Jesaja 25:2
For du har gjort en by til en ruin, en befestet by til en ødeplass. Fremmedes palass er ikke mer, aldri skal det gjenoppbygges.
For du har gjort en by til en ruin, en befestet by til en ødeplass. Fremmedes palass er ikke mer, aldri skal det gjenoppbygges.
For du har gjort en by til en ruinhaug, en befestet by til et fall; fremmedes palass er ikke lenger en by, det skal aldri bygges opp igjen.
For du har gjort byen til en steinrøys, den befestede byen til en ruinhaug. Fremmedes borg er ikke lenger en by; aldri skal den bygges opp igjen.
For du har gjort en by til en steinrøys, en befestet by til ruiner; fremmedes palass er ikke lenger en by, det skal aldri bygges opp igjen.
For du har gjort byen til en ruin, en befestet by til en grushaug. De fremmedes palass er ikke lenger en by; det skal aldri bygges opp igjen.
For du har gjort en by til en ruinhaug; en befestet by til en ruin: en herskapsbolig for utlendinger, slik at den ikke lenger er en by; den skal aldri bygges opp igjen.
For du har gjort en by til en haug; fra en beskyttet by til en ruinhaug: et palass for utlendinger skal ikke regnes som en by; det skal aldri bygges opp igjen.
For du har forvandlet byen til en steinhaug, den solide byen til en ruin. Fremmedes palass er ikke lenger en by og skal aldri bygges opp igjen.
For du har gjort en by til en ruinhaug, en befestet by til en ruin, et palass for fremmede til å ikke lenger være en by; det skal aldri bygges opp igjen.
For du har gjort en by til en haug, og en befestet by til ruiner; et fremmeds palass skal ikke bli en by – den skal aldri bygges opp igjen.
For du har gjort en by til en ruinhaug, en befestet by til en ruin, et palass for fremmede til å ikke lenger være en by; det skal aldri bygges opp igjen.
For du har gjort byen til en steinrøys, den befestede byen til en ruin, fiendens palass vil aldri bli gjenoppbygd.
For you have turned the city into a heap of ruins, the fortified city into rubble; the palace of foreigners will never be rebuilt.
For Du har gjort byen til en haug av ruiner, befestede byer til en ruin, fremmede slott til å være ikke bygd igjen for alltid.
Thi du gjorde af Staden en Steenhob, den faste Stad til en forfalden Hob, de Fremmedes Palads, at (det er) ikke (mere) en Stad, den skal ikke bygges evindeligen.
For thou hast made of a city an heap; of a defenced city a ruin: a palace of strangers to be no city; it shall never be built.
For du har gjort en by til en ruinhaug; en befestet by omgjort til en ruin: en fremmedes palass som ikke lenger er en by, det skal aldri mer bygges opp.
For You have made a city a heap, a fortified city a ruin; a palace of strangers to be no city; it shall never be rebuilt.
For thou hast made of a city an heap; of a defenced city a ruin: a palace of strangers to be no city; it shall never be built.
For du har gjort en by til en ruinhaug, en befestet by til en ruin, et palass for fremmede som aldri mer skal bygges.
For du har gjort byen til en ruinhaug, en befestet by til en ruin, en høyborg til fremmede er ikke lenger en by, den blir aldri gjenoppbygd.
For du har gjort en by til en ruinhaug, en befestet by til en ruin, en fremmedes palass til ingen by; det skal aldri bygges opp igjen.
Du har gjort en by til en øde plass: en sterk by til en haug av ruiner; tårnet til de stolte er revet ned; det skal aldri reises igjen.
Thou makest of townes, heapes of stone: and of head cities, broken walles: The palaces of the wicked destroyest thou out of the citie, that they shal neuer be buylded againe.
For thou hast made of a citie an heape, of a strong citie, a ruine: euen the palace of strangers of a citie, it shall neuer be built.
Thou hast made a citie a heape of stones, and brought a strong towne into decay: the habitation of straungers hast thou made to be no citie, neither shall it be buylded any more.
For thou hast made of a city an heap; [of] a defenced city a ruin: a palace of strangers to be no city; it shall never be built.
For you have made of a city a heap, of a fortified city a ruin, a palace of strangers to be no city; it shall never be built.
