Jeg gransket mitt hjerte for å trekke min kropp etter vin mens mitt hjerte fortsatt ble veiledet av visdom, og for å gripe dårskap inntil jeg kunne se hva som var godt for menneskenes barn å gjøre under himmelen i alle deres levedager.
Jeg søkte i mitt hjerte å gi meg til vinen, men lot likevel mitt hjerte få kjenne visdom, og å holde fast ved dårskapen, inntil jeg kunne se hva som er godt for menneskenes barn å gjøre under himmelen alle deres levedager.
Jeg gransket i mitt hjerte hvordan jeg kunne glede kroppen med vin, mens hjertet ledet meg med visdom, og hvordan jeg kunne gripe dårskapen, til jeg fikk se hva som er godt for menneskene å gjøre under himmelen i de dagene de har å leve.
Jeg gransket i mitt hjerte hvordan jeg kunne glede meg med vin, mens hjertet mitt ble ledet av visdom, og hvordan jeg kunne gripe dårskapen, inntil jeg fikk se hva som er godt for menneskene å gjøre under himmelen i de få dagene de lever.
Jeg undersøkte i mitt hjerte hvordan jeg kunne la kroppen nyte vin, samtidig som sjelen ble ledet av visdom. Jeg ønsket å forstå hvilken verdi dårskap kunne ha for mennesker under himmelen gjennom deres dager.
Jeg tenkte i mitt hjerte å gi meg hen til vin, mens jeg fortsatt lot visdommen lede meg, og å gripe dårskap, inntil jeg kunne se hva som var det gode for menneskene å gjøre under himmelen i antall dager av deres liv.
Jeg søkte i mitt hjerte etter vin for å forstå visdom; og for å utforske dårskap, inntil jeg kunne se hva som er godt for menneskene å gjøre under himmelen alle livets dager.
Jeg søkte i mitt hjerte å stimulere kroppen med vin, mens jeg ennå ledet hjertet mot visdommen, for å holde fast ved dårskap inntil jeg kunne se hva menneskene burde gjøre under himmelen i deres korte liv.
Jeg besluttet i hjertet å gi min kropp til vin, mens hjertet ledet meg med visdom, og å ta dårskap i eie, for å se hva som er godt for menneskene under solen alle deres livs dager.
Jeg tenkte i mitt hjerte å gi meg selv til vin, samtidig som jeg ville holde fast på visdommen, og gripe om dårskap, inntil jeg kunne se hva som virkelig var godt for menneskenes barn å gjøre under himmelen alle deres livs dager.
Jeg bestemte meg for å overgi meg til vin, samtidig som jeg fylte mitt sinn med visdom, og tok fatt i dårskap, for å finne ut hva som er bra for mennesker, og hva de bør gjøre under himmelen alle sine dager.
Jeg tenkte i mitt hjerte å gi meg selv til vin, samtidig som jeg ville holde fast på visdommen, og gripe om dårskap, inntil jeg kunne se hva som virkelig var godt for menneskenes barn å gjøre under himmelen alle deres livs dager.
Jeg gransket i mitt hjerte hvordan jeg kunne glede kropp med vin, men samtidig lede hjertet med visdom, for å gripe dårskap til jeg kunne se hva som er godt for menneskebarna å gjøre under himmelen i det fåtallige dager av deres liv.
I explored with my heart how to cheer my body with wine, while my mind guided me with wisdom, and how to embrace folly until I could see what is good for people to do under the heavens during the few days of their lives.
Jeg opsøgte i mit Hjerte at fremdrage mit Kjød med Vinen, dog ledede jeg mit Hjerte til Viisdommen, og at tage fat paa Daarlighed, indtil jeg kunde see, hvad Menneskens Børn bedst (monne være), som de skulle gjøre under Himmelen i deres Livs Dages Tal.
I sought in mine heart to give myself unto wine, yet acquainting mine heart with wisdom; and to lay hold on folly, till I might see what was that good for the sons of men, which they should do under the heaven all the days of their life.
Jeg tenkte i mitt hjerte å gi meg over til vin, men likevel bevare klokskapen i hjertet; og gripe dårskap, inntil jeg kunne se hva som er godt for menneskene å gjøre under himmelen alle dagene i deres liv.
I searched in my heart to give myself to wine, while guiding my heart with wisdom, and to lay hold on folly, till I might see what is good for the sons of men to do under heaven all the days of their lives.
I sought in mine heart to give myself unto wine, yet acquainting mine heart with wisdom; and to lay hold on folly, till I might see what was that good for the sons of men, which they should do under the heaven all the days of their life.
Jeg undersøkte i mitt hjerte hvordan jeg kunne glede mitt kjøtt med vin, mens mitt hjerte ledet meg med visdom, og hvordan jeg kunne gripe dårskap, inntil jeg kunne se hva som var godt for menneskene å gjøre under himmelen alle livets dager.
Jeg søkte i mitt hjerte å stimulere min lyst med vin, mens hjertet mitt ble ledet av visdom, og å gripe dårskap til jeg så hva som er godt for menneskene å gjøre under himmelen i de dager de lever.
