5 Mosebok 21:17
Han skal anerkjenne den førstefødte, sønnen til den ikke elskede, ved å gi ham en dobbelt del av alt han eier. For han er den første frukten av hans styrke, og det er hans rett som førstefødt.
Han skal anerkjenne den førstefødte, sønnen til den ikke elskede, ved å gi ham en dobbelt del av alt han eier. For han er den første frukten av hans styrke, og det er hans rett som førstefødt.
Nei, han skal anerkjenne sønnen til den hatede som den førstefødte ved å gi ham dobbelt del av alt han eier. For han er begynnelsen på hans kraft; førstefødselsretten er hans.
Han skal erkjenne den førstefødte, sønn av den hatete, og gi ham dobbelt del av alt han har; for han er begynnelsen på hans styrke. Førsteretten tilhører ham.
Han skal erkjenne den førstefødte, sønnen av den hatete, ved å gi ham dobbelt del av alt han har; for han er begynnelsen av hans kraft, og førstefødselsretten tilhører ham.
Han skal anerkjenne den hatetes sønn som den førstefødte ved å gi ham en dobbel del av alt han eier, for han er begynnelsen på hans styrke; førstefødselsretten tilhører ham.
Men han skal anerkjenne den hatedes sønn som førstefødt, ved å gi ham en dobbel del av alt han har; for han er begynnelsen på hans styrke; førstefødselsretten tilhører ham.
Men han skal anerkjenne sønnen til den kona han ikke elsker som sin førstefødte ved å gi ham en dobbel del av alt han eier, for han er den første av hans styrke, førstefødselsretten tilhører ham.
Han skal anerkjenne den førstefødte, sønn av den oversette, og gi ham en dobbel del av alt han eier, for han er begynnelsen på hans styrke; førstefødselsretten tilhører ham.
Men han skal anerkjenne sønnen til den hatede som den førstefødte ved å gi ham en dobbel del av alt han har, for han er begynnelsen på hans styrke; førstefødselsretten tilhører ham.
Han skal imidlertid anerkjenne den førstefødte tilhørende den avskydde ved å gi ham en dobbelt andel av alt han eier, for han er begynnelsen på hans styrke – førstefødsretten tilhører ham.
Men han skal anerkjenne sønnen til den hatede som den førstefødte ved å gi ham en dobbel del av alt han har, for han er begynnelsen på hans styrke; førstefødselsretten tilhører ham.
Han skal anerkjenne den førstefødte, sønnen av den lite elskede, og gi ham en dobbel del av alt han eier. For han er førstegrøden av hans kraft. Førstefødselsretten tilhører ham.
Instead, he must acknowledge the firstborn, the son of the unloved wife, by giving him a double portion of all he has. That son is the firstfruits of his strength; the right of the firstborn belongs to him.
Han skal anerkjenne den førstefødte, sønnen av den han ikke elsker, ved å gi ham en dobbel del av alt han eier, for denne sønnen er førstefrukten av hans kraft, og den førstefødtes rett hører ham til.
Men han skal kjendes ved hendes førstefødte Søn, som han hader, at give ham dobbelt saa meget som en anden, af alt det, der findes hos ham; thi han er hans første Kraft, ham hører Førstefødsels Ret til.
But he shall acknowledge the son of the hated for the firstborn, by giving him a double portion of all that he hath: for he is the beginning of his strength; the right of the firstborn is his.
Men han skal anerkjenne sønnen til den han vakar på som sin førstefødte ved å gi ham en dobbel del av alt han har, for han er begynnelsen på hans styrke; retten til førstefødselsretten er hans.
But he shall acknowledge the son of the hated as the firstborn, by giving him a double portion of all that he has; for he is the beginning of his strength; the right of the firstborn is his.
But he shall acknowledge the son of the hated for the firstborn, by giving him a double portion of all that he hath: for he is the beginning of his strength; the right of the firstborn is his.
Men han skal anerkjenne den førstefødte, sønnen til den hatede, ved å gi ham en dobbel del av alt han har; for han er begynnelsen av hans styrke; førstefødselsretten tilhører ham.
