hvis vi eller våre dyr drikker av ditt vann, skal vi betale for det. Vi vil bare gå gjennom til fots, uten å gjøre noe annet."
Da svarte Israels barn: Vi vil gå på den hovedveien, og om mine dyr og jeg drikker av ditt vann, vil jeg betale for det. Jeg vil bare passere til fots, uten annet oppstyr.
Israels barn sa til ham: "Vi skal holde oss til veien, og hvis vi eller våre dyr drikker av ditt vann, skal vi betale for det. Vi vil bare gå gjennom til fots, uten å gjøre noe annet."
Israels barn sa til ham: «Vi vil gå opp langs den veien, og om vi drikker ditt vann, jeg og mine buskap, skal jeg betale for det. Det er ikke annet mellom oss enn å få gå gjennom til fots.»
The Israelites replied, "We will travel along the highway, and if we or our livestock drink any of your water, we will pay for it. We only ask to pass through on foot."
Israels barn sa til ham: "Vi skal gå på veien, og hvis vi eller vårt buskap drikker ditt vann, skal vi betale for det. Vi vil bare gå gjennom, til fots."
Og Israels Børn sagde til ham: Vi ville gaae op ad den alfare Vei, og dersom vi drikke af dit Vand, jeg og mit Fæ, da vil jeg give Værd derfor; (jeg vil) slet Intet (gjøre), uden gaae igjennem aleneste tilfods.
And the children of Israel said unto him, We will go by the high way: and if I and my cattle drink of thy water, then I will pay for it: I will only, without doing any thing else, go through on my feet.
Israels barn sa til ham: Vi vil gå langs veien, og hvis jeg eller buskapen min drikker av vannet ditt, betaler jeg for det. Jeg vil bare passere til fots, uten å gjøre annet.
So the children of Israel said to him, "We will go by the highway, and if I or my livestock drink any of your water, then I will pay for it; let me only pass through on foot, without doing anything else."
And the children of Israel said unto him, We will go by the high way: and if I and my cattle drink of thy water, then I will pay for it: I will only, without doing any thing else, go through on my feet.
Israels barn sa til ham: «Vi skal gå på hovedveien, og hvis vi drikker av ditt vann, både vi og vår buskap, betaler vi for det. Bare la oss få gå gjennom til fots.»
Israels barn sa til ham: «Vi skal gå opp langs veien; og hvis vi drikker ditt vann, både jeg og dyrene mine, vil jeg betale deg for det. La meg bare få passere til fots.»
Og Israels barn sa til ham: Vi vil gå langs hovedveien; og hvis vi eller våre husdyr drikker av ditt vann, vil vi betale for det: bare la oss gå gjennom til fots, ikke noe mer.
And the children{H1121} of Israel{H3478} said{H559} unto him, We will go{H5927} up by the highway;{H4546} and if we drink{H8354} of thy water,{H4325} I and my cattle,{H4735} then will I give{H5414} the price thereof: let me only, without [doing] anything{H1697} [else], pass through{H5674} on my feet.{H7272}
And the children{H1121} of Israel{H3478} said{H559}{(H8799)} unto him, We will go{H5927}{(H8799)} by the high way{H4546}: and if I and my cattle{H4735} drink{H8354}{(H8799)} of thy water{H4325}, then I will pay{H5414}{(H8804)}{H4377} for it: I will only, without doing any thing{H1697} else, go through{H5674}{(H8799)} on my feet{H7272}.
And the childern of Israel sayed vnto him: we will goo by the beeten waye: and yf ether we or oure catell drynke of thi water we will paye for it we wyll doo nomoare but passe thorow by fote only.
The children of Israel saide vnto him: We wil go ye como hye waye, & yf we or oure catell drynke of thy water, we wil paye for it: we wil do nothinge, but passe thorow on fote onely.
Then the children of Israel said vnto him, We will goe vp by the hie way: and if I and my cattell drinke of thy water, I will then pay for it: I will onely (without any harme) goe through on my feete.