For Thou didst make of a city a heap, Of a fenced city a ruin, A high place of strangers from `being' a city, To the age it is not built.
For thou hast made of a city a heap, of a fortified city a ruin, a palace of strangers to be no city; it shall never be built.
For thou hast made of a city a heap, of a fortified city a ruin, a palace of strangers to be no city; it shall never be built.
For you have made a town a waste place: a strong town a mass of broken walls; the tower of the men of pride has come to an end; it will never be put up again.
For you have made a city into a heap, a fortified city into a ruin, a palace of strangers to be no city. It will never be built.
Indeed, you have made the city into a heap of rubble, the fortified town into a heap of ruins; the fortress of foreigners is no longer a city, it will never be rebuilt.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Ingen skal ta stein fra deg til hjørnestein eller grunnvoll, for du skal bli liggende som en evig ødemark, sier Herren.
3Derfor skal et mektig folk ære deg, og sterke nasjoners byer skal frykte deg.
25«Har du ikke hørt at for lenge siden har jeg planlagt det? I gamle dager la jeg det til rette, nå har jeg fått det til å skje, at du skulle ødelegge befestede byer til ruin.»
15Siden du var forlatt og hatet, og ingen dro igjennom deg, jeg vil gjøre deg til en evig stolthet, til glede fra slekt til slekt.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion bli pløyd som en åker, og Jerusalem skal bli en ruinhaug, og tempelberget til skogkledde høyder.
16skal du slå ihjel innbyggerne i den byen med sverd. Fullstendig ødelegge den og alt i den, også dyrene, med sverd.
26Har du ikke hørt det? Jeg bestemte det i gammeltid, jeg forberedte det i fortiden og nå fullfører jeg det: At du skal gjøre byene til ruinhauger, festninger til ødeleggelse.
14Jeg vil gjøre deg om til en naken klippe, et sted for fiskegarn. Du skal aldri gjenoppbygges, for jeg, Herren, har talt, sier Herren Gud.
6Jeg har utryddet nasjoner, deres tårn er ødelagt. Jeg har lagt deres gater i ruiner uten noen som går forbi. Deres byer er blitt ødelagt, uten en mann, uten noen innbygger.
6For så sier Herren om kongens hus i Juda: Du er som Gilead for meg, som toppen av Libanon. Men jeg vil gjøre deg til en ørken, byer som ikke er bebodd.
9Jeg vil gjøre deg til evige ruiner, og dine byer skal ikke bli bebodd. Da skal dere vite at jeg er Herren.
14For palasset skal bli forlatt, den travle byen skal bli forlatt, høyden og tårnet skal være øde for alltid, være vil så bli et sted for villdyrs glede og beite for flokker.
2Du er fylt av skrik, en by av oppstyr, en by av glede. Dine falne er ikke drept med sverd, og de døde er ikke falt i krig.
10Den befestede byen vil bli øde, forlatte felt blir til en ørken hvor kalvene beiter og hviler, og de vil tømme dens grener.
10Vårt hellige og praktfulle hus, hvor våre fedre priste deg, har blitt brent med ild, og alt som var kjære for oss er blitt ødelagt.
12Den faste festningens høye murer vil han bryte ned, ydmyke til bakken, til og med ned i støvet.
13Se på landet kaldeerne – dette folket er blitt intet; Assur har gjort det til et hjem for villdyr. De har reist sine tårn, revet ned palassene og gjort det til en ruin.
12De skal plyndre dine rikdommer, ta ditt gods, rive ned dine murer og ødelegge dine vakre hus. Dine steiner, treverk og jord skal kastes i vannet.
11Hvem er den vise som kan forstå dette, og den til hvem Herrens munn har talt, så han kan kunngjøre det? Hvorfor har landet gått til grunne, brent opp som en ørken, slik at ingen går forbi?
7Herren har forkastet sitt alter, forlatt sin helligdom. Han har overgitt murene til sine palasser i fiendens hånd; de har gitt rop i Herrens hus som på en høytidsdag.
8Herren har bestemt å ødelegge datteren Sions murer. Han har strukket målesnor, og ikke holdt sin hånd tilbake fra å ødelegge. Han sørget over mur og voll, de ble sammen nedtrykt.
