Obadja 1:12
Men du skulle ikke ha sett ned på din brors dag, den dag han ble en fremmed. Du skulle ikke ha gledet deg over Judas barn på deres ødelegges dag. Du skulle ikke ha talt med stolthet på deres trengsels dag.
Men du skulle ikke ha sett ned på din brors dag, den dag han ble en fremmed. Du skulle ikke ha gledet deg over Judas barn på deres ødelegges dag. Du skulle ikke ha talt med stolthet på deres trengsels dag.
Du skulle ikke ha sett skadefro på din brors dag, den dagen ulykken rammet ham; du skulle ikke ha gledet deg over Judas barn den dagen de gikk til grunne; du skulle ikke ha talt hovmodig på nødens dag.
Se ikke skadefro på din brors dag, på dagen for hans ulykke! Gled deg ikke over Judas barn på dagen for deres undergang! Skryt ikke med munnen på ulykkens dag!
Se ikke skadefro på din brors dag, på dagen da ulykken rammer ham. Gled deg ikke over Judas barn på deres undergangs dag. Pral ikke med munnen på nødens dag.
Du skulle ikke ha sett på din brors dag, den dagen han ble fremmed; og du skulle ikke ha gledet deg over Judas barns dag i ødeleggelse; du skulle ikke ha snakket nedlatende på dagen for deres nød.
Men du burde ikke ha sett på din brors dag, på dagen han ble en fremmed; heller ikke burde du ha gledet deg over Judas barn på dagen for deres ødeleggelse; heller ikke burde du ha talt med stolthet på nødens dag.
Men du skulle ikke ha sett på din brors dag da han ble en fremmed; heller ikke skulle du ha gledet deg over Judas barn på dagen for deres ødeleggelse; heller ikke skulle du ha talt med stolthet på nødens dag.
Du skulle ikke ha sett på din brors dag, på hans uventede dag, og du skulle ikke ha gledet deg over Judas barns undergang; heller ikke skulle du ha talt stort på trengselens dag.
Se ikke skade med glede på din brors dag, hans ulykkes dag; gled deg ikke over Judas barn på deres undergangs dag, og voks ikke stort din munn på trengselens dag.
Men du burde ikke ha gledet deg over din brors dag, den dagen han ble en fremmed; du burde ikke ha gledet deg over Judas barns dag av ødeleggelse, og du burde ikke ha talt i hovmod på trengselens dag.
Du skulle ikke ha observert din brors dag, den dagen han ble en fremmed; heller ikke skulle du ha gledet deg over Judas barn på deres undergang, og du skulle ikke ha talt hovent i nødens stund.
Men du burde ikke ha gledet deg over din brors dag, den dagen han ble en fremmed; du burde ikke ha gledet deg over Judas barns dag av ødeleggelse, og du burde ikke ha talt i hovmod på trengselens dag.
Du skal ikke ha sett på din brors dag, på hans undergangs dag; du skal ikke ha gledet deg over Judas folk på deres ødeleggende dag, og du skal ikke ha talt stolte ord på nødens dag.
But do not gloat over your brother on the day of his calamity; do not rejoice over the people of Judah on the day of their destruction; and do not boastfully speak on the day of distress.
Du skulde da ikke ville seet paa din Broders Dag paa den Dag, han blev fremmed, og ikke have glædet dig over Judæ Børn paa den Dag, de omkom, ikke heller gjort din Mund stor paa Trængsels Dag.
But thou shouldest not have looked on the day of thy brother in the day that he became a stranger; neither shouldest thou have rejoiced over the children of Judah in the day of their destruction; neither shouldest thou have spoken proudly in the day of distress.
Men du skulle ikke ha sett på din brors dag i den dagen han ble en fremmed; du skulle heller ikke ha gledet deg over Judas barn i den dagen de ble ødelagt; og du skulle ikke ha talt stolt på nødens dag.
But you should not have gazed on the day of your brother in the day of his calamity; nor should you have rejoiced over the children of Judah in the day of their destruction; nor should you have spoken proudly in the day of distress.
But thou shouldest not have looked on the day of thy brother in the day that he became a stranger; neither shouldest thou have rejoiced over the children of Judah in the day of their destruction; neither shouldest thou have spoken proudly in the day of distress.
Men ikke se ned på din bror den dagen hans ulykke rammer, og ikke fryd deg over Judas barn den dagen deres ødeleggelse skjer. Ikke snakk med stolthet på nødens dag.
Du skal ikke stirre skadefro på din brors dag, på hans fremmedgjørings dag. Du skal ikke glede deg over Judas barns ødeleggelse eller snakke stort på katastrofens dag.
Men se ikke ned på din brors dag i hans ulykkes dag, og gled deg ikke over Judas barn på deres undergangs dag; og snakk ikke hovmodig på nødens dag.
Ikke fryd deg over din brors ulykke på den dagen han ble straffet, og gled deg ikke over Judas barns ødeleggelse, eller hån dem på dagen for deres trengsel.
