Salmenes bok 74:5
Det så ut som når en løfter øksen i tette skogen, for å hugge ned trær.
Det så ut som når en løfter øksen i tette skogen, for å hugge ned trær.
Det var som når en mann løfter øksene sine mot de tette trærne.
Det så ut som når en løfter økser høyt i et kratt av trær.
Det var som når en løfter økser høyt i en skogtykning.
Det var som om de løftet økser mot en tett skog av trær, klare til å hugge ned.
En mann ble kjent for å heve økser mot skogene.
En mann ble kjent for å løfte økser mot de tykke trærne.
Hver av dem ble kjent som den som høyner øksen for å hogge i tett sammenføyet tre.
Man har vist seg som den som løfter øksen mot en tett skog.
En mann var kjent for å løfte økser blant de tette trærne.
En mann ble berømt for at han hevet økser over de tette trærne.
En mann var kjent for å løfte økser blant de tette trærne.
Det var som når noen svinger øksen mot tettvokste trær.
It appeared like one lifting up axes against a thick forest.
(Hver af dem) bliver kjendt som den, der ophæver Øxerne høit at hugge paa sammenføiet Træ.
A man was famous according as he had lifted up axes upon the thick trees.
Mannen ble berømt etter som han hevet øksene mot de tette trærne.
A man was famous according as he had lifted up axes upon the thick trees.
A man was famous according as he had lifted up axes upon the thick trees.
De oppførte seg som menn med økser, som hogger i en tett skog.
Det er kjent som de som hugger inn i skogen med økser.
De oppførte seg som menn som svinger økser i en skog av trær.
De feller trær som en mann med øks hevet mot de tette skogene.
Thy aduersaries roare in thy houses, & set vp their banners for tokens.
He that lifted the axes vpon the thicke trees, was renowmed, as one, that brought a thing to perfection:
He that hewed tymber afore out of thicke woddes for to builde the temple: was esteemed as one offeryng a present to God aboue.
[A man] was famous according as he had lifted up axes upon the thick trees.
They behaved like men wielding axes, Cutting through a thicket of trees.
He is known as one bringing in on high Against a thicket of wood -- axes.
They seemed as men that lifted up Axes upon a thicket of trees.
They seemed as men that lifted up Axes upon a thicket of trees.
They are cutting down, like a man whose blade is lifted up against the thick trees.
They behaved like men wielding axes, cutting through a thicket of trees.
They invade like lumberjacks swinging their axes in a thick forest.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Nå slår de ned alle utskjæringene der med øks og hammer.
15Roser øksen seg mot den som hugger med den? Opphøyer sagen seg over den som bruker den? Som om staven skulle svinge den som løfter den, eller tornekratsen skulle løfte den som ikke er tre.
14Han hogger seg sedrer, tar en sypress eller en eik, lar dem vokse seg sterke blant skogens trær. Han planter en furu, og regnet får den til å vokse.
3For folkets skikker er tomhet; de hogger et tre fra skogen, et verk av håndverkerens hender med økse.
4De pynter det med sølv og gull, fester det med hammer og spiker, så det ikke skal falle.
5De er som et fugleskremsel i en agurkåker, de kan ikke tale; de må bæres, fordi de ikke kan gå. Frykt dem ikke, for de kan ikke gjøre ondt, og heller ikke kan de gjøre godt.
8Selv sypressene gleder seg over deg og Libanons sedrer sier: 'Siden du falt, kom ingen tømmerhogger opp mot oss.'
4Dine motstandere brølte midt i dine møtesteder, de satte sine merker som tegn.
3Se, Assur var som en sypress på Libanon, vakker av greiner, med en tett krone som gir skygge, høy av vekst, og toppen nådde opp blant skyene.
4Vann gjorde den stor, dypet ga den høyde ved å la elvene renne rundt dens planteplass og sende sine strømmer til alle markens trær.
5Derfor ble dens vekst høyere enn alle markens trær. Grenene ble mange, og de strakte seg vidt på grunn av de rikelige vannene som strakte seg ut til den.
6På dens greiner bygde alle himmelens fugler sine reder, og under dens greiner fødte alle markens dyr sine unger. Alle nasjoner bodde i dens skygge.
7Den ble vakker i sin storhet og i sine lange greiner, for dens røtter nådde til mye vann.
8Sypresser i Guds hage kunne ikke måle seg med den. Einer kunne ikke sammenlignes med dens greiner, og kastanjer var ikke som dens grener. Intet tre i Guds hage var lik den i skjønnhet.
