Obadja 1:12
Du skal ikke stirre skadefro på din brors dag, på hans fremmedgjørings dag. Du skal ikke glede deg over Judas barns ødeleggelse eller snakke stort på katastrofens dag.
Du skal ikke stirre skadefro på din brors dag, på hans fremmedgjørings dag. Du skal ikke glede deg over Judas barns ødeleggelse eller snakke stort på katastrofens dag.
Du skulle ikke ha sett skadefro på din brors dag, den dagen ulykken rammet ham; du skulle ikke ha gledet deg over Judas barn den dagen de gikk til grunne; du skulle ikke ha talt hovmodig på nødens dag.
Se ikke skadefro på din brors dag, på dagen for hans ulykke! Gled deg ikke over Judas barn på dagen for deres undergang! Skryt ikke med munnen på ulykkens dag!
Se ikke skadefro på din brors dag, på dagen da ulykken rammer ham. Gled deg ikke over Judas barn på deres undergangs dag. Pral ikke med munnen på nødens dag.
Du skulle ikke ha sett på din brors dag, den dagen han ble fremmed; og du skulle ikke ha gledet deg over Judas barns dag i ødeleggelse; du skulle ikke ha snakket nedlatende på dagen for deres nød.
Men du burde ikke ha sett på din brors dag, på dagen han ble en fremmed; heller ikke burde du ha gledet deg over Judas barn på dagen for deres ødeleggelse; heller ikke burde du ha talt med stolthet på nødens dag.
Men du skulle ikke ha sett på din brors dag da han ble en fremmed; heller ikke skulle du ha gledet deg over Judas barn på dagen for deres ødeleggelse; heller ikke skulle du ha talt med stolthet på nødens dag.
Du skulle ikke ha sett på din brors dag, på hans uventede dag, og du skulle ikke ha gledet deg over Judas barns undergang; heller ikke skulle du ha talt stort på trengselens dag.
Se ikke skade med glede på din brors dag, hans ulykkes dag; gled deg ikke over Judas barn på deres undergangs dag, og voks ikke stort din munn på trengselens dag.
Men du burde ikke ha gledet deg over din brors dag, den dagen han ble en fremmed; du burde ikke ha gledet deg over Judas barns dag av ødeleggelse, og du burde ikke ha talt i hovmod på trengselens dag.
Du skulle ikke ha observert din brors dag, den dagen han ble en fremmed; heller ikke skulle du ha gledet deg over Judas barn på deres undergang, og du skulle ikke ha talt hovent i nødens stund.
Men du burde ikke ha gledet deg over din brors dag, den dagen han ble en fremmed; du burde ikke ha gledet deg over Judas barns dag av ødeleggelse, og du burde ikke ha talt i hovmod på trengselens dag.
Du skal ikke ha sett på din brors dag, på hans undergangs dag; du skal ikke ha gledet deg over Judas folk på deres ødeleggende dag, og du skal ikke ha talt stolte ord på nødens dag.
But do not gloat over your brother on the day of his calamity; do not rejoice over the people of Judah on the day of their destruction; and do not boastfully speak on the day of distress.
Men du skulle ikke ha sett ned på din brors dag, den dag han ble en fremmed. Du skulle ikke ha gledet deg over Judas barn på deres ødelegges dag. Du skulle ikke ha talt med stolthet på deres trengsels dag.
Du skulde da ikke ville seet paa din Broders Dag paa den Dag, han blev fremmed, og ikke have glædet dig over Judæ Børn paa den Dag, de omkom, ikke heller gjort din Mund stor paa Trængsels Dag.
But thou shouldest not have looked on the day of thy brother in the day that he became a stranger; neither shouldest thou have rejoiced over the children of Judah in the day of their destruction; neither shouldest thou have spoken proudly in the day of distress.
Men du skulle ikke ha sett på din brors dag i den dagen han ble en fremmed; du skulle heller ikke ha gledet deg over Judas barn i den dagen de ble ødelagt; og du skulle ikke ha talt stolt på nødens dag.
But you should not have gazed on the day of your brother in the day of his calamity; nor should you have rejoiced over the children of Judah in the day of their destruction; nor should you have spoken proudly in the day of distress.
But thou shouldest not have looked on the day of thy brother in the day that he became a stranger; neither shouldest thou have rejoiced over the children of Judah in the day of their destruction; neither shouldest thou have spoken proudly in the day of distress.
Men ikke se ned på din bror den dagen hans ulykke rammer, og ikke fryd deg over Judas barn den dagen deres ødeleggelse skjer. Ikke snakk med stolthet på nødens dag.
Men se ikke ned på din brors dag i hans ulykkes dag, og gled deg ikke over Judas barn på deres undergangs dag; og snakk ikke hovmodig på nødens dag.
Ikke fryd deg over din brors ulykke på den dagen han ble straffet, og gled deg ikke over Judas barns ødeleggelse, eller hån dem på dagen for deres trengsel.