But thou shouldest not have looked on the day of thy brother in the day that he became a stranger; neither shouldest thou have rejoiced over the children of Judah in the day of their destruction; neither shouldest thou have spoken proudly in the day of distress.
Thou shalt nomore se the daye of thy brother, thou shalt nomore beholde the tyme of his captiuyte: thou shalt nomore reioyse ouer the children of Iuda, in the daye of their destruccion, thou shalt tryumphe nomore in the tyme of their trouble.
But thou shouldest not haue beholden the day of thy brother, in the day that hee was made a stranger, neither shouldest thou haue reioyced ouer the children of Iudah, in the day of their destruction: thou shouldest not haue spoken proudly in the day of affliction.
But thou shouldest not haue beholden the day of thy brother in the day that he was made a straunger, neither shouldest thou haue reioyced ouer the childre of Iuda in the day of their destruction, thou shouldest not haue spoken proudly in the day of affliction:
But thou shouldest not have looked on the day of thy brother in the day that he became a stranger; neither shouldest thou have rejoiced over the children of Judah in the day of their destruction; neither shouldest thou have spoken proudly in the day of distress.
But don't look down on your brother in the day of his disaster, and don't rejoice over the children of Judah in the day of their destruction. Don't speak proudly in the day of distress.
And -- thou dost not look on the day of thy brother, On the day of his alienation, Nor dost thou rejoice over sons of Judah, In the day of their destruction, Nor make great thy mouth in a day of distress.
But look not thou on the day of thy brother in the day of his disaster, and rejoice not over the children of Judah in the day of their destruction; neither speak proudly in the day of distress.
But look not thou on the day of thy brother in the day of his disaster, and rejoice not over the children of Judah in the day of their destruction; neither speak proudly in the day of distress. [
Do not see with pleasure your brother's evil day, the day of his fate, and do not be glad over the children of Judah on the day of their destruction, or make wide your mouth on the day of trouble.
But don't look down on your brother in the day of his disaster, and don't rejoice over the children of Judah in the day of their destruction. Don't speak proudly in the day of distress.
You should not have gloated when your relatives suffered calamity. You should not have rejoiced over the people of Judah when they were destroyed. You should not have boasted when they suffered adversity.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Du skulle ikke ha trengt gjennom mitt folks porter på deres ulykkes dag. Du skulle ikke ha sett ned på hans ulykke på hans ulykkes dag, og du skulle ikke ha lagt hånd på hans rikdom på hans ulykkes dag.
14Du skulle ikke ha stått ved veikryssene for å utrydde hans flyktninger. Du skulle ikke ha utlevert hans overlevende på deres trengsels dag.
15For Herrens dag er nær over alle folk. Som du har gjort, slik skal det bli gjort mot deg. Dine gjerninger skal komme tilbake over ditt eget hode.
10På grunn av volden mot din bror Jakob skal skam dekke deg, og du skal bli tilintetgjort for alltid.
11Den dagen du stod på avstand, da fremmede førte bort hans rikdom, og utlendinger trengte gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem.
17Gled deg ikke når din fiende faller, og la ikke ditt hjerte juble når han snubler.
18Ellers kan Herren se det, og det vil være ondt i hans øyne, og han vil vende sin vrede bort fra ham.
19Du sier: 'Se, jeg har slått Edom!' og hjertet ditt har løftet deg opp til ære. Men bli hjemme nå. Hvorfor vil du utfordre ulykken så du faller, både du og Juda med deg?
10Og undertrykk ikke enken eller den farløse, innflytteren eller den fattige. Og tenk ikke ut ondt i deres hjerter mot hverandre.
10Du har slått Edom og det har løftet ditt hjerte. Vær stolt, men hold deg hjemme. Hvorfor utfordrer du ulykke, så du faller og Juda med deg?
11Den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine gjerninger, hvor du handlet ondt mot meg. For da skal jeg fjerne dine stolte skrytere blant deg, og du skal aldri mer være hovmodig på mitt hellige fjell.
3Derfor, så sier Herren: Se, jeg skal tenke ut en ulykke over denne slekten, som dere ikke skal kunne rykke nakken fri fra. Dere skal ikke lenger vandre reise i stolthet, fordi tiden er ond.
56For din søster Sodoma var ikke nevnt i din munn på din stolthetens dager,
57før din ondskap ble avslørt. Nå er du blitt til spottens gjenstand for Arams døtre og for alle dine naboer blad for blad, for filistrenes døtre som forakter deg fra alle sider.
6Når en mann tar tak i en annen fra sin fars hus og sier: 'Du har en kappe, du skal være vår leder; la denne ruinen være under din hånd,'
17Men dine øyne og ditt hjerte er bare rettet mot din egen vinning, og mot å utøse uskyldig blod, mot undertrykkelse og voldshandlinger.
18Derfor sier Herren om Jojakim, sønn av Josia, kongen av Juda: Ingen skal sørge over ham, rope: Ve, min bror! eller: Ve, søster! Ingen skal sørge over ham, rope: Ve, herre! eller: Ve, kongens herlighet!
