Jobs bok 2:8
Job tok et stykke skrap for å skrape seg, mens han satt i støvet.
Job tok et stykke skrap for å skrape seg, mens han satt i støvet.
Han tok et potteskår for å skrape seg med og satte seg ned i asken.
Han tok seg et potteskår for å skrape seg med, der han satt i asken.
Han tok seg et potteskår for å skrape seg med, og han satt i asken.
Og han tok seg et potteskår for å skrape seg med det mens han satt i asken.
Og han tok en skår av et leirkar for å skrape seg, og han satte seg ned blant asken.
Og Job tok et potteskår for å skrape seg med mens han satt midt i asken.
Job tok et potteskår for å skrape seg med, der han satt i asken.
Og han tok seg en potteskår for å skrape seg med, mens han satt blant asken.
Job tok seg en pottebit for å skrape seg med, og han satt blant asken.
Og han tok seg en potteskår for å skrape seg med, mens han satt blant asken.
Job tok en gamle potteskår for å skrape seg med, der han satt midt i asken.
Then Job took a piece of broken pottery to scrape himself as he sat among the ashes.
Job tok et potteskår for å skrape seg med, mens han satt i asken.
Og han tog sig et Potteskaar til at skrabe sig dermed, og han sad midt i Asken.
And he took him a potsherd to scrape himself withal; and he sat down among the ashes.
Og han tok seg et potteskår for å skrape seg med, og han satte seg ned blant asken.
And he took a potsherd to scrape himself with, and he sat down among the ashes.
And he took him a potsherd to scrape himself withal; and he sat down among the ashes.
Han tok seg et potteskår for å skrape seg med mens han satt blant asken.
Job tok et potteskår og skrapte seg med det mens han satt i asken.
Og han tok en pottskår for å skrape seg med, og han satt blant asken.
Og han tok et knust stykke av et krus, og sittende i støvet, gned han seg med dets skarpe kant.
so that he sat vpon the grounde in the asshes, and scraped of the etter off his sores with a potsherde.
And he tooke a potsharde to scrape him, and he sate downe among the ashes.
And he toke a potsharde to scrape hym: and he sat downe among the asshes.
And he took him a potsherd to scrape himself withal; and he sat down among the ashes.
He took for himself a potsherd to scrape himself with, and he sat among the ashes.
And he taketh to him a potsherd to scrape himself with it, and he is sitting in the midst of the ashes.
And he took him a potsherd to scrape himself therewith; and he sat among the ashes.
And he took him a potsherd to scrape himself therewith; and he sat among the ashes.
And he took a broken bit of a pot, and, seated in the dust, was rubbing himself with the sharp edge of it.
He took for himself a potsherd to scrape himself with, and he sat among the ashes.
Job took a shard of broken pottery to scrape himself with while he was sitting among the ashes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Herren spurte Satan: 'Hvor kommer du fra?' Satan svarte: 'Jeg har vandret omkring på jorden og undersøkt den.'
3Herren sa til Satan: 'Har du lagt merke til min tjener Job? For det finnes ingen som ham på jorden; han er en fullkommen og rettskaffen mann som frykter Gud og unngår det onde. Han holder fortsatt fast ved sin uskyld, selv om du har provosert meg til å ødelegge ham uten grunn.'
4Satan svarte Herren: 'Hud for hud! En mann vil gi alt for sitt liv.'
5Men strek nå ut din hånd og rør ved hans bein og kjøtt, så vil han garantert forbanned deg ansikt til ansikt.'
6Herren sa til Satan: 'Se, han er i din hånd, men skån hans liv.'
7Da gikk Satan bort fra Herrens åsyn og angrep Job med vonde sår fra hode til fot.
19Han kaster meg i gjørma; jeg er blitt som støv og aske.
9Hans kone sa til ham: 'Holder du fortsatt fast ved din uskyld? Sverg Gud, så vil du dø!'
10Men han svarte henne: 'Du snakker som en ufornuftig kvinne. Skal vi ikke ta imot det gode fra Gud, og også det onde?' I alt dette syndet ikke Job med sine lepper.
20Da reiste Job seg, rev sitt kappeflik og barberte hodet sitt. Så falt han til jorden og tilba.
21Han sa: 'Naken kom jeg ut av min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake dit. Herren gav, og Herren tok, velsignet være Herrens navn.'