But look{H7200} not thou on the day{H3117} of thy brother{H251} in the day{H3117} of his disaster,{H5235} and rejoice{H8055} not over the children{H1121} of Judah{H3063} in the day{H3117} of their destruction;{H6} neither speak{H6310} proudly{H1431} in the day{H3117} of distress.{H6869}
But thou shouldest not have looked{H7200}{(H8799)} on the day{H3117} of thy brother{H251} in the day{H3117} that he became a stranger{H5235}; neither shouldest thou have rejoiced{H8055}{(H8799)} over the children{H1121} of Judah{H3063} in the day{H3117} of their destruction{H6}{(H8800)}; neither shouldest thou have spoken{H6310} proudly{H1431}{(H8686)} in the day{H3117} of distress{H6869}.
Thou shalt nomore se the daye of thy brother, thou shalt nomore beholde the tyme of his captiuyte: thou shalt nomore reioyse ouer the children of Iuda, in the daye of their destruccion, thou shalt tryumphe nomore in the tyme of their trouble.
But thou shouldest not haue beholden the day of thy brother, in the day that hee was made a stranger, neither shouldest thou haue reioyced ouer the children of Iudah, in the day of their destruction: thou shouldest not haue spoken proudly in the day of affliction.
But thou shouldest not haue beholden the day of thy brother in the day that he was made a straunger, neither shouldest thou haue reioyced ouer the childre of Iuda in the day of their destruction, thou shouldest not haue spoken proudly in the day of affliction:
But thou shouldest not have looked on the day of thy brother in the day that he became a stranger; neither shouldest thou have rejoiced over the children of Judah in the day of their destruction; neither shouldest thou have spoken proudly in the day of distress.
But don't look down on your brother in the day of his disaster, and don't rejoice over the children of Judah in the day of their destruction. Don't speak proudly in the day of distress.
But look not thou on the day of thy brother in the day of his disaster, and rejoice not over the children of Judah in the day of their destruction; neither speak proudly in the day of distress.
But look not thou on the day of thy brother in the day of his disaster, and rejoice not over the children of Judah in the day of their destruction; neither speak proudly in the day of distress. [
Do not see with pleasure your brother's evil day, the day of his fate, and do not be glad over the children of Judah on the day of their destruction, or make wide your mouth on the day of trouble.
But don't look down on your brother in the day of his disaster, and don't rejoice over the children of Judah in the day of their destruction. Don't speak proudly in the day of distress.
You should not have gloated when your relatives suffered calamity. You should not have rejoiced over the people of Judah when they were destroyed. You should not have boasted when they suffered adversity.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Du skal ikke gå inn gjennom mitt folks porter på deres katastrofedag. Du skal ikke stirre skadefro på hans elendighet på ulykkens dag, eller rekke hånden ut mot hans eiendom på ulykkens dag.
14 Du skal ikke stå ved veikryssene for å kutte av de som slipper unna, eller overgi dem som overlever på trengselens dag.
15 For nær er Herrens dag over alle nasjonene. Som du har gjort, slik skal det gjøres mot deg, dine gjerninger skal vende tilbake til ditt eget hode.
10 For den vold du har gjort mot din bror Jakob, skal skam dekke deg, og du skal bli kuttet av for alltid.
11 Den dagen du sto imot ham, dagen da fremmede førte hans makt bort i fangenskap, og utlendinger gikk gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, var du som en av dem.
17 Gled deg ikke over din fiendes fall, og når han snubler, la ikke ditt hjerte juble.
18 For da kan Herren se det, og det mislike ham, så han vender sin vrede bort fra ham.
19 Du sier: Se, jeg har slått Edom, og ditt hjerte har løftet deg til å skryte. Bli nå i ditt hus, for hvorfor forårsaker du din egen undergang, som gjør at du faller, du og Juda med deg?'
10 Undertrykk ikke enken, den farløse, den fremmede eller den fattige, og planlegg ikke ondt mot hverandre i deres hjerter.
10 Du har virkelig slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Bli i ditt eget hus og vær stolt. Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du og Juda faller?
11 På den dagen skal du ikke mer skamme deg over alle dine gjerninger, ved hvilke du har syndet mot meg. For da skal jeg fjerne de stolte fra din midte, og du skal ikke mer være hovmodig på mitt hellige fjell.
3 Derfor sier Herren: Se, jeg planlegger ulykke over denne slekten, som dere ikke kan unnslippe. Dere skal ikke gå stolte, for det er en ond tid.
56 Din søster Sodoma var ikke noe samtaleemne i dine munns dager av stolthet,
57 før din ondskap ble avslørt, som ved tiden da Arams døtre foraktet deg og alle hennes naboer, filisternes døtre som foraktet deg rundt omkring.
6 Når en tar tak i sin bror i farens hus og sier: 'Kom, du skal være leder for oss, og denne ruin er under din hånd.'
17 Men dine øyne og ditt hjerte er bare opptatt av din uærlige vinning, av å utøse uskyldig blod, og av undertrykkelse og vold.
18 Derfor sier Herren om Jojakim, Josjas sønn, konge av Juda: De skal ikke sørge over ham: 'Å, min bror!' eller 'Å, min søster!' De skal ikke sørge over ham: 'Å, herre' eller 'Å, hans ære!'.