Jeg undersøkte i mitt hjerte hvordan jeg kunne glede mitt legeme med vin, samtidig som mitt hjerte ledet meg med visdom, for å holde fast ved tåpelighet, inntil jeg kunne se hva som var godt for menneskene å gjøre under himmelen alle deres livs dager.
Jeg undersøkte med hjertet mitt for å finne hva som kunne gi glede til mitt kjød ved vin, samtidig som jeg beholdt min visdom, og gikk etter tåpelige ting, for å se hva som var godt for menneskene å gjøre under himmelen alle livets dager.
So I thought in my herte, to withdrawe my flesh from wyne, to applye my mynde vnto wy?dome, and to comprehede foolishnes vntill the tyme that (amonge all ye thinges which are vnder ye Sonne) I might se what were best for men to do, so longe as they lyue vnder heauen.
I sought in mine heart to giue my selfe to wine, and to leade mine heart in wisdome, and to take holde of follie, till I might see where is that goodnesse of the children of men, which they enioy vnder the sunne: the whole nomber of the dayes of their life.
So I thought in my heart to geue my fleshe vnto wine, and agayne to apply my mynde vnto wisdome, and to comprehende foolishnesse: vntyll the tyme that among all the thynges which are vnder the sunne, I myght see what were best for men to do so long as they liue vnder heauen.
I sought in mine heart to give myself unto wine, yet acquainting mine heart with wisdom; and to lay hold on folly, till I might see what [was] that good for the sons of men, which they should do under the heaven all the days of their life.
I searched in my heart how to cheer my flesh with wine, my heart yet guiding me with wisdom, and how to lay hold of folly, until I might see what it was good for the sons of men that they should do under heaven all the days of their lives.
I have sought in my heart to draw out with wine my appetite, (and my heart leading in wisdom), and to take hold on folly till that I see where `is' this -- the good to the sons of man of that which they do under the heavens, the number of the days of their lives.
I searched in my heart how to cheer my flesh with wine, my heart yet guiding `me' with wisdom, and how to lay hold on folly, till I might see what it was good for the sons of men that they should do under heaven all the days of their life.
I searched in my heart how to cheer my flesh with wine, my heart yet guiding [me] with wisdom, and how to lay hold on folly, till I might see what it was good for the sons of men that they should do under heaven all the days of their life.
I made a search with my heart to give pleasure to my flesh with wine, still guiding my heart with wisdom, and to go after foolish things, so that I might see what was good for the sons of men to do under the heavens all the days of their life.
I searched in my heart how to cheer my flesh with wine, my heart yet guiding me with wisdom, and how to lay hold of folly, until I might see what it was good for the sons of men that they should do under heaven all the days of their lives.
I thought deeply about the effects of indulging myself with wine(all the while my mind was guiding me with wisdom) and the effects of behaving foolishly, so that I might discover what is profitable for people to do on earth during the few days of their lives.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Jeg talte med mitt hjerte og sa: Se, jeg har blitt stor og har økt visdom mer enn alle som har vært før meg i Jerusalem, og mitt hjerte har sett mye visdom og kunnskap.
17Jeg satte mitt hjerte til å kjenne visdom og til å kjenne galskap og dårskap. Jeg innså at også dette er jag etter vind.
18For der det er mye visdom, er det mye sorg, og den som øker kunnskap, øker smerte.
1Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede, og se etter lykke. Men se, også dette var forgjengelig.
2Til latter sa jeg: Det er tåpelig, og til glede: Hva gjør det?
25Jeg vendte meg og mitt hjerte til å kjenne, søke og undersøke visdom og fornuft, og til å kjenne til dårskapens ondskap og tåpelighetenes vanvidd.
13Jeg satte mitt hjerte til å søke og utforske med visdom alt som skjer under himmelen. Det er en ond byrde Gud har gitt menneskenes barn å plage seg med.
14Jeg har sett alle de gjerninger som blir gjort under solen; og se, alt er tomhet og jag etter vind.
4Jeg skapte storverk for meg, jeg bygget hus, jeg plantet vingårder for meg.
8Jeg samlet også sølv og gull for meg, og kongengenstander og provinser. Jeg fikk sangere og sangerinner, og menneskelig glede, mange koner og konkubiner.
9Og jeg ble stor og vokste mer enn alle som var før meg i Jerusalem; også min visdom forble hos meg.
10Og hva mine øyne ønsket, nektet jeg dem ikke. Jeg holdt ikke mitt hjerte tilbake fra noen glede, for mitt hjerte gledet seg i alt mitt arbeid, og dette var lønnen for all min flid.
11Da vendte jeg meg til å se på alle mine verker som mine hender hadde gjort og det arbeid jeg hadde arbeidet på: og se, alt var forgjengelig og en jag etter vind, og det var ingen verdi under solen.
12Så vendte jeg meg for å se på visdom, og dårskap og dårskap: for hva kan mannen gjøre som kommer etter kongen? Selv det som er gjort lenge før ham.
13Da så jeg at visdom er bedre enn dårskap, akkurat som lys er bedre enn mørket.
