1 Samuelsbok 25:22

GT, oversatt fra Hebraisk

Måtte Gud straffe meg, om jeg lar noen av hans mannlige familiemedlemmer være i live til morgenen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 3:17 : 17 Eli spurte: "Hva sa han til deg? Skjul det ikke for meg. Måtte Gud gjøre slik med deg og mer til hvis du skjuler noe for meg av alt han har sagt til deg."
  • 1 Sam 20:13 : 13 Men hvis min far har til hensikt å gjøre deg vondt, må Herren straffe Jonatan, hvis jeg ikke forteller deg dette og sender deg bort i sikkerhet. Må Herren være med deg, som han har vært med min far.
  • 1 Kong 14:10 : 10 «Derfor, se, jeg vil føre ulykke over Jeroboams hus og utslette fra Jeroboam enhver mann i Israel som urinerer på veggen, både slaver og frie. Jeg vil feie bort Jeroboams hus slik man feier bort møkk, til alt er borte.»
  • 1 Kong 21:21 : 21 Så sier Herren: 'Se, jeg vil føre ulykke over deg og utslette etterkommerne dine; jeg vil utrydde alle mennene dine i Israel.'
  • 2 Kong 9:8 : 8 Hele Ahabs hus vil bli utslettet. Jeg vil utrydde hver mann i Ahabs slekt, både fanger og frie i Israel.
  • Rut 1:17 : 17 Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Måtte Herren gjøre slik mot meg, og verre, hvis noe annet enn døden skiller meg fra deg.»
  • 1 Kong 16:11 : 11 Da han ble konge, og så snart han hadde satt seg på tronen, utryddet han hele Baesas hus. Han lot ingen etterkommere overleve, verken slekt eller venner.
  • 1 Sam 20:16 : 16 Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: 'Må Herren straffe Davids fiender.'
  • 1 Sam 14:44 : 44 Saul sa: «Måtte Gud gjøre det slik mot meg og verre, hvis du ikke skal dø, Jonatan.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    30Når Herren gjør alt det gode Han har lovet deg og setter deg til fyrste over Israel,

    31da vil min herre ikke ha på samvittigheten sin unødvendig vold og hevn. Når Herren gir deg fremgang, så tenk på din tjenerinne.

    32David sa til Abigail: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg for å møte meg i dag.'

    33'Velsignet være din klokskap, og velsignet er du som har holdt meg fra å søle blod og ta hevn med egen hånd i dag.'

    34'Så sant Herren, Israels Gud, lever, Han som har holdt meg fra å skade deg, hadde du ikke skyndet deg og kommet meg i møte, ville ingen av Nabals mannlige familiemedlemmer ha vært i live ved morgengry.'

  • 21David hadde sagt: 'Nyttesløst har jeg beskyttet alt han eier i ørkenen, så ingenting av alt han har manglet. Han har gjengjeldt meg med ondt i stedet for godt.'

  • 8Hele Ahabs hus vil bli utslettet. Jeg vil utrydde hver mann i Ahabs slekt, både fanger og frie i Israel.

  • 9Måtte Gud straffe Abner om jeg ikke handler for David som Herren har lovet ham.

  • 10«Derfor, se, jeg vil føre ulykke over Jeroboams hus og utslette fra Jeroboam enhver mann i Israel som urinerer på veggen, både slaver og frie. Jeg vil feie bort Jeroboams hus slik man feier bort møkk, til alt er borte.»

  • 19I dag har du latt meg se den gode gjerning du har gjort mot meg: Herren ga meg i din hånd, men du drepte meg ikke.

  • 21Så sier Herren: 'Se, jeg vil føre ulykke over deg og utslette etterkommerne dine; jeg vil utrydde alle mennene dine i Israel.'

  • 71%

    22Men alle onde menn og ugjerningsmenn blant dem som hadde fulgt David sa: «Siden de ikke var med oss, skal vi ikke gi dem noe av byttet vi har hentet, bortsett fra hver manns kone og barn. La dem gå med dem.»

    23Men David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss! Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken i våre hender.»

  • 70%

    11David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: «Se, min egen sønn, som kom ut av mitt eget kjøtt, søker mitt liv. Hvor mye mer denne benjaminitten? La ham være; la ham forbanne, for Herren har sagt det til ham.

    12Kanskje vil Herren se på min nød og gi meg godt igjen for hans forbannelse denne dagen.»

  • 10David sa: «Så sant Herren lever: enten vil Herren slå ham, eller hans dag vil komme og han vil dø, eller han må dra ned i striden og omkomme.»

  • 12'Da skal vi komme over ham på et av de stedene hvor han er, og vi skal falle over ham som dugg som legger seg på jorden.'

  • 12David sa da til Uria: «Bli her i dag også, så skal jeg sende deg avsted i morgen.» Uria ble derfor i Jerusalem både den dagen og den neste.

  • 35Alt folket kom og ba David spise mens det ennå var dag, men David sverget og sa: 'Måtte Gud gjøre imot meg og mer til om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.'

  • 15Men aldri, slett ikke, ta bort din velvilje fra mitt hus for alltid, ikke engang når Herren har utryddet Davids fiender fra jordens overflate.

