1 Kongebok 18:39
Da folket så dette, kastet de seg ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
Da folket så dette, kastet de seg ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
Da hele folket så det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
Da hele folket så det, falt de ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
Da hele folket så det, falt de ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
Da hele folket så det, falt de på sitt ansikt og sa: 'Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!'
Da alt folket så det, falt de på ansiktet og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
Og da hele folket så det, falt de ned på sine ansikter og sa: Herren, han er Gud; Herren, han er Gud.
Da folket så dette, kastet de seg ned og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
Da folket så dette, falt de på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
Hele folket så dette og falt med ansiktet mot jorden, og de sa: Herren – han er Gud! Herren – han er Gud!
Da folket så dette, falt de på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
Da hele folket så dette, kastet de seg ned på ansiktet og ropte: 'Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!'
When all the people saw it, they fell facedown and said, "The LORD, He is God! The LORD, He is God!"
Da hele folket så det, falt de på sitt ansikt og sa: «Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!»
Og alt Folket saae det, og de faldt ned paa deres Ansigter og sagde: Herren, han er Gud, Herren, han er Gud.
And when all the people saw it, they fell on their faces: and they said, The LORD, he is the God; the LORD, he is the God.
Da hele folket så dette, falt de på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
And when all the people saw it, they fell on their faces: and they said, The LORD, he is the God; the LORD, he is the God.
And when all the people saw it, they fell on their faces: and they said, The LORD, he is the God; the LORD, he is the God.
Da hele folket så det, falt de på sitt ansikt, og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
Da hele folket så det, falt de på sitt ansikt og sa: 'Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!'
Da hele folket så det, falt de på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
Da hele folket så det, kastet de seg ned på ansiktene sine og sa: Herren, han er Gud, Herren, han er Gud.
Whan all the people sawe that, they fell vpon their faces, and sayde: The LORDE is God, ye LORDE is God.
And when all the people sawe it, they fell on their faces, and saide, The Lord is God, the Lord is God.
And when all the people sawe it, they fell on their faces, and sayde: The Lord he is God, the Lorde he is God.
And when all the people saw [it], they fell on their faces: and they said, The LORD, he [is] the God; the LORD, he [is] the God.
When all the people saw it, they fell on their faces: and they said, Yahweh, he is God; Yahweh, he is God.
And all the people see, and fall on their faces, and say, `Jehovah, He `is' the God, Jehovah, He `is' the God.'
And when all the people saw it, they fell on their faces: and they said, Jehovah, he is God; Jehovah, he is God.
And when all the people saw it, they fell on their faces: and they said, Jehovah, he is God; Jehovah, he is God.
And when the people saw it, they all went down on their faces, and said, The Lord, he is God, the Lord, he is God.
When all the people saw it, they fell on their faces. They said, "Yahweh, he is God! Yahweh, he is God!"
When all the people saw this, they threw themselves down with their faces to the ground and said,“The LORD is the true God! The LORD is the true God!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Akab sendte bud blant alle Israels barn og samlet profetene på Karmelfjellet.
21Elia trådte fram for hele folket og sa: Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Hvis Herren er Gud, så følg ham, men hvis Baal er Gud, så følg ham. Men folket svarte ham ikke et ord.
22Da sa Elia til folket: Jeg alene er blitt tilbake som en Herrens profet, mens Baals profeter er fire hundre og femti.
23La oss få to okser, og la dem velge en okse til seg, dele den opp og legge den på veden, men ikke tenne ild. Jeg skal klargjøre den andre oksen og legge den på veden og ikke tenne ild.
24Dere skal påkalle deres guds navn, og jeg skal påkalle Herrens navn. Den Gud som svarer med ild, han er Gud. Hele folket svarte og sa: Det er godt, det du sier.
25Elia sa til Baals profeter: Velg den ene oksen og gjør klar først, siden dere er mange. Påkall deres guds navn, men tenn ikke ild.
26De tok oksen de hadde fått og gjorde den klar. De påkalte Baals navn fra morgen til middag og sa: Baal, svar oss! Men det var ingen røst og ingen som svarte. De sprang omkring alteret som de hadde laget.
27Ved middagstid begynte Elia å spotte dem og sa: Rop høyere! Han er jo en gud. Kanskje han er opptatt med å tenke på noe, eller kanskje han er på do eller er på reise. Kanskje han sover og må vekkes.
28De ropte høyere og skar seg etter sin skikk med sverd og spyd til de blødde.
35Vannet fløt rundt alteret, og han fylte også grøften med vann.
36Da minofferofferet skulle ofres, trådte profeten Elia frem og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det i dag bli kjent at du er Gud i Israel og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette på ditt ord.
37Svar meg, Herre, svar meg, så dette folk kan se at du, Herre, er Gud, og at du vender deres hjerter tilbake til deg.
38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og støvet, og slikket opp vannet i grøften.
24Det kom en ild fra Herren som fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Folket så dette, jublet og falt på ansiktet.
40Elia sa til dem: Grip Baals profeter; la ikke en av dem slippe unna! De grep dem, og Elia førte dem ned til Kisjon-bekken og drepte dem der.