6Derfor tar jeg tilbake mine ord og angrer i støv og aske.
7Da Herren Gud hadde sagt disse ordene til Job, talte Herren til Elifas fra Teman: Min vrede er opptent mot deg og dine to venner, for dere har ikke talt sannheten om meg, slik som min tjener Job har gjort.
8Så ta nå sju okser og sju værer, gå til min tjener Job og ofre et brennoffer for dere selv. Min tjener Job skal be for dere, for jeg vil akseptere hans bønn, og ikke handle mot dere etter deres dårskap. For dere har ikke talt sannheten om meg, slik som min tjener Job har gjort.
16Han har knust tennene mine med grus; han kastet meg ned i støvet, som om jeg ikke betyr noe.
6En dag kom Guds engler for å stå fram for Herren, og Satan kom også sammen med dem.
7Herren spurte Satan: 'Hvor kommer du fra?' Satan svarte: 'Jeg har ferdes omkring på jorden og vandret rundt på den.'
8Da sa Herren til Satan: 'Har du lagt merke til min tjener Job? For det finnes ingen som ham på jorden, en ærlig og rettferdig mann som frykter Gud og holder seg borte fra det onde.'
9Satan svarte Herren: 'Er det vel uten grunn at Job frykter Gud?'
10Har du ikke beskyttet ham, huset hans og alt han eier, fra alle kanter? Du har velsignet hans henders verk, og eiendommen hans har vokst på jorden.
11Men strek ut hånden din nå og rør ved alt han har, så vil han garantert forbanne deg rett opp i ansiktet.'
12Da sa Herren til Satan: 'Se, alt det han har, er i din hånd. Men på ham selv skal du ikke strekke ut hånden.' Så forlot Satan Herrens åsyn.
15Jeg har kledd meg i sekk over huden min og begravet hodet mitt i støvet.
8Herren sa til Moses og Aron: «Ta begge hender fulle av sot fra en ovn, og Moses skal kaste det opp i luften foran farao.»
9Det skal bli som støv over hele Egypt, og det vil føre til byller i form av sår på både mennesker og dyr i hele Egypt.
10Så tok de sot fra ovnen og stilte seg foran farao. Moses kastet det oppe i luften, og det fikk mennesker og dyr til å få byller med sår.
1Job svarte og sa:
2Hvor lenge vil dere plage meg og kaste sjelen min i usikkerhet med de smertefulle ordene deres?
31vil du dykke meg ned i gjørmen, så klærne mine vil avsky meg.
14Kollapsen vil være som knusningen av en leirkrukke som sprekker helt, så ikke et eneste skår vil være stort nok til å plukke glør fra et ildsted eller skrape vann fra en brønn.»
1Etter dette åpnet Job munnen sin og forbannet sin fødselsdag.
2Job svarte og sa:
9Hele dagen blir jeg latterliggjort av mine fiender, de som spotter meg med nedsettende ord.
5Kroppen min er dekket av ormer og støv. Huden min visner, og jeg føler avsky.
4Han har knust kroppen min og huden min; han har brutt benene mine og fylt meg med fortvilelse.
1Da svarte Job og sa høyt:
3Job svarte Herren og sa til ham:
1Job svarte dem og sa med en dyp følelse:
1Job sa:
19Mennesket blir også talt til med smerte i sin seng og plages av uro i sine bein.
1Da svarte Job og begynte å svare:
13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den skulle bli min ødeleggelse. Han har lagt ut et nett for mine føtter, og han har ført meg tilbake. Han har gjort meg ensom, og hele dagen er jeg plaget.
29La ham legge munnen mot støvet; kanskje finnes det ennå håp.
11Sett den tomme kjelen på glørene, så bunnen varmes opp, og kobberet smelter, så urenheten i den renser bort.
21Vær barmhjertige mot meg, mine venner, vær vennlige, for Guds hånd hviler tungt på meg.
6Budskapet nådde kongen i Ninive, og han reiste seg fra tronen, tok av seg sin kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg ned i aske.
1Job fortsatte å tale i sin visdom og sa:
11Han har tatt meg bort fra mine veier og gjort meg til et spott.
7Hvem kan sammenlignes med Job, som drikker hån som om det var vann?