6Men Herren din Gud ville ikke høre på Bileam; Herren din Gud forvandlet forbannelsen til en velsignelse for deg, fordi Herren din Gud elsker deg.
7Du skal aldri søke deres fred eller velvære alle dine dager til evig tid.
1Ve deg som herjer, men selv ikke er blitt herjet! Ve deg som sviker, men selv ikke er blitt sveket! Når du har avsluttet ditt herjetokt, skal du bli herjet. Når du har sluttet å svike, skal du bli sveket.
11. Ikke se på din brors okse eller hans sau som har kommet bort og overse dem. Du skal bringe dem tilbake til din bror.
13Dine øyne er for rene til å se på det onde, og du kan ikke se på urett. Hvorfor ser du da på forræderne og tier når den onde oppsluker en rettferdigere enn ham selv?
8Han fjernet Judas dekningsbeskyttelse. På den dagen så dere mot våpenhuset i Skogenes hus.
7Vær ikke som deres fedre og brødre som var troløse mot Herren, deres fedres Gud, så han overga dem til ødeleggelse, som dere ser.
17Du skal ikke hate din bror i ditt hjerte. Du skal tale din prossen til rette for å ikke pådra deg synd på grunn av ham.
1Misunn ikke onde mennesker, og lengt ikke etter å være med dem.
4Hver mann bedrar sin nabo, og ingen taler sannhet. De har lært sine tunger å tale løgn, og de anstrenger seg for å gjøre ondt.
12De har tatt bestikkelser hos deg for å utøse blod. Du har tatt rente og urettmessig fortjeneste og i griskhet utbyttet dine naboer. Meg har du glemt, sier Herren Gud.
10Forlat ikke din venn og din fars venn; gå heller ikke til din brors hus på trengselens dag. En nabo i nærheten er bedre enn en bror langt borte.
6For selv dine brødre og din fars hus har vært troløse mot deg; selv de har ropt høyt etter deg. Stol ikke på dem, selv om de taler vennlig til deg.
15En vredens dag er den dagen, en dag med nød og trengsel, en dag med ødeleggelse og ødeleggelse, en dag med mørke og dysterhet, en dag med skyer og tykk tåke.
20Du skal ikke forenes med dem i graven, for du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. Etterkommerne av onde skal aldri nevnes.
9Vokt dere for å ha onde tanker i deres hjerter og si: 'Det nærmer seg det syvende året, ettergivelsesåret', så dere ser med onde øyne på deres fattige bror og ikke gir ham noe. Da vil han rope til Herren mot dere, og det vil være synd i dere.
47Du gikk ikke i deres veier eller gjorde deres avskyeligheter. Men du gjorde det verre enn dem på alle dine måter.
6For du har krevde pant av dine brødre uten grunn og fratatt de nakne klærne.
3Dere som skyver bort tanken på ulykkens dag, men bringer nærmere voldens sete.
7Far og mor har de foraktet i deg, over den fremmede har de begått vold i ditt midte, farløse og enker har de undertrykt i deg.
12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og betrakt om det finnes noen smerte som min smerte, som har kommet over meg, som Herren har påført meg på dagen for sin brennende vrede.
10Og nå planlegger dere å underkue Juda og Jerusalems barn som slaver og slavejenter for dere selv. Men er dere ikke også skyldige for Herren deres Gud?
11Hør derfor på meg, og send fangenes kvinner, sønner og døtre tilbake, for Herrens vrede er over dere.
10Fienden har strukket ut hånden etter alle hennes skatter. Hun har sett nasjoner gå inn i hennes helligdom, dem du hadde forbudt å komme inn i din forsamling.
11Fordi dere undertrykker de fattige og tar fra dem kornavgift, har dere bygget hus av huggen stein, men dere skal ikke bo i dem; dere har plantet prektige vingårder, men dere skal ikke drikke vinen fra dem.
1Se, dagen kommer som tilhører Herren, og byttet ditt skal deles midt iblant deg.
10Forkynn det ikke i Gat, gråt ikke. I Bet-Leafra, rull dere i støvet.
10Du har rådet skam for ditt hus ved å hugge av mange folk, og du har syndet mot din egen sjel.
10Hver gang noen kommer til dere med en rettstvist fra deres brødre som bor i byene, enten det gjelder blodssaker eller spørsmål om lov og bud, forordninger eller forskrifter, skal dere advare dem, så de ikke blir skyldige for Herren og vrede kommer over dere og deres brødre. Slik skal dere gjøre, så dere ikke blir skyldige.
15Hør og gi akt, vær ikke stolte, for Herren har talt.
29Hvis jeg gledet meg over mine fienders fall, jublet fordi ulykken rammet ham,
3Hva vil dere gjøre på regnskapens dag, når ulykke kommer fra fjerne steder? Til hvem vil dere flykte for hjelp, og hvor vil dere etterlate deres rikdom?