6 Du skal ikke søke deres fred og deres beste i dine dager – for alltid.
7 Du skal ikke forakte en edomitt, for han er din bror; du skal ikke forakte en egypter, for du har vært utlending i hans land.
1 Ve, du ødelegger, og selv ikke er blitt ødelagt, og sviker, og selv ikke er blitt sveket. Når du er ferdig med å ødelegge, blir du ødelagt. Når du er ferdig med å svike, blir du sviktet.
1 Du skal ikke se din brors okse eller sau drive bort og skjule deg for dem; du skal uten tvil føre dem tilbake til din bror.
13 Renere øyne enn at du kan se det onde, du kan ikke se urett, hvorfor ser du på svikefulle, og tier når den onde sluker den som er rettferdigere enn ham?
8 Og noen fjerner dekselet fra Juda, og du ser den dagen mot huset i skogen sitt panser,
7 og vær ikke som deres fedre og brødre, som handlet troløst mot Herren, deres fedres Gud, og han overga dem til ødeleggelse, slik dere ser.
17 Du skal ikke hate din bror i ditt hjerte; du skal alvorlig irettesette din neste så du ikke pådrar deg skyld for hans synd.
1 Vær ikke misunnelig på onde mennesker, og ønsk ikke å være med dem.
4 Vokt dere for hver venn, og sett ikke lit til noen bror. For hver bror bedrar, og hver venn taler falskt.
12 Bestikkelser har de tatt i deg for å utøse blod. Rente og økning har du tatt, og gjennom å undertrykke har du presset din nabo, og Meg har du glemt, sier Herren Gud.
10 Forlat ikke din egen venn, og ikke din fars venn, og gå ikke inn i din brors hus på ulykkens dag; bedre er en nabo i nærheten enn en bror langt borte.
6 For selv dine brødre og din fars hus har sviktet deg, de har ropt høyt etter deg. Stol ikke på dem, selv når de taler gode ord til deg.
15 En vredens dag er den dagen, en dag med trengsel og nød, en dag med ødeleggelse og ruin, en dag med mørke og dysterhet, en dag med tåke og mørke skyer.
20 Du skal ikke forenes med dem i gravferd, for du har ødelagt ditt land, slått ditt folk. Ikke skal onde trellers ætt nevnes.
9 Vokt deg så det ikke er et snev av ondskap i hjertet som sier: Det nærmer seg det sjuende året, frisettelens år; og du er knipen mot din trengende bror og gir ham ikke, og han roper til Herren mot deg, og det blir synd på deg.
47 Men du har ikke bare vandret på deres veier og gjort som deres vederstyggeligheter, som om dette var en lett sak, men du har vært mer korrupt enn de i alle dine veier.
6 For du tar pant av din bror uten grunn, og berøver de nakne for klær.
15 Se, på fjellene kommer føttene til den som bringer gode nyheter, som forkynner fred. Feir, Juda, dine høytider, oppfyll dine løfter! For den ubrukelige kommer ikke lenger over deg, han er fullstendig utryddet!
3 Dere som skyver den onde dag unna, Men bringer nær voldens sete,
7 Far og mor har de foraktet i deg, fremmede har de behandlet undertrykkende i din midte, farløse og enker har de undertrykt i deg.
12 Bryr det dere ikke, alle dere som går forbi? Se og merk om det finnes noen sorg som min sorg, som er blitt lagt på meg, som Herren har påført meg på dagen for sin brennende vrede.
10 Og nå planlegger dere å gjøre Juda og Jerusalems sønner til slaver og treller? Har dere ikke også skyldfølelser foran Herren deres Gud?
11 Så hør på meg, og send fangene som dere har tatt av deres brødre tilbake, for Herrens vrede hviler over dere.'
10 En fiende har lagt ut hånden på alle hennes skatter, for hun har sett at nasjoner har gått inn i hennes helligdom, som du hadde befalt at de ikke skulle komme inn i forsamlingen.
11 Derfor, fordi dere undertrykker de fattige, og tar kornavgifter fra dem, har dere bygd hus av hugget sten, men dere skal ikke bo i dem; dere har plantet ønskelige vingårder, men dere skal ikke drikke deres vin.
1 Se, en dag kommer for Herren, og ditt bytte blir delt midt iblant dere.
10 Fortell det ikke i Gat, gråt ikke i Akko. I Bet-Afra, rull dere i støvet.
10 Du har rådet til skam for ditt hus ved å utrydde mange folk, og syndig er din sjel.
10 Og enhver sak som kommer til dere fra deres brødre som bor i byene sine, enten det gjelder blod og blod, lov og bud, forskrifter og dommer, da skal dere advare dem så de ikke blir skyldige overfor Herren, og vrede ikke kommer over dere og deres brødre; slik skal dere gjøre, så dere ikke blir skyldige.’
15 Hør og lytt - vær ikke hovmodige, for Herren har talt.
29 Hvis jeg gledet meg over at min hater kom til fall, eller jublet når det vonde traff ham,
3 Hva vil dere gjøre den dagen da regnskapet skal gjøres? Når ødeleggelsen kommer fra det fjerne? Hvem vil dere flykte til for hjelp, og hvor vil dere legge igjen deres ære?