3Da så alle Israels barn ilden falle ned og Herrens herlighet over huset. De bøyde seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og lovet Herren, for han er god, og hans miskunnhet varer evig.
4Kongen og hele folket ofret slaktoffer for Herrens åsyn.
18Josjafat bøyde seg med ansiktet til jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned foran Herren for å tilbe Herren.
60Så alle folkeslag på jorden kan vite at Herren er Gud, det er ingen annen.
30Elia sa til folket: Kom hit til meg. Hele folket kom til ham. Han reparerte Herrens alter som var blitt revet ned.
12Elia svarte: 'Hvis jeg er en Guds mann, må det komme ild ned fra himmelen og fortære deg og dine femti mann!' Og ild fra Gud kom ned fra himmelen og fortærte ham og hans menn.
13Så sendte kongen en tredje kommandant med femti mann. Denne tredje kommandanten gikk opp og falt på kne foran Elia og bønnfalt ham: 'Du Guds mann, la livet mitt og dine femti tjeneres liv være dyrebart i dine øyne!
14Se, ild kom fra himmelen og fortærte de to første kommandantene og deres menn. Men nå, la meg få beholde livet!'
15Herrens engel sa til Elia: 'Gå ned med ham, vær ikke redd for ham.' Da sto Elia opp og fulgte ham ned til kongen.
35Det ble vist deg for at du skulle vite at Herren alene er Gud; det er ingen annen ved siden av ham.
7Mens Obadja var på veien, fikk han se Elia. Han kjente ham igjen og falt på sitt ansikt og sa: Er det virkelig deg, min herre Elia?
11Da sa Herren: "Gå ut og still deg på fjellet for Herrens ansikt." Da gikk Herren forbi, og en sterk, kraftig vind som sprengte fjell og knuste klipper gikk foran Herren. Men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv. Men Herren var ikke i jordskjelvet.
12Etter jordskjelvet kom en ild; men Herren var ikke i ilden. Og etter ilden kom lyden av en lav, stille vind.
24Kvinnen sa til Elia: «Nå vet jeg virkelig at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.»
39Erkjenn derfor i dag, og legg det på hjertet, at Herren er Gud i himmelen over og på jorden under; det er ingen annen.
13En profet trådte frem for Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Ser du hele denne store hæren? I dag vil jeg gi den i din hånd, så du skal vite at jeg er Herren.»
9Så sendte han en kommandant med femti mann til Elia. Kommandanten gikk opp til ham der han satt på toppen av en høyde og sa til ham: 'Du Guds mann, kongen befaler deg å komme ned.'
10Elia svarte kommandanten: 'Hvis jeg er en Guds mann, må det komme ild ned fra himmelen og fortære deg og dine femti mann!' Og ild kom ned fra himmelen og fortærte ham og hans menn.
11Herren vil være fryktelig mot dem, ja, han vil utslette alle gudenes makt på jorden. Alle, hver fra sitt sted, skal tilbe ham, alle verdens nes.
28Guds mann kom til Israels konge og sa: «Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt at Herren er en fjellgud og ikke en dalgud, vil jeg gi hele denne store hæren i din hånd, så dere skal vite at jeg er Herren.»
11Da vi hørte dette, mistet alle motet, og ingen turte å stå opp mot dere, fordi Herren deres Gud er Gud oppe i himmelen og nede på jorden.
31Folket trodde, og da de hørte at Herren hadde besøkt Israels barn og hadde sett deres lidelse, bøyde de seg og tilba.
15Profetdisiplene i Jeriko, som sto på avstand, sa: "Elias ånd hviler over Elisja." De kom ham i møte og bøyde seg for ham til jorden.
15Men Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står foran, i dag skal jeg vise meg for ham.
11Nå vet jeg at Herren er større enn alle guder, for det han gjorde med dem som handlet hårdt mot Israel.»
19De har kastet deres guder i ilden, for de var ikke guder, men menneskehender, laget av tre og stein. Derfor kunne de ødelegge dem.
20Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle rikene på jorden kan vite at du alene er Herren.»
18«De har kastet deres guder i ilden, for de var ikke guder, men verk av menneskehender, tre og stein, og de ødela dem.»
29Når de hadde fullført ofringen, knelte kongen og alle som var sammen med ham og bøyde seg i tilbedelse.
20David sa til hele forsamlingen: "Lov nå Herren deres Gud!" Så lovet hele forsamlingen Herren, fedrenes Gud, bøyde seg og tilbad Herren og kongen.
27Herren er Gud, han har gitt oss lys. Bind høytidsofferet med bånd helt opp til alterets horn.
17For Herren deres Gud er guders Gud og herrers Herre, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som ikke gjør forskjell og ikke tar imot bestikkelser.
10Men Herren er en sann Gud, han er levende Gud og evig konge. Ved hans vrede skjelver jorden, og folkeslagene kan ikke holde ut hans harme.
14Han sa: Herre, Israels Gud, det finnes ingen Gud som deg, verken i himmelen eller på jorden, som holder pakten og nåden mot dine tjenere som vandrer framfor deg av hele sitt hjerte.
28Herrens ord kom til Elia, tisjbitten, som sa: