Habakkuk 2:10
Du har brakt skam over huset ditt ved å ødelegge mange folk, og dermed skadet ditt eget liv.
Du har brakt skam over huset ditt ved å ødelegge mange folk, og dermed skadet ditt eget liv.
Du har planlagt skam for ditt hus ved å utrydde mange folk, og du har syndet mot din sjel.
Du har lagt skammelige planer for ditt hus – å gjøre ende på mange folk – og du har syndet mot ditt eget liv.
Du har lagt skamfulle planer for ditt hus ved å utslette mange folk; du har forbrutt deg mot ditt eget liv.
Du har planlagt skam for ditt hus ved å kutte av mange folk, og du har syndet mot din sjel.
Du har brakt skam over familien din ved å utrydde mange folk, og har syndet mot din egen sjel.
Du har lagt en skamfull plan for ditt hus, idet du gjorde ende på mange folk og syndet mot din egen sjel.
Du har rådet til skam for ditt hus ved å hugge av mange folk, og du har syndet mot din egen sjel.
Du har rådet skam over ditt hus ved å utrydde mange folk, og du har syndet mot din sjel.
Du har påført ditt hus skam ved å slippe løs død over mange mennesker, og du har syndet mot din egen sjel.
Du har rådet skam over ditt hus ved å utrydde mange folk, og du har syndet mot din sjel.
Du planla skam for ditt hus ved å utrydde mange folk; du forfeilet din sjel.
You have planned disgrace for your house by cutting off many peoples and forfeiting your own life.
Du har rådet skam for ditt hus ved å hugge av mange folk, og du har syndet mot din egen sjel.
Du raadslog skammeligen for dit Huus, idet du forkortede mange Folk, og syndede imod din Sjæl.
Thou hast consulted shame to thy house by cutting off many people, and hast sinned against thy soul.
Du har påført skam på ditt hus ved å utslette mange mennesker, og har syndet mot din egen sjel.
You have consulted shame to your house by cutting off many people, and have sinned against your soul.
Thou hast consulted shame to thy house by cutting off many people, and hast sinned against thy soul.
Du har planlagt skam for ditt hus ved å ødelegge mange folkeslag og har syndet mot din egen sjel.
Du har rådet til skam for ditt hus ved å utrydde mange folk, og syndig er din sjel.
Du har lagt skam over ditt hus ved å utslette mange folk, og har syndet mot din egen sjel.
Du har påført ditt hus skam ved å utslette mange folk og syndet mot din egen sjel.
Thou hast deuysed ye shame of thine owne house, for thou hast slayne to moch people, and hast wilfully offended:
Thou hast consulted shame to thine owne house, by destroying many people, and hast sinned against thine owne soule.
Thou hast consulted shame to thyne owne house, by destroying many people, & hast sinned against thyne owne soule.
Thou hast consulted shame to thy house by cutting off many people, and hast sinned [against] thy soul.
You have devised shame to your house, by cutting off many peoples, and have sinned against your soul.
Thou hast counselled a shameful thing to thy house, To cut off many peoples, and sinful `is' thy soul.
Thou hast devised shame to thy house, by cutting off many peoples, and hast sinned against thy soul.
Thou hast devised shame to thy house, by cutting off many peoples, and hast sinned against thy soul.
You have been a cause of shame to your house by cutting off a number of peoples, and sinning against your soul.
You have devised shame to your house, by cutting off many peoples, and have sinned against your soul.
Your schemes will bring shame to your house. Because you destroyed many nations, you will self-destruct.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8For du har utnyttet mange folk, så skal de gjenværende folkene utnytte deg - for menneskeblod og vold mot land, by og alle som bor der.
9Ve den som bygger sitt hus på urettferdig vinning, og hever sitt rede høyt for å redde seg fra nød!
11For steinen i muren skal rope, og bjelken i treverket svare.
12Ve den som bygger en by med blod og grunnlegger en by med urett!
18Dine veier og gjerninger har brakt dette over deg. Dette er din ondskap. Hvor bittert det er, det blir dypt i ditt hjerte.
15Hva gjør min kjære i mitt hus, etter alle de onde gjerningene hun har gjort? Kan dine hellige offringer oppveie for dine onde gjerninger? Gleder du deg over det onde du gjør?
9Kvinnene i folket mitt blir kastet ut fra sine kjære hjem; dere stjeler min ære fra deres barn, og dette vil få alvorlige konsekvenser.
10Fordi du har utøst vold mot din bror Jakob, skal skam dekke deg, og du skal bli utryddet for alltid.
33Hvorfor pynter du din vei for å søke kjærlighet? Derfor har du også lært dine veier til å gjøre det onde.
34Selv på dine klær finnes blodet fra uskyldige og fattige. Jeg har ikke funnet dem ved innbrudd, men på alle disse stedene.
11Derfor, fordi dere tråkker den fattige ned og krever skatter fra ham for korn, bygger dere hus av hugget stein, men dere skal ikke bo i dem; dere planter vakre vingårder, men dere skal ikke få drikke vin fra dem.
3Derfor sier Herren: 'Se, jeg har bestemt for å sende dom over denne slekten. En dom som de ikke vil kunne unngå, for deres stolthet vil ikke redde dem i en tid preget av synd.'
17Men du er fylt med dom over de onde; du ser selv realiteten i de rettferdiges dom.
13Ve den som bygger sitt hus uten rettferdighet og sine øvre rom uten rett! Den som lar sin neste arbeide gratis uten å betale ham.
