Romerbrevet 14:4
Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står eller faller han, men han skal bli stående, for Gud har makt til å få ham til å stå.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står eller faller han, men han skal bli stående, for Gud har makt til å få ham til å stå.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står han eller faller. Ja, han skal bli holdt oppe, for Gud er i stand til å holde ham oppe.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står han eller faller; men han skal bli stående, for Gud er mektig til å holde ham oppe.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står han eller faller. Men han skal bli stående, for Gud er mektig til å holde ham oppe.
Hvem er du som dømmer en annen manns tjener? For hans egen herre står han eller faller. Ja, han skal bli reist opp, for Gud er i stand til å få ham til å stå.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? Det er for sin egen herre han står eller faller. Og han skal stå, for Gud har makt til å la ham bestå.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? For hans egen herre står han eller faller. Ja, han vil bli støttet, for Gud har makt til å la ham stå.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? Han står eller faller for sin egen herre, og han skal bli stående, for Gud er mektig til å holde ham oppe.
Hvem er du som dømmer en annen manns tjener? For sin egen herre står eller faller han. Og han skal stå, for Gud er mektig til å holde ham oppe.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? Han står eller faller for sin egen herre. Men han vil bli stående, for Gud har makt til å holde ham oppe.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står eller faller han. Ja, han skal bli stående, for Gud er i stand til å få ham til å stå.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? Tjeneren står eller faller for sin herre. Faktisk vil han bli holdt oppe, for Gud er i stand til å opprette ham.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? Til sin egen herre står eller faller han; ja, han skal bli holdt oppe, for Gud har makt til å la ham stå.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? Til sin egen herre står eller faller han; ja, han skal bli holdt oppe, for Gud har makt til å la ham stå.
Hvem er du som dømmer andres tjener? For sin egen herre står eller faller han, og han skal stå, for Gud har kraft til å sikre hans fall.
Who are you to judge someone else's servant? To their own Master they stand or fall. And they will stand, for the Lord is able to make them stand.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står eller faller han. Men han vil bli stående, for Gud er i stand til å holde ham.
Hvo er du, som dømmer en fremmed Svend? Han staaer eller falder for sin egen Herre; men han skal blive staaende, thi Gud er mægtig til at holde ham opreist.
Who art thou that judgest another man's servant? to his own master he standeth or falleth. Yea, he shall be holden up: for God is able to make him stand.
Hvem er du som dømmer en annen manns tjener? For sin egen herre står eller faller han. Ja, han skal bli stående, for Gud er i stand til å opprettholde ham.
Who are you to judge another's servant? To his own master he stands or falls. Yes, he will be upheld, for God is able to make him stand.
Who art thou that judgest another man's servant? to his own master he standeth or falleth. Yea, he shall be holden up: for God is able to make him stand.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står han eller faller. Og han vil bli stående, for Gud har makt til å holde ham oppe.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står eller faller han. Og han skal bli holdt oppe, for Herren har makt til å holde ham oppe.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står eller faller han. Ja, han skal stå, for Herren er i stand til å holde ham oppe.
What arte thou that iudgest another manes servaut? Whether he stonde or faule that pertayneth vnto his master: ye he shall stonde. For God is able to make him stonde.
Who art thou, that iudgest another mans seruaut? He stondeth or falleth vnto his LORDE: Yee he maye well stode, for God is able to make hi stode.
Who art thou that condemnest another mans seruant? Hee standeth or falleth to his owne master: yea, he shalbe established: for God is able to make him stand.
What art thou that iudgest another mans seruaunt? To his owne maister he standeth or falleth: Yea, he shalbe holden vp. For god is able to make him stande.
Who art thou that judgest another man's servant? to his own master he standeth or falleth. Yea, he shall be holden up: for God is able to make him stand.
Who are you who judge another's servant? To his own lord he stands or falls. Yes, he will be made to stand, for God has power to make him stand.
Who art thou that judgest the servant of another? to his own lord he standeth or falleth. Yea, he shall be made to stand; for the Lord hath power to make him stand.
Who art thou that judgest the servant of another? to his own lord he standeth or falleth. Yea, he shall be made to stand; for the Lord hath power to make him stand.
Who are you to make yourself a judge of another man's servant? it is to his master that he is responsible for good or bad. Yes, his place will be safe, because the Lord is able to keep him from falling.
Who are you who judge another's servant? To his own lord he stands or falls. Yes, he will be made to stand, for God has power to make him stand.
Who are you to pass judgment on another’s servant? Before his own master he stands or falls. And he will stand, for the Lord is able to make him stand.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Ta imot den som er svak i troen, uten å gå inn i diskusjoner om meninger.
2Den ene tror han kan spise alt, mens den som er svak bare spiser grønnsaker.
3Den som spiser, skal ikke forakte den som ikke spiser, og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser, for Gud har tatt imot ham.
5Den ene anser en dag som viktigere enn den andre, mens en annen anser alle dager som like; la hver være fullt overbevist i sitt eget sinn.
6Den som respekterer en dag, gjør det for Herren, og den som ikke respekterer dagen, gjør det også for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.
7Ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.
8Hvis vi lever, lever vi for Herren, og hvis vi dør, dør vi for Herren. Enten vi lever eller dør, tilhører vi Herren.
