Forkynneren 8:1
Hvem er som den vise, og hvem forstår betydningen av et ord? En manns visdom får hans ansikt til å lyse opp, og strengheten i ansiktet endres.
Hvem er som den vise, og hvem forstår betydningen av et ord? En manns visdom får hans ansikt til å lyse opp, og strengheten i ansiktet endres.
Hvem er som den vise? Og hvem kjenner tolkningen av en sak? En manns visdom får ansiktet hans til å stråle, og hardheten i ansiktet hans mildnes.
Hvem er som den vise, og hvem kjenner tolkningen av en sak? Menneskets visdom lyser opp ansiktet hans, og hardheten i ansiktet blir forandret.
Hvem er som den vise, og hvem forstår tolkningen av en sak? Et menneskes visdom får ansiktet hans til å lyse, og det strenge ansiktsuttrykket blir forandret.
Hvem er som den vise, og hvem kan tolke ord? Visdommen fra mennesket lyser opp hans ansikt, og hans indre styrke stråler.
Hvem er som den vise? Og hvem forstår tolkningen av noe? Et menneskes visdom får hans ansikt til å lyse, og hans ansikts hardhet blir forandret.
Hvem er som den kloke mannen? En manns visdom får ansiktet hans til å skinne, og hans ansiktsuttrykk blir preget av mot.
Hvem er som en vis mann, og hvem forstår livets gåte? En manns visdom lyser opp ansiktet hans, og hans strenge uttrykk blir mykere.
Hvem er som den vise mannen? Og hvem kan forstå tolkningen av en sak? En manns visdom får hans ansikt til å lyse, og hans hardhet vil forandres.
Hvem er den vise? Og hvem forstår tolkningen av en sak? En manns visdom får ansiktet hans til å skinne, og dristigheten i hans uttrykk vil forandres.
Hvem er som den vise mannen? Og hvem kan forstå tolkningen av en sak? En manns visdom får hans ansikt til å lyse, og hans hardhet vil forandres.
Hvem er som den vise, og hvem vet betydningen av en sak? Visdommen til en mann lyser opp ansiktet hans, og styrken i ansiktet hans blir forandret.
Who is like the wise person, and who knows the meaning of things? The wisdom of a person brightens their face, and the hardness of their face is softened.
Hvem er som den vise, og hvem forstår betydningen av en sak? En manns visdom gjør hans ansikt lyst, og hans barske utseende forandres.
Hvo er som en Viis, og hvo forstaaer Sagens Udlæggelse? Menneskets Viisdom oplyser hans Ansigt, og hans Ansigts Trodsighed bliver (derved) forandret.
Who is as the wise man? and who knoweth the interpretation of a thing? a man's wisdom maketh his face to shine, and the boldness of his face shall be changed.
Hvem kan sammenlignes med den vise mannen? Og hvem forstår betydningen av noe? En manns visdom får ansiktet hans til å lyse opp, og uttrykket i ansiktet hans blir forandret.
Who is like the wise man? And who knows the interpretation of a thing? A man's wisdom makes his face shine, and the sternness of his face shall be changed.
Who is as the wise man? and who knoweth the interpretation of a thing? a man's wisdom maketh his face to shine, and the boldness of his face shall be changed.
Hvem kan sammenlignes med den kloke mannen? Og hvem kjenner tolkningen av en sak? En manns visdom får ansiktet hans til å lyse, og strengheten i ansiktet hans forandres.
Hvem er som den vise? Og hvem kjenner tolkningen av en sak? Menneskets visdom gir ansiktet glans, og hans harde ansikt forandres.
Hvem er som den vise mannen? Og hvem kan forstå tolkningen av en sak? En manns visdom får ansiktet hans til å lyse, og ansiktets hardhet forandres.
Hvem er som den vise mannen, og hvem forstår alt klart? En manns visdom gjør ansiktet strålende, og hans harde ansikt vil bli forandret.
where as no man hath wy?dome & vnderstodinge, to geue answere there vnto. Wy?dome maketh a mas face to shyne, but malice putteth it out of fauoure.
Who is as the wise man? and who knoweth the interpretation of a thing? the wisedome of a man doth make his face to shine: and the strength of his face shalbe changed.
Who is wise? who hath knowledge to make an aunswere? A mans wysdome maketh his face to shine: but vnshamefastnes putteth it out of fauour.
¶ Who [is] as the wise [man]? and who knoweth the interpretation of a thing? a man's wisdom maketh his face to shine, and the boldness of his face shall be changed.
Who is like the wise man? And who knows the interpretation of a thing? A man's wisdom makes his face shine, and the hardness of his face is changed.
Who `is' as the wise? and who knoweth the interpretation of a thing? The wisdom of man causeth his face to shine, and the hardness of his face is changed.
Who is as the wise man? and who knoweth the interpretation of a thing? A man's wisdom maketh his face to shine, and the hardness of his face is changed.
Who is as the wise man? and who knoweth the interpretation of a thing? A man's wisdom maketh his face to shine, and the hardness of his face is changed.
Who is like the wise man? and to whom is the sense of anything clear? A man's wisdom makes his face shining, and his hard face will be changed.
Who is like the wise man? And who knows the interpretation of a thing? A man's wisdom makes his face shine, and the hardness of his face is changed.
Human Government Demonstrates Limitations of Wisdom Who is a wise person? Who knows the solution to a problem? A person’s wisdom brightens his appearance, and softens his harsh countenance.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Jeg sier: Hold kongens bud, på grunn av eden til Gud.