Han skal anerkjenne den førstefødte, sønnen til den han misliker, ved å gi ham en dobbel del av alt han eier, for han er begynnelsen på hans styrke, og har førstefødselsretten.
men han skal anerkjenne den førstefødte, sønnen til den hatede, ved å gi ham en dobbel del av alt han har, for han er hans styrkes begynnelse; førstefødselsretten tilhører ham.
Men han skal gi sin første sønn førsteretten med dobbelt del av sin eiendom: for han er det første tegnet på hans styrke, og retten til den første sønnen er hans.
but he shall acknowledge the first-born, the son of the hated, by giving him a double portion of all that he hath; for he is the beginning of his strength; the right of the first-born is his.
But he shall knowe the sonne off the hated for his firstborne, that he geue hym dowble off all that he hath. For he is the first off his strength, and to him belongeth the right of the firstborneshippe.
but he shall knowe the sonne of the hated for ye first sonne, so that he geue him dubble of all that is at hande: for the same is ye begynnynge of his strength, & the firstbyrthrighte is his.
But he shall acknowledge the sonne of the hated for the first borne, and giue him double portion of all that he hath: for hee is the first of his strength, and to him belongeth the right of the first borne.
But he shall knowe the sonne of the hated for the first borne, and geue hym dowble portion of all that he hath: For he is the first of his strength, and to hym belongeth the ryght of the first borne.
But he shall acknowledge the son of the hated [for] the firstborn, by giving him a double portion of all that he hath: for he [is] the beginning of his strength; the right of the firstborn [is] his.
but he shall acknowledge the firstborn, the son of the hated, by giving him a double portion of all that he has; for he is the beginning of his strength; the right of the firstborn is his.
But the first-born, son of the hated one, he doth acknowledge, to give to him a double portion of all that is found with him, for he `is' the beginning of his strength; to him `is' the right of the first-born.
but he shall acknowledge the first-born, the son of the hated, by giving him a double portion of all that he hath; for he is the beginning of his strength; the right of the first-born is his.
but he shall acknowledge the first-born, the son of the hated, by giving him a double portion of all that he hath; for he is the beginning of his strength; the right of the first-born is his.
But he is to give his first son his birthright, and twice as great a part of his property: for he is the first-fruits of his strength and the right of the first son is his.
but he shall acknowledge the firstborn, the son of the hated, by giving him a double portion of all that he has; for he is the beginning of his strength; the right of the firstborn is his.
Rather, he must acknowledge the son of the less loved wife as firstborn and give him the double portion of all he has, for that son is the beginning of his father’s procreative power– to him should go the right of the firstborn.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Hvis en mann har to koner, en elsket og en annen ikke elsket, og begge konene føder ham sønner, men den førstefødte sønnen tilhører den som han ikke elsker,
16da skal han, når han gir sine sønner sin arv, ikke gi førstefødt rett til dobbelt del fra den elskede hustruen i stedet for sønnen til den ikke elskede, som er den førstefødte.
18Hvis en mann har en sta og opprørsk sønn som ikke vil lyde sin far eller sin mor, og som ikke adlyder dem selv når de oppdrar ham,
19skal hans far og mor ta hånd om ham og føre ham ut til de eldste i byen, til porten av stedet hvor han bor,
20og de skal si til byens eldste: 'Denne vår sønn er sta og opprørsk, han vil ikke adlyde oss, han er en slurbber og dranker.'
1Sønner av Ruben, Israels førstefødte, for han var den førstefødte. Men da han vanæret sin fars ære, ble førstefødselsretten overført til sønnene av Josef, Israels sønn, og Ruben ble ikke lenger ansett som førstefødt.
2Juda ble mektig blant sine brødre, og en leder kom fra ham; likevel ble førstefødselsretten gitt til Josef.
17Da Josef så at faren la sin høyre hånd på Efraims hode, ble han urolig; han tok farens hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode.
18Josef sa til sin far: "Ikke slik, far, for dette er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode."
19Men hans far nektet og sa: "Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli et folk, og han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn han, og hans etterkommere skal bli en mengde av folkeslag."