The children of Israel sayd vnto him, we wyll go by the beaten way: and if I and my cattell drynke of thy water, I wyll pay for it: I wyll but only (without any harme) go through on my feete.
And the children of Israel said unto him, We will go by the high way: and if I and my cattle drink of thy water, then I will pay for it: I will only, without [doing] any thing [else], go through on my feet.
The children of Israel said to him, We will go up by the highway; and if we drink of your water, I and my cattle, then will I give the price of it: let me only, without [doing] anything [else], pass through on my feet.
And the children of Israel said unto him, We will go up by the highway; and if we drink of thy water, I and my cattle, then will I give the price thereof: let me only, without `doing' anything `else', pass through on my feet.
And the children of Israel said unto him, We will go up by the highway; and if we drink of thy water, I and my cattle, then will I give the price thereof: let me only, without [doing] anything [else], pass through on my feet.
And the children of Israel said to him, We will go up by the highway: and if we or our cattle take of your water, we will give you a price for it: only let us go through on our feet, nothing more.
The children of Israel said to him, "We will go up by the highway; and if we drink of your water, I and my livestock, then will I give its price: let me only, without [doing] anything [else], pass through on my feet."
Then the Israelites said to him,“We will go along the highway, and if we or our cattle drink any of your water, we will pay for it. We will only pass through on our feet, without doing anything else.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 La oss få dra gjennom ditt land. Vi skal ikke gå gjennom åker eller vingård, og vi skal ikke drikke vann fra en brønn. Vi går kongens vei, svinger ikke av til høyre eller venstre før vi har passert grensen din.»
18 Men Edom svarte: «Dere skal ikke dra gjennom mitt land, ellers kommer jeg ut mot dere med sverd.»
21 Israel sendte bud til Sihon, amorittenes konge, og sa:
22 'La meg få dra gjennom landet ditt. Vi skal ikke svinge inn på en åker eller vingård, og vi skal ikke drikke vann fra brønnen. Vi skal gå langs kongeveien til vi har passert grensene dine.'
27 La meg få gå gjennom ditt land; jeg skal holde meg til veien, og ikke bøye av til høyre eller venstre.
28 Selg meg mat for penger, så jeg kan spise, og gi meg vann for penger, så jeg kan drikke; bare la meg få gå gjennom til fots,
29 som Esaus sønner, som bor i Seir, og moabittene, som bor i Ar, lot gjøre, til jeg krysser Jordanen til det landet som Herren vår Gud gir oss.
20 Men han sa: «Dere skal ikke passere,» og Edom kom ut mot dem med mye folk og med sterke hender.
21 Og Edom nektet å la Israel passere gjennom sitt område, så Israel vendte seg bort fra ham.
16 Da de dro opp fra Egypt, vandret Israel gjennom ørkenen til Rødehavet og kom til Kadesj.
17 Israel sendte bud til kongen i Edom og sa: La oss få gå gjennom ditt land. Men kongen i Edom ville ikke høre på dem. De sendte også bud til kongen i Moab, men han ville heller ikke. Så ble Israel i Kadesj.
18 Deretter dro de gjennom ørkenen, omgå Edoms og Moabs land, og kom til østsiden av Moabs land. Der slo de leir på den andre siden av Arnon, men de kom ikke inn i Moabs land, for Arnon er Moabs grense.
19 Israel sendte så bud til Sihon, amorittenes konge, kongen i Hesjbon, og sa til ham: La oss få gå gjennom ditt land til vårt sted.
8 Og han sa: 'Hvilken vei skal vi ta opp?' Han svarte: 'Veien gjennom Edoms ørken.'
9 Så dro Israels konge, og Judas konge, og Edoms konge på vei, og de gikk rundt i sju dager, men det var ikke vann for hæren eller dyrene som fulgte dem.
12 Esau sa: 'La oss reise videre, så går jeg foran deg.'
13 Men Jakob svarte: 'Min herre vet at barna er små, og jeg har omsorg for sauene og buskapen. Hvis vi driver dem for hardt én dag, vil hele flokken dø.
