Salmenes bok 44:9
Vi priser Gud hele dagen, og vi vil takke ditt navn til evig tid. Sela.
Vi priser Gud hele dagen, og vi vil takke ditt navn til evig tid. Sela.
Men du har forkastet oss og latt oss stå til skamme; du drar ikke ut med våre hærer.
I Gud roser vi oss hele dagen, og ditt navn vil vi prise for alltid. Sela.
I Gud roser vi oss hele dagen, og ditt navn vil vi prise for alltid. Sela.
Hos Gud lovpriser vi deg hele dagen, og ditt navn vil vi alltid ære. Sela
Men du har forkastet oss og gjort oss til skamme. Du drar ikke med våre hærer.
Men du har forkastet oss og gjort oss til skamme; du går ikke med våre styrker.
Vi roser oss i Gud hele dagen, og vi takker ditt navn for alltid. Sela.
Men du har avvist oss og gjort oss til skamme; og du går ikke ut med våre hærer.
Men du har forkastet oss og satt oss til skamme, og du marsjerer ikke ut med våre hærer.
Men du har avvist oss og gjort oss til skamme; og du går ikke ut med våre hærer.
I Gud roser vi oss hele dagen, og i ditt navn vil vi takke for alltid. Sela.
In God we make our boast all day long, and we will give thanks to Your name forever. Selah.
Hele dagen roser vi oss av Gud og pris hans navn for alltid. Sela.
Vi rose os den ganske Dag i Gud, og vi takke dit Navn evindeligen. Sela.
But thou hast cast off, and put us to shame; and goest not forth with our armies.
Men likevel har du kastet oss av og gjort oss til skamme; du går ikke ut med våre hærer.
But You have cast us off and put us to shame; and do not go forth with our armies.
But thou hast cast off, and put us to shame; and goest not forth with our armies.
Men nå har du forkastet oss og ført oss til vanære, og du går ikke ut med våre hærer.
Men du har forkastet oss i vrede, og du gjør oss til skamme, du går ikke med våre hærer.
Men nå har du forkastet oss og bragt oss i vanære, og du går ikke ut med våre hærer.
Men nå har du støtt oss bort og gjort oss til skamme; du drar ikke ut med våre hærer.
We will allwaye make oure boast of God, and prayse thy name for euer.
But now thou art farre off, and puttest vs to confusion, and goest not forth with our armies.
But nowe thou art farre of, and thou puttest vs to confusion: neither goest thou foorth with our armies.
¶ But thou hast cast off, and put us to shame; and goest not forth with our armies.
But now you rejected us, and brought us to dishonor, And don't go out with our armies.
In anger Thou hast cast off and causest us to blush, And goest not forth with our hosts.
But now thou hast cast `us' off, and brought us to dishonor, And goest not forth with our hosts.
But now thou hast cast [us] off, and brought us to dishonor, And goest not forth with our hosts.
But now you have sent us away from you, and put us to shame; you do not go out with our armies.
But now you rejected us, and brought us to dishonor, and don't go out with our armies.
But you rejected and embarrassed us! You did not go into battle with our armies.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko; over Filisterland roper jeg høyt.
11Hvem vil føre meg inn i den befestede byen? Hvem leder meg til Edom?
11Hvem vil føre meg til den befestede by? Hvem vil lede meg til Edom?
12Har ikke du, Gud, forkastet oss? Og vil du ikke, Gud, dra ut med våre hærer?
10Men nå har du kastet oss bort og ydmyket oss, og drar ikke ut med våre hærer.
11Du lar oss snu oss bort fra fienden, og de som hater oss tar bytte fra oss.
12Du gir oss til å bli som spisefår, og du sprer oss blant folkeslagene.
13Du selger ditt folk uten fortjeneste, og setter ikke pris på deres verdi.
14Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem rundt oss.
15Du gjør oss til ordspråk blant folkeslagene og til et hoderystende syn blant folkene.