3Deres far ga dem mange gaver av sølv, gull og andre verdifulle ting, i tillegg til befester byer i Juda. Men kongedømmet ga han til Joram, siden han var den førstefødte sønnen.
2En klok tjener hersker over en skamfull sønn og deler arven blant sine brødre.
21En arv som mottas for tidlig i livet, vil ikke bli en velsignelse senere.
29På samme måte skal du gjøre med dine okser og dine sauer. De skal være hos sin mor i syv dager, men på den åttende dagen skal du gi dem til meg.
6Den førstefødte sønnen hun føder, skal få navnet etter sin avdøde bror, slik at hans navn ikke utslettes fra Israel.
20Førstefødt esel skal du løse ut med et lam. Hvis du ikke løser det ut, skal du bryte nakken på det. Alle førstefødt blant dine sønner skal du løse ut. Ingen skal møte tomhendt i mitt tempel.
9Hvis han ikke har noen datter, skal dere gi hans arv til hans brødre.
10Hvis han ikke har brødre, skal dere gi hans arv til hans fars brødre.
14Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode, krysset hendene, selv om Manasse var den førstefødte.
12Du skal gi til Herren alt som åpner morslivet, og alle førstefødte av dyrene dine, de som er hannkjønn, skal være Herrens.
13Hvert førstefødt av et esel skal du løse med et lam; hvis du ikke løser det, skal du bryte nakken på det. Og alle førstefødte blant sønnene dine skal du løse.
26Laban svarte: Her er det ikke skikk i vårt land at den yngste gifter seg før den eldste.
3'Ruben, du er min førstefødte, min styrke, begynnelsen på min kraft, hedret i makt og verdighet.'
9Hvis han gir henne til sin sønn, skal han behandle henne som en datter.
21Den som skjemmer bort sin tjener fra ung alder, får til slutt en opprørsk sønn.
22Da skal du si til farao: 'Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.'
23Jeg sa til deg: 'Slipp min sønn så han kan tilbe meg.' Men du nektet å slippe ham. Se, jeg vil drepe din sønn, din førstefødte.'
24Den som holder tilbake stokken, viser motstand mot sin sønn, men den som elsker ham rettleder ham.
6Barnebarn er de eldres pryd, og feder gir ære til sine barn.
41Esau hatet Jakob fordi velsignelsen faren hadde gitt ham, og tenkte for seg selv: 'Dagen for min fars sorg er nær; da skal jeg drepe Jakob, min bror.'
25En tåpelig sønn fører til sorg for sin far og bitterhet for sin mor.
27Han skal rope til meg: 'Du er min far, min Gud og min frelses klippe.'
31Hvis oksen stanger en sønn eller en datter, skal samme lov gjelder.
10Men føder han en sønn som er voldelig, en morder som begår en av disse handlingene,
4Du skal gi ham det første av kornet, vinen og oljen din, og det første av ullen fra sauene dine.
15Forbannet være mannen som bragte min far det glade budskap om at: «En sønn er født til deg!» og fylte ham med glede.
15Alt som åpner mors liv hos alt kjød, det vil si hva som blir ofret til Herren, både av mennesker og dyr, skal tilhøre deg. Du skal imidlertid løse ut førstefødte av mennesker, og førstefødte av urene dyr skal du også løse ut.
24En rettferdig fars glede er stor; han som får en vis sønn, jubler.
14Men hvis han får en sønn som ser alle de synder faren har gjort, men ser og ikke gjør som han,
8Nå, min sønn, lytt til meg og gjør som jeg sier:
23Kongen sa: «Den ene sier: 'Dette er min sønn, den som lever, og din sønn er den døde,' mens den andre sier: 'Nei! Din sønn er den døde, og min sønn er den levende.'
19Gud holder straffen for deres barn; la han gjengjelde dem, så de kan se det!
8De skal dele maten likt, bortsett fra det som kommer dem til del fra salget av fedrenes eiendom.
13Dette er en del av de urettferdiges skjebne fra Gud, og arven som voldsmenn får fra den Allmektige:
16For de er gitt til meg fra israelittene; jeg har tatt dem i stedet for alle som åpner mors liv, alle førstefødte blant israelittene.