Jobs bok 32:20

GT, oversatt fra Hebraisk

Jeg må tale for å få utløp; jeg vil åpne mine lepper og svare.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 13:13 : 13 Hold dere unna meg, så jeg kan tale; uansett hva som skjer med meg.
  • Job 13:19 : 19 Hvem vil føre sak mot meg? Hvis så, ville jeg bare blitt stille og dødd.
  • Job 20:2 : 2 Mine indre kvaler tvinger meg til å svare, for jeg er dypt opprørt.
  • Job 21:3 : 3 La meg få tale, og når jeg er ferdig, kan du svare etterpå.
  • Ordsp 8:6-7 : 6 Lytt, for jeg vil tale om dydige og rettferdige saker; rettferdige ord skal komme fra leppene mine. 7 For min munn uttaler sannhet, og ondskap er avskyelig for mine lepper.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    16Skal jeg vente nå når de ikke taler, når de står der og ikke svarer?

    17Jeg vil også gi mitt svar; jeg vil uttrykke mine tanker.

    18For jeg er full av ord, ånden i meg presser på.

    19Inni meg er det som vin som ikke åpnes, som nye sekker som er i ferd med å sprenges.

  • 77%

    1Men hør nå, Job, til mine ord; vær oppmerksom på alt jeg har å si.

    2Hør nå, jeg åpner munnen; min tunge taler.

    3Mine ord kommer fra et ærlig hjerte, og min munn taler med tydelighet.

  • 74%

    2Mine indre kvaler tvinger meg til å svare, for jeg er dypt opprørt.

    3Jeg må høre irettesettelsen som gir meg skam, og min forståelse gir meg svar.

  • 22Kall, så vil jeg svare, eller la meg tale, og du kan svare meg.

  • 73%

    4Jeg ville føre min sak frem for ham og uttrykke mine argumenter.

    5Jeg ville vite hvilke ord han ville bruke når han svarte meg, og forstå hva han ville gi uttrykk for.

  • 19Hvem vil føre sak mot meg? Hvis så, ville jeg bare blitt stille og dødd.

  • 73%

    31Hør på meg, Job, og lytt; vær stille, så jeg kan tale.

    32Hvis du har noe å si, så svar meg; tal, for jeg ønsker å gi deg rett.

  • 73%

    3La meg få tale, og når jeg er ferdig, kan du svare etterpå.

    4Er min klage rettet mot mennesker? Hvorfor skal jeg ikke være utålmodig?

  • 11Derfor vil jeg ikke holde tilbake mine ord. Jeg vil tale om min nød og uttrykke min sjels bitterhet.

  • 20Hva skal vi si til ham? Er det noen som tør å nærme seg ham med frykt?

  • 4Hør nå, og jeg vil tale. Jeg vil spørre deg, og du skal lære meg.

  • 14Han har ikke rettet sine ord mot meg, så jeg vil ikke svare ham med det dere har sagt.

  • 72%

    5Men jeg vil strekke ut hånden min for å hjelpe dere med mine ord, slik at de kan lindre deres smerte.

    6Selv om jeg taler, lindres ikke min smerte; og hvis jeg tier, gir det meg ingen trøst.

  • 13Hold dere unna meg, så jeg kan tale; uansett hva som skjer med meg.

  • 3Når vil disse ordene ta slutt? Hva er grunnen til at du svarer slik?

  • 2Jeg vil åpne min munn med en lignelse; jeg vil fremføre gåter fra oldtiden.

  • 10Derfor sier jeg: Hør på meg, så vil jeg dele min innsikt med dere.

  • 15Så vil jeg lære syndere om dine veier, og de skal vende tilbake til deg.

  • 5Svar meg hvis du kan; trå frem og still deg foran meg.

  • 14Hvor mye mindre kan jeg forsvare meg og velge mine ord overfor ham?

  • 5Men hvis Gud virkelig ville tale til deg, kunne han åpenbare store sannheter for deg.

  • 71%

    4Se, jeg er for liten; hvordan kan jeg svare deg? Jeg legger hånden over munnen min.

    5Jeg har talt én gang, men jeg vil ikke svare; ja, to ganger, men jeg vil ikke fortsette.

  • 6Lytt, for jeg vil tale om dydige og rettferdige saker; rettferdige ord skal komme fra leppene mine.

  • 1Job svarte og sa:

  • 131Jeg åpner munnen og snapper etter luft, for jeg lengter etter dine bud.

  • 1Hør, himlene, og jeg vil tale; lytt, jord, til ordene fra min munn!

  • 16Mine følelser skal glede seg når dine lepper taler om det som er rett.

  • 42Så vil jeg ha svar for den som håner meg, for jeg stoler på ditt ord.

  • 3Jeg ble stille og lot være å si noe; jeg visste at det ville vært best for meg å tale, men sorgen vokste i meg.

  • 1Min sjel er i dyp nød; jeg vil klage og uttrykke min fortvilelse.

  • 1Job svarte:

  • 1Job sa:

  • 14de løftene som mine lepper avla, og min munn talte i min nød.

  • 1Da svarte Job og begynte å svare:

  • 21Jeg vil ikke vise noen favorisering, og jeg vil ikke smigre noen.

  • 2Vent på meg, så skal jeg gi en mer detaljert forklaring, for jeg har mer budskap å dele om Gud.

  • 17Jeg vil fortelle deg; hør meg, og det jeg har sett, vil jeg dele med deg.

  • 20Har ikke mine dager vært få? La meg få hvile, så jeg kan oppleve litt fred.

  • 3både store og små, både rike og fattige, sammen.