Jobs bok 22:14
Skyene er et slør for ham, så han ikke kan se, og han vandrer på himmelhvelvingen.'
Skyene er et slør for ham, så han ikke kan se, og han vandrer på himmelhvelvingen.'
Tykke skyer skjuler ham, så han ikke ser; han vandrer på himmelhvelvingen.
Skyer er et skjul for ham, så han ser ikke; han vandrer omkring på himmelhvelvingen.
Tykke skyer er et skjul for ham, så han ser ikke; han vandrer omkring på himmelhvelvingens krets.
Tykk tåke skjuler ham, så han ikke ser, og han vandrer over himmelens hvelving.
Tykke skyer er et dekke for ham, så han ser ikke; og han vandrer på himmelens hvelving.
Tykt skydekke skjuler ham, slik at han ikke ser; han går omkring i himmelen.
Skyene skjuler Ham, så Han ikke ser, og Han vandrer på himmelens hvelving.
Tykkeskyer dekker ham, så han ikke ser; og han vandrer i himmelens runde.
Tykke skyer dekker ham, så han ikke ser, og han farer langs himmelens kretsløp.
Tykkeskyer dekker ham, så han ikke ser; og han vandrer i himmelens runde.
Skyene er et dekke for ham, så han ser ikke, og han går omkring på himmelhvelvingen.'
Clouds cover Him so He cannot see as He walks on the circle of the heavens.
'Skyene er et skjul for Ham, så Han kan ikke se; Han vandrer på himmelens sirkel.'
Skyerne ere et Skjul for ham, at han ikke seer, og han vandrer omkring Himmelens Kreds.
Thick clouds are a covering to him, that he seeth not; and he walketh in the circuit of heaven.
Tykke skyer er dekke for ham, slik at han ikke ser; og han vandrer på himmelens krets.
Thick clouds are a covering to Him, so that He does not see; and He walks on the circuit of heaven.'
Thick clouds are a covering to him, that he seeth not; and he walketh in the circuit of heaven.
Tykke skyer dekker ham, så han ikke ser. Han vandrer på himmelhvelvet.'
Tykke skyer er en skjult sted for ham, og Han ser ikke; Han vandrer på himmelens krets.
Tykk sky er et dekke for ham, så han ser ikke; og han vandrer på himmelhvelvingen.
Tykke skyer dekker ham, så han ikke kan se; og han vandrer på himmelens bue.
Tush, the cloudes couer him, yt he maye not se, for he dwelleth in heauen.
The cloudes hide him that he can not see, and he walketh in the circle of heauen.
Tushe, the cloudes couer him that he may not see, and he walketh on the top of heauen.
Thick clouds [are] a covering to him, that he seeth not; and he walketh in the circuit of heaven.
Thick clouds are a covering to him, so that he doesn't see. He walks on the vault of the sky.'
Thick clouds `are' a secret place to Him, And He doth not see;' And the circle of the heavens He walketh habitually,
Thick clouds are a covering to him, so that he seeth not; And he walketh on the vault of heaven.
Thick clouds are a covering to him, so that he seeth not; And he walketh on the vault of heaven.
Thick clouds are covering him, so that he is unable to see; and he is walking on the arch of heaven.
Thick clouds are a covering to him, so that he doesn't see. He walks on the vault of the sky.'
Thick clouds are a veil for him, so he does not see us, as he goes back and forth in the vault of heaven.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Eller mørke, slik at du ikke ser, og flom av vann som dekker deg.
12Er ikke Gud i det høye himmelen? Og se, de øverste stjernene, hvor høyt de er!
13Men du sier: 'Hva vet Gud? Kan han dømme gjennom skyenes mørke?
32Han dekker lyset med sine hender og befaler det å slå til.
10Himlene bøyde han og steg ned, dype mørker under hans føtter.
11Han red på en kjerub og fløy, svevde på vindens vinger.
12Han la mørket omkring seg som et telt, mørke vann og tette skyer.
11Han red på en kerub og fløy, han svevde på vindens vinger.
12Han gjorde mørket til sitt skjul, rundt seg satte han sitt telt, mørke vann og tette skyer.
8Han binder vannene i sine skyer, og skyene brister ikke under dem.
9Han skjuler sitt trones ansikt, brer ut sitt skydekke over den.
21Men nå ser de ikke lyset, det er blendende i skyene, men vinden har passert og renset dem.
22Fra nord kommer gyllen stråleglans; over Gud er det en fryktinngytende prakt.
29Hvem kan forstå skyenes utbredelse, lyden av hans hytte?
30Se, han sprer sitt lys omkring seg, og dekker havets røtter.
11Også skyene blir mettet med vanndråper, og hans lys sprer seg gjennom dem.
12Han styrer dem rundt i deres bevegelser etter hva han befaler dem, for å utføre det han har pålagt dem over hele jordens overflate.
15Vet du hvordan Gud bestemmer over dem, og lar sitt lys skinne gjennom skyene?
16Forstår du hvordan skyene svever, de undrene fra den fullkomne kunnskaps Gud?
2Du tar lyset på deg som en kappe. Du spenner himmelen ut som et telt.
3Han bygger sine høye saler i vannene, gjør skyene til sin vogn og ferdes på vindens vinger.
33Kjenner du himmelens lover, eller fastsetter du deres herredømme over jorden?
34Kan du heve din røst til skyene, så en flom av vann dekker deg?
2Skyer og mørke omgir ham, rettferdighet og rett er grunnvollen for hans trone.
5Se opp mot himmelen og legg merke til, betrakt skyene, hvor høye de er over deg.
11Se, han går forbi meg, men jeg ser ham ikke. Han farer fram, men jeg merker ham ikke.
6Om hans stolthet stiger opp til himmelen, og hans hode når til skyene,
9Røyk steg opp fra hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør flammet ut fra ham.
14Se, dette er bare utkantene av hans veier, og hvor svak en hvisking hører vi ikke av ham! Men hans veldes bulder—hvem kan forstå det?
6Den er som en brudgom som kommer ut av sitt bryllupskammer, glad som en helt som løper sin bane.
18Kan du med ham spenne ut himmelen, som en støpt speilflate?
15Vil du holde deg til den gamle veien som onde menn har vandret på?
9da jeg kledde det med skyer og svøpte det i skytåke?
21For hans øyne er over menneskers veier, og han ser alle deres skritt.
8Han har sperret veien min så jeg ikke kan gå videre, og lagt mørke på stiene mine.
24For han ser til jordens ytterste ender og ser alt under himmelen.
19Hvor går veien til der lyset bor, og hvor er mørkets sted,
37Hvem teller skyene med visdom, og hvem heller vannkrukkene i himmelen?
27For han trekker vanndråpene sammen; de siler som regn fra hans skyer.
44Du dekket deg med en sky så bønnene ikke nådde gjennom.
3Under hele himmelen lar han det lyne, og hans lys stråler over jordens kanter.
15Selv på sine hellige stoler Gud ikke fullt ut, og himlene er ikke rene i hans øyne.
7Han taler til solen så den ikke stiger opp, og han forsegler stjernene.
8Han alene brer ut himmelen og trår på havets bølger.
14Hvordan da kan du si at du ikke ser ham? Saken står for hans domstol, og du venter på ham.
3Likevel, på dette holder du øynene dine åpne, og bringer meg for din domstol.
26Da han fastsatte et dekret for regnet og veien for tordenskurene.
3Er det mulig å telle hans hærskarer? Hvem er det som ikke får lyset fra ham?
4Den som alltid vokter på vinden, vil ikke så, og den som ser på skyene, vil ikke høste.