9Dens porter sank i jorden. Han har knust og brutt dens bommer. Dens konge og fyrster er blant nasjonene, og loven er ikke der. Dens profeter har ikke funnet visjon fra Herren.
12Ve den som bygger en by med blod og grunnlegger en by med urett!
10Gå gjennom vingårdene og ødelegg dem, men ikke fullstendig. Fjern deres skudd, for de hører ikke Herren til.
7Deres land er lagt øde, byene er brent med ild. Deres åkerland, foran øynene deres, blir spist opp av fremmede. Det er som en øde plass ødelagt av fremmede.
10Fremmede skal bygge opp dine murer, og deres konger skal tjene deg. For i min vrede slo jeg deg, men i min nåde har jeg vist deg barmhjertighet.
19Alle blant folk som kjente deg, ble forskrekket over deg; du er blitt til redsel, og du er borte for alltid.
17De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: 'Hvordan er du blitt ødelagt, befolket av sjøfolk, den glorværdige byen som var mektig på havet, du og dine innbyggere, som spredte din frykt til alle omkring deg!'
6Du har truet folkeslag, ødelagt ugudelige, utslettet deres navn for alltid og for evig.
28Han bor i ødelagte byer, i hus som ikke er bebodd, som er bestemt for ruiner.
40Du har brutt pakten med din tjener, kastet hans krone i skam.
26Som bekrefter sin tjeners ord og fullfører sine sendebuds råd. Som sier om Jerusalem: 'Det skal bli bebodd', og om Judas byer: 'De skal bli gjenoppbygd', og om ruinene: 'Jeg skal reise dem opp.'
8Mange nasjoner skal dra forbi denne byen og si til hverandre: Hvorfor har Herren gjort slik med denne store byen?
14Israel har glemt sin Skaper og bygget palasser, og Juda har reist mange befestede byer. Jeg vil sende ild mot deres byer, og den skal fortære deres festninger.
20Se på Sion, våre høytiders by, dine øyne skal se Jerusalem, et fredelig natteliv, et telt som ikke skal flyttes, ingen av pluggene skal rives opp, og ingen av tauene skal rives av.
8Jeg vil gjøre denne byen til en ruin og en spott. Alle som går forbi den, skal bli forferdet og plystre over alle hennes plager.
24bygde du deg hvelvede rom og lagde deg en høyde på hvert en gatehjørne.
15Dette er den storprangende byen som satt trygt og sa til seg selv: 'Jeg er det, og det er ingen ved siden av meg.' Hvordan er den nå blitt til et redselssted, et tilfluktsted for villdyr! Alle som går forbi, skal pipe og gjøre hånlige bevegelser med hånden.
18Og se, i dag har jeg gjort deg til en fast by, en jernstøtte og en bronsemur mot hele landet, mot kongene i Juda, mot dets fyrster, mot dets prester og folket.
20Det skal aldri mer bebos, fra slekt til slekt, og araberne skal ikke slå opp telt der, heller ikke skal gjeterne la sine flokker hvile der.
9På den dagen skal deres befestede byer være som forlatte steder i skoger og på høyder, som ble forlatt for Israels barn, og landet skal bli øde.
17Herren har gjort som han hadde planlagt, han har fullført sitt ord som han hadde befalt i gamle dager. Han har rasert og viser ingen nåde. Han har latt fienden glede seg over deg, han har løftet din motstanders horn.
12Øde er den byen som er igjen, og porten er slått i stykker.
18Så sier Herren: Se, jeg vil vende Jakobs telt skjebne og få medynk med hans boliger; byen skal bygges opp igjen på sin egen høyde, og palasset vil stå på sin rette plass.
9Kvinnene i mitt folk jager dere bort fra deres hyggelige hjem. Fra deres små barn tar dere min pryd bort for alltid.
19For så sier Herren Gud: 'Når jeg gjør deg til en øde by, som byene som ikke er bebygd, når jeg lar dypet stige opp over deg og det store havet dekker deg,'
5For han har bøyd dem som bor i høyden, den opphøyde byen; han legger den ned, legger den ned til jorden, gjør den jevn med støvet.
18Jerusalem og byene i Juda, kongene og fyrstenes rike, for å gjøre dem til ødeleggelse og for et utsagn til latter og hån som på denne dag,
10Husene i Jerusalem talte dere opp, og dere rev husene ned for å forsterke muren.