9Jeg gjorde den vakker med mange greiner, og alle trær i Eden, som var i Guds hage, misunte den.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du er blitt så høy og lot toppen din rekke opp blant skyene, og ditt hjerte er blitt stolt på grunn av din høyde,
34Han vil hugge ned skogens tette kratt med jern; og Libanon skal falle for den Mektige.
9Den som hugger stein, kan skade seg på dem; den som kløyver ved, kan risikere det.
11Dens grener ble sterke, egnet for herskers septere; den vokste høy og fikk mange grener, og den syntes høy i sin vekst med sine mange ranker.
22Hennes stemme går som en slange som suser, for de kommer med en hær og med økser, som tømmerhoggere kommer de over henne.
12Fyrster er blitt hengt opp av sine hender, de eldres ansikter har ikke blitt æret.
13Unge menn må bære kornmøller, og gutter faller under vedbører.
14Dette er for at ingen trær ved vann skal vokse høye i sin høyde og la sine topper rekke opp blant skyene, og at ingen som drikker mye vann skal stå sterke i sin høyde. For de skal alle dø og bli ført til den underjordiske jorden, blant menneskenes sønner, ned til graven.
16Deres kogger er som en åpen grav, de er alle helter.
7Jeg vil vie ødeleggere mot deg, hver med sine våpen, og de skal hugge ned dine utsøkte sedertrær og kaste dem i ilden.
13Over alle Libanons høye og stolte sedrer, og over alle Basans eiker.
10Du ryddet plass for den. Den slo rot og fylte landet.
4Så gikk han med dem. De kom til Jordan og begynte å felle trær.
5Men mens en av dem hogde ned en bjelke, falt jernøksen i vannet. Han ropte: "Å nei, herre, den var lånt!"
14Min Gud, gjør dem som virvelvinden, som strå for vinden.
11For steinen skal rope fra muren, og bjelken fra treverket skal svare den.
4Buer til kraftige krigere er knust, og de som snubler, har fått styrke til å bære byrder.
10Men Herren styrker motstanderne av Resin mot dem og hisser opp deres fiender.
3Blir det tatt en bit av den for å lage noe nyttig? Kan man lage en knagg av den for å henge noe på?
8Slaget spredte seg over hele området, og skogen krevde flere liv den dagen enn sverdet.
5De har bygd alle dine planker av sypresser fra Senir; de har tatt en seder fra Libanon for å lage en mast til deg.
14Dette er en bestemmelse fra vekternes råd, en sak stadfestet av de hellige, for at de levende kan vite at Den Høyeste hersker over menneskers rike og gir det til den han vil, og opphøyer den laveste blant menneskene.
25Ingenting på jorden er hans like, som er skapt uten frykt.
16Ta vare på det som din høyre hånd har plantet, den sønn du har oppdradd for deg selv.
16De som ser deg, stirrer på deg, de gransker deg og sier: 'Er dette den mannen som gjorde jorden urolig, som rystet kongerikene,'
2Klag, du sypress, for sedertreet har falt; de mektige trærne er ødelagt. Klag, dere eiker fra Basan, for den tette skogen er felt.
12Fremmede og voldsmenn fra andre nasjoner skal hugge deg ned og forlate deg. Grenene dine skal falle på fjellene og i alle dalene, og alle dine greiner skal bli brutt i stykker over hele jorden. Alle folkeslag skal forlate din skygge og forlate deg.
5Du er strålende og mektig, høyere enn de eldgamle fjell.
24Og alle trærne på marken skal vite at jeg, Herren, har brakt det høye treet lavt, jeg har løftet det lave treet høyt, jeg har latt det grønne treet visne, og jeg har gjort det tørre treet friskt. Jeg, Herren, har sagt det, og jeg vil gjøre det.
9Men Jeg ødela amorittene foran dem, som var høye som sedrer og sterke som eiketrær. Jeg utryddet deres frukt ovenfra og deres røtter nedenfra.
7Som når man pløyer og bryter opp jorden, så spres våre bein ved dødenes kjeve.
4Skarpe piler fra en kriger, med glødende kull av gyvelbusker.
19Når du beleirer en by i mange dager for å kjempe mot den og innta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å hugge dem ned med øks, for du kan spise av dem. Du skal ikke hugge dem ned, for trærne på marken er ikke mennesker som kan flykte for deg.
11Han ropte med høy røst og sa således: 'Hogg treet ned og kutt av dets grener, ryst av dets løv og spred dets frukt. La dyrene flykte fra dets skygge og fuglene fra dets grener.'