Forkynneren 1:4
En generasjon går, og en generasjon kommer, men jorden står evig.
En generasjon går, og en generasjon kommer, men jorden står evig.
Én slekt går, en annen kommer, men jorden står til evig tid.
En slekt går og en slekt kommer, men jorden står til evig tid.
En slekt går, en slekt kommer, men jorden står til evig tid.
Én slekt går bort, og en annen slekt kommer; men jorden består til evig tid.
En generasjon går, og en annen generasjon kommer; men jorden varer for alltid.
En slekt kommer og en annen går, men jorden står fast til evig tid.
En generasjon går, og en annen generasjon kommer, men jorden står fast for alltid.
Én generasjon går bort, og en annen kommer; men jorden består for alltid.
En generasjon forsvinner, og en annen kommer, men jorden består for evig.
Én generasjon går bort, og en annen kommer; men jorden består for alltid.
Slekter går og slekter kommer, men jorden står evig fast.
Generations come and generations go, but the earth remains forever.
En generasjon går, og en generasjon kommer, men jorden består til evig tid.
En Slægt gaaer, og en (anden) kommer, men Jorden staaer evindelig.
One generation passeth away, and another generation cometh: but the earth abideth for ever.
En generasjon går bort, og en annen kommer, men jorden består til evig tid.
One generation passes away, and another generation comes, but the earth remains forever.
One generation passeth away, and another generation cometh: but the earth abideth for ever.
En generasjon går, og en annen generasjon kommer; men jorden består til evig tid.
En generasjon går, og en generasjon kommer, men jorden består til evig tid.
Én generasjon går, og en annen kommer, men jorden står for alltid.
En generasjon går, og en annen kommer; men jorden består for alltid.
One generation goeth, and another generation cometh; but the earth abideth for ever.
One generation passeth away, and another generation cometh: but the earth abideth for ever.
One generacio passeth awaye, another commeth, but the earth abydeth still.
One generation passeth, and another generation succeedeth: but the earth remaineth for euer.
One generation passeth away, another commeth: but the earth abideth styll.
¶ [One] generation passeth away, and [another] generation cometh: but the earth abideth for ever.
One generation goes, and another generation comes; but the earth remains forever.
A generation is going, and a generation is coming, and the earth to the age is standing.
One generation goeth, and another generation cometh; but the earth abideth for ever.
One generation goeth, and another generation cometh; but the earth abideth for ever.
One generation goes and another comes; but the earth is for ever.
One generation goes, and another generation comes; but the earth remains forever.
A generation comes and a generation goes, but the earth remains the same through the ages.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Solen går opp og ned, og skyndes tilbake til stedet hvor den stiger opp.
6Vinden blåser mot sør, vender seg mot nord; den snur igjen og fortsetter sin dreining.
7Alle elver renner ut i havet, men havet blir ikke fullt. Elvene vender tilbake til stedet hvor de begynte og renner igjen.
8Alle ting er slitsomme; ingen kan si alt som bør sies. Øyet blir aldri mett av å se, og øret blir aldri fylt av å høre.
9Det som har vært, er det som vil være, og det som er gjort, er det som skal gjøres; det er intet nytt under solen.
10Kan man si noe er nytt? Det har allerede eksistert lenge før vår tid.
11Ingen husker de tidligere tider, og de senere tider vil ikke huskes av dem som kommer etter.
2"Forgjeves! Alt er forgjeves!" sier Forkynneren. "Alt er meningsløst."
3Hva gagner et menneske av alt sitt arbeid under solen?
15Jeg har sett alle de levende som går under solen, sammen med den unge mannen som kommer til å ta hans plass.
16Det er ingen ende på menneskene som har levd før dem. Likevel gleder ikke etterkommerne seg over ham. Sannelig, også dette er meningsløst og en jakt etter vind.
1For alt finnes det en tid, en tid for hvert eneste ønske under himmelen.
2En tid til å bli født og en tid til å dø. En tid til å plante og en tid til å rykke opp det som er plantet.
16For når vinden blåser over, er det borte, og stedet kjenner det ikke igjen.
14Jeg vet at alt Gud gjør, varer til evig tid; man kan ikke legge noe til det, og man kan ikke ta noe fra det. Gud har gjort det slik for at menneskene skal ære ham.
15Det som har vært, er; og det som skal komme, har også vært. Gud vil søke det som har vært.
19For skjebnen til menneskene og skjebnen til dyrene er den samme. Som den ene dør, slik dør også den andre; de har samme ånd, så menneskene har ingen fordel fremfor dyrene.
20Alle går til samme sted; de har kommet fra støvet og vender tilbake til støvet.
24For rikdom varer ikke evig, heller ikke en krone fra generasjon til generasjon.
4En generasjon skal prise dine gjerninger fra generasjon til generasjon, og tale om dine store verk.
22Så lenge jorden består, skal såtid og høst, kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt aldri opphøre.»
26Før alle tider grunnla Du jorden, og himlene er Ditt skaperverk.
27De skal gå til grunne, men Du forblir. De skal slites ut som en kappe; Du skifter dem som klær.
3Fortell om det til deres barn, og la deres barn fortelle det til sine barn, og deres barn igjen til en framtidig generasjon.
90Din trofasthet varer i generasjon etter generasjon; du grunnla jorden, og den står fast.
4For tusen år i dine øyne er som dagen i går når den er forbi, som en nattevakt.
6Selv om han lever tusen år to ganger uten å oppleve noe godt, går alle til samme sted.
4Mennesket er som en vindpust, hans dager er som en skygge som farer forbi.
19Men du, Herre, er på tronen for alltid; din trone står fast gjennom alle slekter.
3Men bedre enn både de levende og de døde er den som aldri har vært til, han som aldri har sett de onde gjerningene som skjer under solen.
12Mine dager er som en lang skygge, og jeg visner som gress.
16Han lever sine dager i mørket, fylt med sorg, sykdom og harme.
8Forgjeves, alt er forgjeves, sier Predikanten; alt er tomhet.
16For minnene om den vise er ikke mer varige enn minnene om dauren. Etter kort tid blir alt glemt. Hvordan kan den vise dø på samme måte som dauren?
8Gresset visner, blomsten faller, men vår Guds ord står fast til evig tid.
11For de ser at de vise dør; de tåpelige dør også, de etterlater sine rikdommer til andre.
8Om en mann lever mange år, la ham glede seg over dem alle; men han må huske at mørke dager vil komme. Alt er forgjeves.
13Ditt rike er et evig rike, og ditt herredømme varer gjennom alle generasjoner.
14Jeg har sett alle gjerninger som er gjort under solen, og se, alt er meningsløst og et jag etter vind.