  • 10Stå derfor tidlig opp i morgen sammen med dine herres tjenere som er kommet med deg, og dra av sted så snart solen stiger."

  • 9Når David angrep der, drepte han alle, både menn og kvinner, og tok med seg sauene, kveget, eslene, kamelene og klærne deres, før han vendte tilbake til Akisj. Han lot ingen slippe unna, for han fryktet at de ville avsløre ham.

  • 69%

    10Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt hetitten Uria til din hustru.'

    11Slik sier Herren: 'Jeg skal bringe ulykke over deg fra ditt eget hus. Jeg vil ta konene dine for øynene dine og gi dem til en annen, som skal ligge med dem midt på lys dag.'

  • 31Kongen sa: "Gud ramme meg både nå og siden hvis Elishas hode får sitte på ham til i morgen!"

  • 69%

    11Skal jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt slaktede kjøtt som jeg har tilberedt for mine saueklippere, og gi det til menn jeg ikke vet hvor kommer fra?

    12Davids unge menn snudde seg, gikk sin vei og kom tilbake og fortalte David alt dette.

    13David sa til mennene sine: 'Belt opp hver mann sitt sverd!' Så beltet hver mann opp sitt sverd. David beltet også opp sitt sverd. Omkring fire hundre menn fulgte David, mens to hundre ble igjen med utstyret.

  • 22For din tjener vet at han har syndet. Nå er jeg den første av hele Josefs hus som har kommet ned for å møte min herre kongen.

  • 11Hvordan kan det være at onde mennesker har drept en rettferdig mann i sitt eget hus, på sin egen seng? Skal jeg ikke kreve blodet hans fra dem og utrydde dem fra jorden?

  • 29Måtte skylden hvile på Joabs hode og hele hans fars familie! Måtte Joabs hus aldri være uten noen som lider av utflod, spedalskhet, holder stav, faller for sverdet eller mangler brød.

  • 25David sa til budbringeren: «Si dette til Joab: 'La deg ikke bli opprørt over dette, for sverdet rammer både den ene og den andre. Fortsett å kjempe mot byen og ødelegg den.' Oppmuntre ham!»

  • 69%

    5Da ble David veldig sint på den mannen og sa til Natan: 'Så sant Herren lever, den som har gjort dette, fortjener å dø!'

    6Han skal betale lammet fire ganger, fordi han gjorde dette og ikke viste medlidenhet.

  • 69%

    8Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. Måtte mine unge menn finne nåde i dine øyne, for vi kommer på en gledens dag. Gi dine tjenere og din sønn David noe av det du har tilgjengelig.

    9Da Davids unge menn kom til Nabal, sa de alt dette til ham i Davids navn, og ventet på hans svar.

  • 7Du viser omsorg for dem som hater deg, og forakter dem som elsker deg. I dag har du tydelig gjort det klart at dine soldater og tjenere betyr lite for deg. Hvis Absalom var i live og vi alle døde, ville det vært greit for deg.

  • 14Men siden du har vist forakt for Herren, skal den sønnen som ble født til deg, dø.'

  • 17David angrep dem fra skumringen og hele kvelden dagen etter. Ingen unnslapp, unntatt fire hundre unge menn som red på kameler og flyktet.

  • 15Så kalte David til seg en av sine menn og sa: 'Gå bort og slå ham ned!' Og han slo ham så han døde.

  • 4På veien kom Saul til sauemurene, og der var det en hule som han gikk inn i for å avlaste seg. Men David og hans menn satt lengre inne i hulen.

  • 13Men hvis min far har til hensikt å gjøre deg vondt, må Herren straffe Jonatan, hvis jeg ikke forteller deg dette og sender deg bort i sikkerhet. Må Herren være med deg, som han har vært med min far.

  • 26David spurte mennene som sto ved siden av ham: 'Hva vil gjøres for den mannen som slår denne filisteren og fjerner hånen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som våger å håne den levende Guds hær?'

  • 32Herren vil la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han drepte to menn som var mer rettferdige og bedre enn ham selv, Abner, Ners sønn, Israels hærfører, og Amasa, Jeters sønn, Judas hærfører.

  • 8Da sa Abishai til David: «I dag har Gud gitt fienden din i din hånd. La meg spidde ham til jorden med spydet én gang for alle; jeg skal ikke slå ham to ganger.»

  • 26'Nå, min herre, så sant Herren din Gud lever, og så sant du selv lever, Herren har hindret deg fra å søle blod og straffe med egen hånd. Måtte dine fiender og de som søker å skade deg, bli som Nabal.'

  • 5«Du vet også hva Joab, Serujas sønn, har gjort mot meg; hvordan han drepte de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn. Joab drepte dem og utøste krigsblod i fredstid, og påført seg selv blodskyld.»

  • 7Hvis faren din sier: 'Det går bra,' vet du at din tjener er trygg. Men hvis han blir veldig sint, så vit at det er ondt fra ham.

  • 11David lot ingen leve, verken menn eller kvinner, for å beskytte seg selv. Han tenkte: 'De kan røpe oss og si: Sånn har David gjort.' Dette var hans strategi så lenge han oppholdt seg i filistrenes land.

  • 22David og alle folket med ham reiste seg og krysset Jordan. Ved dagerens morgen manglet ingen som ikke hadde krysset Jordan.