14Den vise har øynene i hodet, men dåren går i mørke: men jeg forsto også at den samme skjebne inntreffer dem alle.
15Så sa jeg i mitt hjerte: Som det skjer dåren, slik vil det også skje meg. Hvorfor da var jeg klok overdrevet? Da sa jeg i mitt hjerte: Dette er også forgjengelig.
16For det er ingen varig minne for den vise, like lite som for dåren, straks som i de dager som kommer alt vil bli glemt. Og hvordan skal den vise dø sammen med dåren!
17Derfor hatet jeg livet; for det verk som er gjort under solen er smertefullt for meg: for alt er forgjengelig og en jager etter vind.
19Og hvem vet om han vil være en vis eller en dåre? Likevel skal han råde over alt mitt arbeid som jeg har arbeidet med og vist meg klok i under solen. Dette er også forgjengelig.
20Derfor vendte jeg meg til å få mitt hjerte fortvilet over all flid som jeg hadde jobbet med under solen.
21For det er en mann hvis arbeid er med visdom og kunnskap og dyktighet; likevel gir han sitt resultat til en mann som ikke har arbeidet med det. Dette er også forgjengelig og en stor ondskap.
22For hva har mannen av all sin flid, og av ønsket i sitt hjerte som han har arbeidet med under solen?
15Så jeg berømmet glede, for det er ikke noe bedre for mennesket under solen enn å spise og drikke og glede seg, for dette følger ham i hans arbeid alle dagene i livet som Gud har gitt ham under solen.
16Når jeg satte mitt hjerte til å kjenne visdom og å se alt det arbeid som gjøres på jorden, for heller ikke dag eller natt ser man søvn med øynene.
17Så jeg så alt Guds verk, at mennesket ikke kan finne ut de gjerninger som gjøres under solen, for uansett hvor mye mennesket strever med å søke, kan ikke finne det ut. Ja, selv om han sier til den vise at han vet, kan han ikke finne det ut.
24Det er ingenting bedre for et menneske enn at han skal spise og drikke, og at han skal få se godt av all sin flid. Jeg så også dette at det er fra Guds hånd.
25For hvem kan spise, og hvem kan føle, unntatt meg?
26For Gud gir visdom, kunnskap og glede til mannen som er god i Hans øyne, men til synderen gir han plikt til å samle og samle til å gi til den som er god foran Gud. Dette er også forgjengelig og en jager etter vind.
12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å glede seg og gjøre godt så lenge de lever.
4De vises hjerte er i sørgehuset, mens dårers hjerte er i gledehuset.
18Jeg sa til meg selv angående menneskebarna: Gud tester dem for å vise dem at de er som dyr.
22Så jeg skjønte at det ikke finnes noe bedre for mennesket enn å glede seg over sitt arbeid, fordi det er hans lodd. For hvem kan bringe ham til å se det som skal komme etter ham?
13Også dette så jeg som visdom under solen, og det var stort for meg:
9Gled deg, unge mann, i din ungdom, og la ditt hjerte være godt i dine ungdoms dager; følg ditt hjertes veier og det dine øyne ser, men vit at for alle disse ting vil Gud bringe deg til dom.
18Og også for enhver mann som Gud har gitt rikdom og eiendeler, og gir ham makt til å nyte dem, til å ta sin del og glede seg i sitt strev – dette er Guds gave.
9Nyt livet med den kvinnen du elsker alle dager av ditt forfengelige liv som Han har gitt deg under solen – alle dine forfengelige dager. For dette er din del i livet og i ditt arbeid som du strever med under solen.
10Alt din hånd finner å gjøre, gjør det med all din makt. For det er verken verk eller tanke eller kunnskap eller visdom i dødsriket, hvor du går.
1Jeg la merke til alt dette i mitt hjerte for å undersøke alt dette: at de rettferdige, de vise og deres gjerninger er i Guds hender. Hverken kjærlighet eller hat kjenner menneskene; alt ligger foran dem.
10Jeg har sett det slitet som Gud har gitt menneskene å streve med.
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet gjennom de få dagene av hans forgjengelige liv, som han tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle mennesket hva som vil skje etter ham under solen?
23Alt dette har jeg prøvd med visdom. Jeg sa: 'Jeg vil bli vis,' men visdommen var langt borte fra meg.
1Hånens vin skaper støy, og enhver som lar seg forville av det blir aldri vis.
6Gi sterk drikk til den som er på vei til å gå til grunne, og vin til de som har en bitter sjel.
2En dåre har ingen glede i forstand, men bare i å vise sitt eget hjerte.
6Jeg laget dammer med vann for å vanne en skog som vokste med trær.
3Dette er det som er vondt i alt som skjer under solen: at én skjebne rammer alle. Også menneskenes hjerter er fylt av ondskap, og galskap er i deres hjerter mens de lever, og deretter går de til de døde.
7Jeg vendte meg om og så enda en form for meningsløshet under solen.
3Hva har mennesket igjen for alt sitt strev, med hvilket det sliter under solen?
30Det er de som sitter lenge ved vinen, de som prøver blandet vin.