Forkynneren 1:5

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Solen står opp, og solen går ned, og skynder seg tilbake til sitt sted hvorfra den igjen skal stige opp.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 19:4-6 : 4 Det er ingen tale, det er ingen ord; deres røst blir ikke hørt. 5 Men deres mål er gått ut over hele jorden og deres ord til verdens ende. Der har han satt opp et telt for solen. 6 Den er som en brudgom som går ut av sitt kammer, den gleder seg som en helt til å løpe sin bane.
  • Hab 3:11 : 11 Sol og måne sto stille på stedet for lysglansen av dine piler, for glansen av ditt blinkende spyd.
  • 1 Mos 8:22 : 22 Så lenge jorden består, skal såtid og høsttid, kalde og varme, sommer og vinter, dag og natt aldri opphøre.»
  • Jos 10:13-14 : 13 Solen stod stille, og månen ble stående, inntil folket fikk hevn over sine fiender. Dette står skrevet i Den rettskafnes bok. Solen stod midt på himmelen og hastet ikke med å gå ned i omtrent en hel dag. 14 Aldri før eller siden har det vært en dag som denne, da Herren hørte på et menneskes røst. For Herren kjempet for Israel.
  • Sal 42:1 : 1 Til korlederen. En læresalme av Korahs barn.
  • Sal 89:36-37 : 36 Én gang har jeg sverget ved min hellighet: Jeg vil ikke lyve for David. 37 Hans ætt skal forbli for evig, og hans trone som solen for mitt ansikt;
  • Sal 104:19-23 : 19 Han lagde månen til tidens markering, solen vet når den skal gå ned. 20 Du skaper mørket, og det blir natt, da myldrer alle skogens dyr frem. 21 De unge løvene brøler etter bytte, de søker sin mat fra Gud. 22 Solen står opp, de trekker seg tilbake og legger seg i sine huler. 23 Mennesket går ut til sitt virke og arbeider til kvelden kommer.
  • Jer 33:20 : 20 Så sier Herren: Hvis dere kan bryte min pakt med dagen og min pakt med natten, så det ikke lenger blir dag og natt til sin tid,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    1Ordene til Forkynneren, Davids sønn, konge i Jerusalem.

    2Tomhet av tomheter, sier Forkynneren. Tomhet av tomheter, alt er tomhet.

    3Hva har mennesket igjen for alt sitt strev, med hvilket det sliter under solen?

    4En generasjon går, og en generasjon kommer, men jorden består til evig tid.

  • 83%

    6Vinden går mot sør og dreier mot nord; rundt og rundt går vinden, og på sine rundganger vender vinden tilbake.

    7Alle elvene renner ut i havet, men havet blir ikke fullt. Til det sted hvor elvene går, til det sted vender de tilbake for å gå igjen.

  • 76%

    9Det som har vært, er det som skal bli, og det som er gjort, er det som skal gjøres. Det er intet nytt under solen.

    10Er det noe om hvilket man kan si: Se, dette er nytt? Det har allerede vært i de gamle tider som var før oss.

  • 16Alle sine dager spiser han i mørke med mye sorg, sykdom og vrede.

  • 76%

    7Lyset er søtt, og det er godt for øynene å se solen.

    8For om mennesket lever mange år, la ham glede seg i dem alle; men la ham huske mørkets dager, for de vil være mange. Alt som skal komme, er forfengelighet.

  • 2før solen og lyset, månen og stjernene blir mørke, og skyene vender tilbake etter regnet.

  • 75%

    4Det er ingen tale, det er ingen ord; deres røst blir ikke hørt.

    5Men deres mål er gått ut over hele jorden og deres ord til verdens ende. Der har han satt opp et telt for solen.

    6Den er som en brudgom som går ut av sitt kammer, den gleder seg som en helt til å løpe sin bane.

  • 19Han lagde månen til tidens markering, solen vet når den skal gå ned.

  • 74%

    22Solen står opp, de trekker seg tilbake og legger seg i sine huler.

    23Mennesket går ut til sitt virke og arbeider til kvelden kommer.

  • 16Når vinden går over den, er den borte, og stedet der den sto, kjenner den ikke lenger.

  • 74%

    20Alt går til ett sted. Alt har blitt til av jord, og alt vender tilbake til jord.

    21Hvem vet om menneskets ånd går oppover og dyrets ånd går nedover til jorden?

  • 1Alt har sin tid, og en tid for hver hensikt under himmelen.

  • 7Jeg vendte meg om og så enda en form for meningsløshet under solen.

  • 73%

    15Jeg så alle de levende som vandrer under solen, sammen med den andre, den unge mannen som står opp etter ham.

    16Det er ingen ende på alle folket som var foran dem, og likevel vil de som kommer etter, ikke glede seg over ham. Sannelig, dette er også meningsløst og et jag etter vind.

  • 73%

    4For det kommer i tomhet og går bort i mørket, og mørket skjuler dets navn.

    5Det har heller ikke sett solen eller kjent noen ting; likevel har det ro, mer enn han.

  • 14Jeg har sett alle de gjerninger som blir gjort under solen; og se, alt er tomhet og jag etter vind.

  • 7Han taler til solen, og den skinner ikke; og Han forsegler stjernene.

  • 12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet gjennom de få dagene av hans forgjengelige liv, som han tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle mennesket hva som vil skje etter ham under solen?

  • 72%

    7og støvet vender tilbake til jorden som det var, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.

    8Forgjeves! Forgjeves! sier Forkynneren; alt er forgjeves.

  • 1En salme av Asaf. Gud, Herren, har talt og kalt jorden fra solens oppgang til dens nedgang.

  • 20Derfor vendte jeg meg til å få mitt hjerte fortvilet over all flid som jeg hadde jobbet med under solen.

  • 71%

    15Det som er, har allerede vært, og det som skal komme, har allerede vært. Gud lar det forfulgte komme frem igjen.

    16Jeg har også sett under solen: På rettens sted var det urett, og på rettferdighetens sted var det ondskap.

  • 2Som en blomst springer han ut og visner, han flykter som en skygge og blir ikke stående.

  • 6Om morgenen blomstrer den og er forbi. Om kvelden visner den og blir tørr.

  • 11Som vann fordamper fra sjøen, og en elv tørker ut og blir tørr.

  • 11Da vendte jeg meg til å se på alle mine verker som mine hender hadde gjort og det arbeid jeg hadde arbeidet på: og se, alt var forgjengelig og en jag etter vind, og det var ingen verdi under solen.

  • 26hvis jeg har sett solen skinne i sin prakt, eller månen bevege seg strålende,

  • 11Han har gjort alt vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i deres hjerter. Men likevel kan menneskene ikke fatte det verk som Gud har gjort fra begynnelsen til enden.

  • 16Når jeg satte mitt hjerte til å kjenne visdom og å se alt det arbeid som gjøres på jorden, for heller ikke dag eller natt ser man søvn med øynene.

  • 1Det er en ond ting som jeg har sett under solen, og den er tung for mennesket.

  • 9Skyen forsvinner og går bort; slik går også den til dødsriket og kommer ikke opp igjen.

  • 22For hva har mannen av all sin flid, og av ønsket i sitt hjerte som han har arbeidet med under solen?

  • 10Så jeg så de ugudelige bli begravet, de gikk bort, og de kom fra det hellige sted og ble glemt i byen der de hadde gjort slik. Også dette er tomhet.