4For kongens ord har makt, og hvem kan si til ham: Hva gjør du?
5Den som holder budet, vet intet ondt, og en klok manns hjerte vil kjenne tid og dom.
5Den vise skal høre og øke sin lærdom, den kloke skal tilegne seg styrende evner.
6For å forstå ordspråk og billedtale, de vises ord og deres gåter.
12Men visdommen, hvor kan den bli funnet? Og hvor er stedet for innsikt?
11For det er mange ord som øker forgjengeligheten. Hva mer har mennesket av det?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, gjennom alle sine forgjengelige dager, mens han farer av sted som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som vil skje etter det under solen?
12Så vendte jeg meg for å betrakte visdommen, også dårskapen og dumheten. For hva kan mennesket gjøre som kommer etter kongen, annet enn det som allerede er gjort?
13Jeg så at visdom har større fordel enn dumhet, slik lyset har større fordel enn mørket.
14Den vise har sine øyne i hodet, men tåpen vandrer i mørket. Og jeg forstod også at den samme skjebne rammer dem begge.
8Hva mer har den vise enn den tåpelige? Hva har den trengende av kunnskap, vandrende imot livets ansikt?
20Så visdommen, hvor kommer den fra? Og hvor er stedet for innsikt?
16Da jeg anvendte mitt hjerte for å lære visdom og for å se arbeidet som gjøres på jorden, selv om man er verken dag eller natt uten søvn for øynene,
17så jeg alt Guds verk, at mennesket ikke kan fatte det verk som blir gjort under solen. Om mennesker anstrenger seg i sitt forsøk på å forstå, finner de det ikke ut. Men hvis de vise sier de forstår, de kan ikke finne det ut.
13Salig er den mann som finner visdom, og den mann som vinner innsikt.
1Hører ikke visdommen roper, og forstanden løfter sin røst?
19Visdom gjør den vise sterkere enn ti herskere i en by.
5En vis mann er sterk, og en mann med kunnskap styrker sin kraft.
8Har du lyttet til Guds hemmelige råd og hentet visdom til deg?
9Hva vet du som vi ikke vet? Hva forstår du som vi ikke har med oss?
8Den klokes visdom er å forstå sin vei, men dårers dumskap er bedrag.
19Og hvem vet om han vil være vis eller tåpelig? Men likevel skal han få kontroll over alt mitt arbeid som jeg har arbeidet med klokskap under solen. Dette er også forgjeves.
10Ikke spør hvorfor de tidligere dager var bedre enn disse, for det er ikke visdom som ber deg spørre slikt.
11Visdom er god sammen med arv, og en fordel for dem som ser solen.
28Og han sa til mennesket: 'Se, frykten for Herren, det er visdom, og å vende seg fra det onde er innsikt.'
13Kongen spurte de vise mennene som hadde kjennskap til tidene, for slik var kongens måte, å gjøre spørsmål med alle de som kjente til lov og dom.
7For ingen vet hva som vil skje, for hvem kan fortelle ham hva som skal skje?
14Hos meg er råd og klokskap, jeg har forstand, meg tilhører styrke.
36Hvem har lagt visdom i det indre vesen, eller gitt forståelse til sinnet?
2For å lære visdom og lærdom, for å forstå innsiktsfulle ord.
11Den rike mann er vis i egne øyne, men den fattige som har innsikt, ser igjennom ham.
16Da sa jeg, visdom er bedre enn styrke, men den fattiges visdom blir foraktet, og ingen lytter til hans ord.
8Etter sitt forstand blir en mann rost, men den som har et vrangt hjerte, blir foraktet.
8Men om mennesket lever mange år, skal han glede seg over dem alle, men han skal også huske de mørke dagene, for de vil bli mange. Alt som kommer, er tomhet.
11For visdom er bedre enn perler, og ingen skatter kan måle seg med den.
16Jeg talte med mitt hjerte, og sa: 'Se, jeg har forstørret og økt visdom mer enn alle som var før meg i Jerusalem. Mitt hjerte har sett mye visdom og kunnskap.'
17Jeg dedikerte meg til å kjenne visdom og også dårskap og dumhet; jeg forsto at dette også er jag etter vind.
19Som vannets speilbilde er til ansiktet, slik er menneskets hjerte til et annet menneske.
1Jeg la alt dette på hjertet mitt for å granske alt dette: At de rettferdige og vise og deres gjerninger er i Guds hender. Menneskene vet ikke hva som venter, enten kjærlighet eller hat, alt ligger foran dem.
9De mange er ikke alltid kloke, og de eldre forstår ikke alltid retten.
29Den ondes ansikt er hardt, men den oppriktige vurderer sine veier.
3Men også jeg har forstand, lik dere; jeg står ikke tilbake for dere. Hvem har vel ikke slik innsikt?
25Jeg vendte meg selv og mitt hjerte til å forstå, utforske, og søke visdom og grunner, og å forstå dårskapens ondskap og tåpelighetens galskap.
9Gi til den vise, så blir han enda visere. Lær den rettferdige, så øker han i lærdom.
8Spør nå generasjonen fra for, og vurdér fedrenes lærdom.
13Dette har jeg også sett som visdom under solen, og den store betydning har den for meg.
15Et forstandig hjerte erverver kunnskap, og visdoms øre søker innsikt.
8Den som skaffer seg forstand, elsker sitt eget liv; den som bevarer innsikt, finner det gode.