14 La herren min gå foran sin tjener, så vil jeg følge langsomt etter, i et tempo som passer barna og dyrene, til jeg når min herre i Seir.'
6 Kjøp mat av dem for penger, så dere kan spise; også vann skal dere kjøpe av dem for penger, så dere kan drikke.
1 Og hele flokken av Israels barn dro fra ørkenen Sin, under deres reiser, etter Jehovas befaling, og slo leir i Rephidim, men der var det ikke vann for folket å drikke.
2 Og folket kivet med Moses, og sa: 'Gi oss vann så vi kan drikke.' Og Moses sa til dem: 'Hva er dette? Dere kiver med meg, hva? Dere prøver Jehova.'
3 Og folket tørstet der etter vann, og folket murret mot Moses og sa: 'Hvorfor er dette? Du har ført oss opp ut av Egypt for å drepe oss, våre sønner og vårt fe av tørst.'
6 Se, jeg står foran deg der på klippen i Horeb, og du skal slå på klippen, og det skal komme vann ut fra den, og folket skal drikke.' Og Moses gjorde så foran øynene til Israels eldste.
8 Og vi passerte våre brødre, Esaus sønner, som bor i Seir, langs sletten ved Elat og ved Etsjon-Geber; og vi snudde og gikk over veien gjennom Moabs ørken.
19 selv om vi har både halm og fôr til eslene våre, og både brød og vin for meg, din tjenestekvinne, og den unge mannen hos dine tjenere; vi mangler ingenting."
20 Den gamle mannen sa: "Fred være med deg; manglende forsyninger tar jeg meg av. Bare ikke bli natten over i den åpne plassen."
16 Derfra dro de til Beer, hvor Herren sa til Moses: 'Samle folket, så vil jeg gi dem vann.'
19 De svarte: «En egypter reddet oss fra hyrdene, og han trakk vann for oss og ga flokken vår å drikke.»
13 Dette er Meribas vann, hvor Israels barn kivet med Herren, og han ble helliget blant dem.
14 Moses sendte budbringere fra Kadesj til kongen av Edom og sa: «Så sier din bror Israel: Du kjenner all vår nød,
22 Så førte Moses Israels folk fra Rødehavet, og de dro ut i ørkenen Sur. De vandret tre dager i ørkenen uten å finne vann.
12 Men herren hans sa til ham: "La oss ikke ta inn i en by som tilhører fremmede som ikke er av Israels sønner, men la oss dra videre til Gibea."
31 Laban sa: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, skal jeg igjen gjete din buskap.
20 Og det skjedde om morgenen, på den tiden da matofferet ble båret frem, at vann strømmet inn fra Edoms område, og landet ble fylt med vann.
4 La litt vann bli hentet, så dere kan vaske føttene deres og hvile under treet.
4 Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen for å dø her, både vi og vårt fe?
5 Og hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å bringe oss til dette onde stedet? Her finnes ikke korn, fiken, vintrær eller granatepler, og det er ikke engang vann å drikke.»
22 og Israels barn gikk gjennom midten av havet på tørr grunn, med vannet som en mur på høyre og venstre side.
40 Men dere, vend om og dra mot ørkenen, veien mot Rødehavet.
30 Han svarte ham: 'Jeg vil ikke dra; jeg vil tilbake til mitt land og til min slekt.'
31 Moses sa: 'Jeg ber deg, forlat oss ikke, for du kjenner våre leirer i ørkenen, og du har vært våre øyne;
32 Og det skal skje, når du drar med oss, at det gode Herren gjør mot oss, det vil vi gjøre mot deg.'
3 En av dem sa: «Vi ber deg, vær så snill og bli med dine tjenere.» Han sa: «Jeg skal gå med dere.»
21 De tørstet ikke i ødemarkene; han førte dem, vann strømmet fra klippen for dem; ja, han kløvet klippen, og vannene fløt.
3 'Til et land som flyter med melk og honning, for jeg vil ikke følge med deg, for folket er stivnakket, ellers kunne jeg utrydde deg på veien.'