14Han sier: 'Jeg skal bygge meg et stort hus med romslige overrom' og skjærer seg vinduer av sedertre og maler det i rødt.
24At du bygde deg et høyt sted og gjorde det til et åsted for avgudsdyrkelse på hvert gatehjørne.
25På toppen av hver vei bygde du dine høye steder og gjorde din skjønnhet til noe avskyelig. Du spredte bena for enhver forbipasserende og økte din utukt.
13Men dere har pløyd ondskap og høstet urettferdighet; dere har spist fruktene av løgn, fordi dere stoler blindt på egne veier og deres mange krigere.
14Herren har beordret om deg: Ingen skal nevne navnet ditt mer. Fra ditt gudshus vil jeg fjerne både statuer og bilder; jeg skal gjøre graven din klar, for du er verdiløs.
44Kongen sa også til Sjimi: «Du vet i ditt eget hjerte alt det onde du har gjort mot min far David. Derfor vil Herren bringe din ondskap tilbake på ditt hode.
20Du skal ikke bli forent med dem i graven, for du har ødelagt landet ditt og drept ditt folk. Dine ugjerninger vil aldri bli nevnt igjen.
13Du skulle ikke ha kommet inn i mitt folks porter på deres dag av ødeleggelse; du skulle ikke ha sett på hans elendighet, og du skulle ikke ha strakt ut hånden mot hans rikdom.
14Du skulle ikke ha stått ved veikryssene for å angripe hans flyktninger, og du skulle ikke ha overgitt hans overlevende på nødens dag.
11Fra deg har det kommet en som planlegger ondt mot Herren, en ond rådgiver.
10Du stolte på din ondskap og sa: 'Ingen ser meg.' Din visdom og kunnskap har ført deg på avveie; du sa i ditt hjerte: 'Jeg er alene, det finnes ingen annen.'
9Deres ansiktsuttrykk vitner mot dem; de proklamerer sin synd som Sodoma, de skjuler den ikke. Ve deres sjeler! For de har belønnet seg selv med det onde.
10Du har slått Edom, og ditt hjerte er blitt hovmodig. Jubel over gevinstene dine, men vær varsom, bli hjemme! Hvorfor vekke din egen undergang og falle sammen med Juda?
10Dere telte husene i Jerusalem og rev ned noen av dem for å styrke muren.
12Hos deg har de tatt imot bestikkelser for å utgyte blod; du har tatt renter og åger, utnyttet din neste og presset ham. Meg har du glemt, sier Herren Gud.
13Se, derfor har jeg slått hendene sammen over den urettferdige vinningen du har skaffet deg, og over blodet som er utøst midt i blant deg.
4Ved blodet du har utøst, har du påført deg selv skyld, og ved avgudene du har laget, har du blitt urenset. Du har nådd slutten av dine dager og nærmet deg dine år. Derfor har jeg gjort deg til en skam blant folkene og til spott for alle land.
26Som en tyv skammer seg når han blir tatt, slik skal Israels hus skamme seg; de, deres konger, deres ledere, deres prester og deres profeter.
16og si: 'Hva gjør du her, og hvem har gitt deg rett til å hogge ut en grav her?' Se, han hogger ut sin grav på et høyt sted; han meiselhugger seg et hvilested i klippen.
11For se, Herren gir befaling, og det store huset vil bli fullstendig knust, og det lille huset vil bli til splinter.
32Du vil se ulykke i min bolig under alle de gode ting som jeg vil gjøre for Israel. Ingen i din husstand skal noensinne bli gammel.
33Men jeg vil ikke utslette hver mann av din ætt fra mitt alter. Ditt øye vil være sløvt av sorg og din sjel svinne bort. Hele din etterkommeres hus skal dø i sine beste år.
9så du ikke gir din ære til andre og dine år til de som er grusomme;
16For du følger Omris lover og alle Ahabs hus’ gjerninger, og du går etter deres råd. Derfor vil jeg gjøre deg til en skrekk og dine innbyggere til hån; mitt folk vil bære din skam.
19Du sier: 'Se, jeg har slått Edom, og ditt hjerte er blitt stolt av dette. Bli hjemme og vær der! Hvorfor søker du etter ulykke, slik at både du og Juda kan falle?'
13men har fulgt veiene til Israels konger, og fått Juda og Jerusalems borgere til å drive utroskap som Akabs hus gjorde, og du har også drept dine brødre, de som var bedre enn deg,
14se, Herren vil ramme ditt folk, dine sønner, dine koner og alt du eier med en stor pest.
9'Hvorfor har du foraktet Herrens ord ved å gjøre ondt i hans øyne? Du drepte hetitten Uria med sverdet og tok hans kone til din egen kvinne. Du brukte ammonittenes sverd for å drepe ham.'
10Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt hetitten Uria til din hustru.'
17Men dine øyne og ditt hjerte er bare ute etter urettferdige vinninger, etter å utgyte uskyldig blod og etter undertrykkelse og vold.
40Du har brutt din pakt med din tjener, og kastet hans krone til jorden.
6Dere har økt antallet drepte i denne byen og fylt gatene med lik.
13Og jeg vil ramme deg med sykdom, og ødelegge deg på grunn av dine synder.
8Mine helligdommer har du vanhelliget, og mine sabbater har du foraktet.
36Men den som synder mot meg, skader sin egen sjel; alle som hater meg, velger døden.
22De som elsker deg, vil bli dekket av skam, og de ondes telt vil være borte.