Apostlenes gjerninger 7:6
Og Gud talte slik: At hans ætt skulle bo som fremmede i et fremmed land, og at de skulle bringe dem i trelldom og mishandle dem i fire hundre år.
Og Gud talte slik: At hans ætt skulle bo som fremmede i et fremmed land, og at de skulle bringe dem i trelldom og mishandle dem i fire hundre år.
Og Gud talte slik: Hans etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal gjøre dem til slaver og mishandle dem i fire hundre år.
Gud talte slik: Hans etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal gjøre dem til slaver og mishandle dem i fire hundre år.
Gud talte slik: Hans etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres. De skal gjøre dem til slaver og mishandle dem i fire hundre år.
Og Gud talte slik: 'Hans etterkommere skal bo i et fremmed land; og de skal bli satt i trelldom og bli mishandlet i fire hundre år.'
Men Gud talte slik: "Ditt etterkommere skal bo som fremmede i et fremmed land, og de skal bli gjort til slaver, og de skal bli misshandlet i fire hundre år."
Og Gud talte slik: At hans etterkommere skulle bo i et fremmed land, og bli holdt i slaveri og mishandlet i fire hundre år.
Gud sa også at hans etterkommere skulle bo som fremmede i et land som ikke var deres eget, og at de skulle være slaver og bli undertrykt i fire hundre år.
Gud talte slik: Hans etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres eget. De skal slavebinde dem og mishandle dem i fire hundre år.
Og Gud sa det på denne måten: Hans ætt skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal gjøre dem til slaver og mishandle dem i fire hundre år.
Gud talte slik: 'Hans etterkommere skal bo som fremmede i et fremmed land, og de skal bli underlagt trelldom og få lide ondskap i fire hundre år.'
Gud talte slik, at hans ætt skulle være fremmede i et annet land, og at de skulle gjøre dem til slaver og behandle dem ille i fire hundre år.
Gud talte slik, at hans ætt skulle være fremmede i et annet land, og at de skulle gjøre dem til slaver og behandle dem ille i fire hundre år.
Gud talte slik: 'Hans etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal bli gjort til slaver og plaget i fire hundre år.'
God spoke to Abraham in this way: 'Your descendants will be strangers in a foreign land, and they will be enslaved and mistreated for four hundred years.
Gud talte slik: 'Dine etterkommere skal være fremmede i et fremmed land hvor de vil bli undertrykt og mishandlet i fire hundre år.'
Men Gud sagde saaledes, at hans Afkom skulde boe som Udlendinge udi et fremmed Land, og de skulde gjøre den til Trælle og handle ilde med den i fire hundrede Aar.
And God spake on this wise, That his seed should sojourn in a strange land; and that they should bring them into bondage, and entreat them evil four hundred years.
Og Gud talte slik: Hans etterkommere skulle bo som fremmede i et fremmed land, og at de skulle gjøre dem til slaver og hengi dem til ondskap i fire hundre år.
And God spoke in this way, that his descendants would dwell in a strange land, and that they would bring them into bondage, and treat them poorly for four hundred years.
And God spake on this wise, That his seed should sojourn in a strange land; and that they should bring them into bondage, and entreat them evil four hundred years.
Gud talte slik: at hans etterkommere ville bo som fremmede i et land tilhørende andre, og at de ville bli undertrykt og mishandlet i fire hundre år.
Gud sa at hans etterkommere skulle bo som fremmede i et land som ikke var deres, og at de skulle gjøres til slaver og undertrykkes i fire hundre år.
Gud sa også at hans etterkommere skulle bo som utlendinger i et fremmed land, hvor de skulle tvinges til slaveri og mishandles i fire hundre år.
Gud sa også at hans ætlinger skulle bo i et fremmed land, hvor de skulle bli til slaver og mishandlet i fire hundre år.
God verely spake on this wyse that his seade shulde be a dweller in a straunge londe and that they shulde kepe them in bondage and entreate them evyll.iiii.C. yeares.
But thus sayde God vnto him: Thy sede shalbe a straunger in a straunge londe, and they shal make bonde men of them, and intreate the euell foure hundreth yeares:
But God spake thus, that his seede should be a soiourner in a strange land: and that they should keepe it in bondage, and entreate it euill foure hundreth yeeres.
God veryly spake on this wyse, that his seede shoulde soiourne in a straunge lande, and that they shoulde kepe it in bondage, and entreate them euyl foure hundreth yeres.
And God spake on this wise, That his seed should sojourn in a strange land; and that they should bring them into bondage, and entreat [them] evil four hundred years.
God spoke in this way: that his seed would live as aliens in a strange land, and that they would be enslaved and mistreated for four hundred years.
`And God spake thus, That his seed shall be sojourning in a strange land, and they shall cause it to serve, and shall do it evil four hundred years,
And God spake on this wise, that his seed should sojourn in a strange land, and that they should bring them into bondage, and treat them ill, four hundred years.
And God spake on this wise, that his seed should sojourn in a strange land, and that they should bring them into bondage, and treat them ill, four hundred years.
And God said that his seed would be living in a strange land, and that they would make them servants, and be cruel to them for four hundred years.
God spoke in this way: that his seed would live as aliens in a strange land, and that they would be enslaved and mistreated for four hundred years.
But God spoke as follows:‘Your descendants will be foreigners in a foreign country, whose citizens will enslave them and mistreat them for four hundred years.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Og det folket som de skal være treller for, vil Jeg dømme, sa Gud: Og etter det skal de dra ut, og tjene Meg på dette stedet.
8Og Han gav ham omskjærelsens pakt: Og så fikk Abraham Isak, og omskar ham den åttende dagen; og Isak fikk Jakob; og Jakob den tolvte patriark.
9Og patriarkene, av misunnelse, solgte Josef inn i Egypt; men Gud var med ham,
17Men da tiden for løftet som Gud hadde sverget til Abraham, nærmet seg, vokste folket og ble mange i Egypten.
18Inntil en annen konge stod opp, som ikke kjente Josef.
19Den samme handlet utspekulert med vårt folk, og mishandlet våre fedre, så de kastet ut sine småbarn, for at de ikke skulle leve.
3og sa til ham: Dra ut fra ditt land og fra din slekt, og gå til det land jeg vil vise deg.
4Så dro han ut av kaldeernes land og bodde i Karan. Og derfra, etter at hans far var død, førte Han ham hit til dette landet, hvor dere nå bor.
5Han gav ham ingen arv i det, ikke engang nok til å sette hans fot på: Likevel lovte Han at Han ville gi det til ham som eiendom og til hans ætt etter ham, da han ennå ikke hadde barn.
11Så kom det en hungersnød over hele Egypten og Kanaan, og stor trengsel: Og våre fedre fant ingen næring.
12Men da Jakob hørte at det var korn i Egypten, sendte han våre fedre først ut.
18Og i omtrent førti år bar han over med dem i ørkenen.
36Han førte dem ut, etter at han hadde gjort under og tegn i Egyptens land og ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.