16Hele dagen er min vanære foran meg, og skammen dekker mitt ansikt,
17på grunn av den som håner og spotter, på grunn av fienden og hevneren.
18Alt dette har kommet over oss, men vi har ikke glemt deg, vi har ikke vært troløse mot din pakt.
19Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, og våre skritt har ikke forlatt din vei.
20For du knuste oss på et sted med sjakaler og dekket oss med dødens skygge.
1Til dirigenten. Etter melodien "Lilie". En miktam av David for å undervise.
7For jeg stoler ikke på min bue, og mitt sverd kan ikke frelse meg.
8Men du har berget oss fra våre fiender og gjort dem som hater oss til skamme.
42Vi har syndet og vært gjenstridige, og du har ikke tilgitt.
43Du dekket oss i vrede og forfulgte oss, du drepte uten nåde.
44Du dekket deg med en sky så bønnene ikke nådde gjennom.
45Du har gjort oss til fraskum og avsky blant folkene.
22For du har forkastet oss, og du er meget vred på oss.
2For du er min Gud, mitt tilfluktssted, hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor må jeg vandre i sorg under fiendens undertrykkelse?
23For din skyld blir vi drept hele dagen, vi regnes som slaktefår.
24Reis deg! Hvorfor sover du, Herre? Våkn opp! Forstøt oss ikke for alltid.
9Hvorfor skulle du være som en forvirret mann, som en kriger som ikke kan frelse? Du er midt iblant oss, Herre, og ditt navn er over oss; forlat oss ikke.
1Gud, hvorfor har du avvist oss for alltid? Hvorfor brenner din harme mot flokken i din beitemark?
43Du har opphøyd hans fienders høyre hånd, gjort alle hans fiender glade.
44Også har du vendt hans sverd tilbake, og ikke latt ham seire i kamp.
45Du har latt hans prydelse forfalle og kastet hans trone til jorden.
38Som månen skal den stå fast til evig tid, og vitnet i skyene er trofast. Sela.
39Men nå har du avvist og forkastet, du har vært harm på din salvede.
37Fra dette skal du gå bort med hendene på hodet, for Herren har forkastet dem du stolte på, og du skal ikke lykkes med dem.
18La din hånd være over mannen ved din høyre, over den menneskesønn du har styrket for deg selv.
6Du gir dem tårer til brød og lar dem drikke skåler fulle av tårer.
5Du er min konge, Gud, befal frelse for Jakob!
9Kvinnene i mitt folk jager dere bort fra deres hyggelige hjem. Fra deres små barn tar dere min pryd bort for alltid.
5Forstår de ikke, de onde, som oppsluker mitt folk som om de spiste brød? De påkaller ikke Gud.
7Men nå, Herre, du er vår far; vi er leiren, og du er den som former oss, alle er vi verkene av dine hender.
15Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egyptens land med sterk hånd og fikk et navn, slik som det er i dag – vi har syndet, vi har gjort ondt!
20Hvorfor skulle du glemme oss for alltid, forlate oss for så lang en tid?
7Herre, du er rettferdig, mens vi i dag står med skam i ansiktet, vi menneskene fra Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de nær og de fjerne, i alle de landene du har drevet dem bort til på grunn av den utroskapen de har vist mot deg.
4Vi har blitt til hån om blant våre naboer, til spott og latter blant dem rundt oss.
4Men du opphever gudsfrykt og hindrer samtale med Gud.
21Forkast oss ikke for ditt navns skyld, vanhellig ikke din herlighets trone. Husk, bryt ikke din pakt med oss.
11se hvordan de lønner oss ved å komme og drive oss ut av din eiendom som du har gitt oss til arv.
2Gud, vi har hørt med våre ører, våre fedre har fortalt oss om den gjerning du utførte i deres dager, i gamle dager.
19Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel blitt trett av Sion? Hvorfor har du slått oss så vi ikke får noen helbredelse? Vi håper på fred, men intet godt kommer; og på legedommens tid, men se, da er det redsel!
14Men jeg, Herre, roper til deg, om morgenen møter min bønn deg.