10Hvorfor dømmer du din bror? Eller hvorfor forakter du din bror? For vi skal alle stå frem for Kristi domstol;
11for det står skrevet: 'Så sant jeg lever, sier Herren, for meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal bekjenne for Gud.'
12Så skal altså hver av oss gi Gud regnskap for seg selv.
13La oss derfor ikke lenger dømme hverandre. Døm heller dette: ikke å legge en snublestein eller en felle foran din bror.
14Jeg vet og er overbevist i Herren Jesus at ingenting er urent i seg selv; men for den som mener noe er urent, for ham er det urent.
15Hvis din bror blir bedrøvet av maten din, går du ikke lenger fram i kjærlighet. Ødelegg ikke med maten din den som Kristus døde for.
16La ikke det gode bli talt ondt om.
3For meg betyr det veldig lite at jeg blir dømt av dere eller av menneskelig dom; jeg dømmer ikke engang meg selv.
4For jeg er ikke bevisst noe galt hos meg selv, men det innebærer ikke at jeg er rettferdiggjort. Herren er den som dømmer meg.
5Døm derfor ikke før tiden, inntil Herren kommer. Han skal bringe fram i lyset det som er skjult i mørket, og avsløre hjertenes tanker. Da skal hver og en få sin ros fra Gud.
6Disse tingene, brødre, har jeg overført på meg selv og Apollos for deres skyld, så dere kan lære av oss å ikke tenke utover det som står skrevet, slik at ingen av dere skal bli oppblåste, den ene overfor den andre.
7Hvem er det som gjør deg annerledes? Hva har du som du ikke har fått? Og hvis du har fått det, hvorfor roser du deg som om du ikke hadde fått det?
1Derfor, du er uten unnskyldning, du menneske som dømmer andre. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv, for du gjør de samme tingene som du dømmer.
2Og vi vet at Guds dom er i samsvar med sannheten, over dem som driver med slike ting.
3Tror du, du som dømmer andre som gjør slike ting, og likevel gjør dem selv, at du skal unnslippe Guds dom?
20For maten skyld skal du ikke ødelegge Guds verk; alt er virkelig rent, men det er ondt for den som spiser og lar seg lede til fall.
21Det er riktig å ikke spise kjøtt, eller drikke vin, eller gjøre noe som får din bror til å snuble.
22Har du tro? Ha den for deg selv for Gud; salig er den som ikke dømmer seg selv i det han godkjenner.
11Tale ikke imot hverandre, brødre. Den som taler imot en bror, og dømmer sin bror, taler imot loven og dømmer loven. Og hvis du dømmer loven, er du ikke en lovens gjører, men en dommer.
12Én er lovgiveren og dommeren, Han som har makt til å frelse og ødelegge. Hvem er du som dømmer din neste?
16La ingen derfor dømme dere i mat eller drikke, eller med hensyn til høytid, nymåne eller sabbater,
15men den som er åndelig, dømmer alt, og han selv blir ikke dømt av noen;
29Jeg mener samvittigheten, ikke din egen, men den andres; for hvorfor skal min frihet dømmes av en annen manns samvittighet?
18Den som tjener Kristus i dette, er til behag for Gud og akseptert av mennesker.
4da har dere ikke dømt riktig blant dere selv og har blitt dårlige dommere.
1Døm ikke, så dere ikke skal bli dømt.
12For hva har jeg å gjøre med å dømme dem utenfor? Dømmer ikke dere dem som er innenfor?
7Hvem av dere, som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: 'Kom straks og sett deg til bords'?
8Vil han ikke heller si til ham: 'Gjør i stand noe til kveldsmat for meg, og sørg for meg mens jeg spiser og drikker, og deretter kan du selv spise og drikke'?
4Men la hver prøve sin egen gjerning, så han kan ha ros i seg selv og ikke i sammenligning med andre.
14Men han sa til ham: «Mann, hvem har satt meg til dommer eller arvedeler over dere?»
4Så når dere har saker som angår dette livet, setter dere dem til doms som er sett ned på i menigheten.
27Og den uomskårne som av naturen oppfyller loven, skal dømme deg som med bokstavene og omskjærelsen er en lovbryter.
27For hvem er størst? Den som ligger til bords eller den som tjener? Er det ikke den som ligger til bords? Men jeg er midt iblant dere som den som tjener.
31For hvis vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
24Døm ikke etter det ytre, men døm med rettferdig dom.'
12Derfor, den som mener han står, la ham passe seg så han ikke faller.
15Dere dømmer etter kjødet, jeg dømmer ingen.
10Jeg har tillit til dere i Herren at dere ikke vil ha noen annen innstilling; men han som forårsaker uroen blant dere skal bære sin dom, hvem han så er.
3Likevel åpner du dine øyne mot meg, Og drar meg for din dom.
9Og dere herrer, gjør det samme mot dem, og oppgi trusler, for dere vet at deres Herre er i himmelen, og han gjør ikke forskjell på folk.
1Mestrene! Behandle tjenerne deres rettferdig og likt, og vit at dere også har en Mester i himmelen.
57Og hvorfor dømmer dere ikke selv hva som er rett?