Habakkuk 3:16
Jeg hørte, og mitt indre skalv; med stemmen skjelvde mine lepper; frykten grep mine bein, og jeg skalv i min stilling, for jeg må hvile i de dager med nød, når de stormer inn mot folket.
Jeg hørte, og mitt indre skalv; med stemmen skjelvde mine lepper; frykten grep mine bein, og jeg skalv i min stilling, for jeg må hvile i de dager med nød, når de stormer inn mot folket.
Da jeg hørte det, skalv mitt indre; mine lepper dirret ved lyden. Råte kom inn i mine ben, jeg ristet der jeg stod, så jeg kan hvile på trengselens dag – når han drar opp mot folket, vil han trenge inn i det med sine tropper.
Jeg hørte det, og mitt indre skjalv; ved lyden dirret leppene mine. Det kom råte inn i mine ben, og jeg skalv der jeg sto. Jeg vil vente stille på nødens dag, når han drar opp mot folket for å angripe oss.
Jeg hørte, og mitt indre skalv; ved lyden dirret leppene mine. Råte kom inn i mine ben, under meg skjalv jeg. Jeg venter rolig på trengselens dag, når han drar opp mot folket som angriper oss.
Da jeg hørte det, skalv min mage; mine lepper skalv ved lyden. Råttenhet kom inn i mine ben, og jeg skalv i meg selv, så jeg kan hvile på trengselens dag. Når han stiger opp mot folket, vil han invadere dem med sine styrker.
Da jeg hørte dette, skalv kroppen min; leppene mine dirret ved stemmen; en dyp frykt fylte meg, og jeg skalv innvendig, for jeg kunne ikke finne ro på trengselens dag: når han kommer til folket, vil han overmanne dem med sin hær.
Jeg hørte det, og mitt indre skalv, mine lepper dirret av lyden. Råten kom i mine bein, og det rystet meg der jeg sto. Jeg vil vente i ro på nødens dag, når han kommer opp mot folkene som angriper oss.
Jeg hørte det, og mitt indre skalv, ved lyden bevet mine lepper. Forråtnelse kom inn i mine ben, og under meg skalv jeg. Men jeg skal hvile på trengselens dag, når han kommer opp mot folket som angriper oss.
Da jeg hørte det, skalv mitt indre; leppene skalv ved stemmen: råttenhet kom inn i mine bein, og jeg skalv i meg selv, slik at jeg kan finne ro på trengselens dag: når han kommer opp mot folket, vil han invadere dem med sine tropper.
Da jeg hørte dette, skalv min kjerne; mine lepper dirret ved lyden – råte fylte mine ben, og jeg skalv innerst i meg, for å finne ro på trengselens dag; når han nærmer seg folket, vil han overfalle dem med sine hærer.
Da jeg hørte det, skalv mitt indre; leppene skalv ved stemmen: råttenhet kom inn i mine bein, og jeg skalv i meg selv, slik at jeg kan finne ro på trengselens dag: når han kommer opp mot folket, vil han invadere dem med sine tropper.
Jeg hørte det, og mitt indre skalv; ved lyden skalv mine lepper, forråtnelse kom inn i mine ben, og jeg skalv hvor jeg stod. Jeg vil roe meg i nødens dag, til han går opp mot folket som angriper oss.
I heard, and my heart pounded; my lips quivered at the sound. Decay crept into my bones, and I trembled where I stood. Yet I will wait patiently for the day of calamity to come upon the nation invading us.
Jeg hørte, og mitt indre skalv, ved lyden dirret mine lepper. Sykdom gikk inn i mine ben, og under meg skalv jeg, jeg vil vente rolig på trengselens dag, når den kommer opp imot folket som angriper oss.
Jeg hørte det, og min Bug foruroligedes, mine Læber bævede for Lyden, der kom Raaddenhed i mine Been, og jeg foruroligedes paa mit Sted, paa det jeg maa hvile paa Nødens Dag, naar han drager op imod Folket, han, som skal føre Krigsmagt over det.
When I heard, my belly trembled; my lips quivered at the voice: rottenness entered into my bones, and I trembled in myself, that I might rest in the day of trouble: when he cometh up unto the people, he will invade them with his troops.
Da jeg hørte det, skalv magen min; leppene mine beveget seg ved stemmen; råte kom inn i beina mine, og jeg skalv i meg selv, så jeg kunne hvile på trengselens dag, når han kommer opp mot folket, vil han invadere dem med sine hærer.
When I heard, my belly trembled; my lips quivered at the voice; decay entered my bones, and I trembled in myself, that I might rest in the day of trouble. When he comes up to the people, he will invade them with his troops.
When I heard, my belly trembled; my lips quivered at the voice: rottenness entered into my bones, and I trembled in myself, that I might rest in the day of trouble: when he cometh up unto the people, he will invade them with his troops.
Jeg hørte, og kroppen min skalv. Leppene mine bævet ved stemmen. Råttenskap kom inn i mine ben, og jeg skjelver der jeg står, for jeg må vente stille på trengselens dag, for folkets angrep som kommer mot oss.
Jeg har hørt, og magen rister, Ved lyden skjelver leppene mine, råte kommer inn i knoklene mine, Og på plassen min skjelver jeg, Så jeg kan ha ro på nødens dag, Ved folkets komme opp, han overvinner det.
Jeg hørte, og min kropp skalv, mine lepper dirret ved lyden; råttenhet trengte inn i mine ben, og jeg skalv der jeg sto; for jeg må vente i stillhet på trengselens dag, for oppkomsten av folket som angriper oss.
Da jeg hørte det, skalv mitt indre, og leppene dirret ved lyden; mine knokler ble svake, og mine skritt ble usikre under meg: jeg uttrykte sorgens lyd på trengselens dag, når hans styrker kom opp mot folket i bands.
I heard,{H8085} and my body{H990} trembled,{H7264} My lips{H8193} quivered{H6750} at the voice;{H6963} Rottenness{H7538} entereth{H935} into my bones,{H6106} and I tremble{H7264} in my place; Because I must wait quietly{H5117} for the day{H3117} of trouble,{H6869} For the coming up{H5927} of the people{H5971} that invadeth{H1464} us.
When I heard{H8085}{(H8804)}, my belly{H990} trembled{H7264}{(H8799)}; my lips{H8193} quivered{H6750}{(H8804)} at the voice{H6963}: rottenness{H7538} entered{H935}{(H8799)} into my bones{H6106}, and I trembled{H7264}{(H8799)} in myself, that I might rest{H5117}{(H8799)} in the day{H3117} of trouble{H6869}: when he cometh up{H5927}{(H8800)} unto the people{H5971}, he will invade them with his troops{H1464}{(H8799)}.
Whe I heare this, my body is vexed, my lippes tremble at ye voyce therof, my bones corruppe, I am afrayed where I stonde. O that I might rest in the daye of trouble, that I might go vp vnto oure people, which are alredy prepared.
When I heard, my bellie trembled: my lippes shooke at the voyce: rottennesse entred into my bones, and I trembled in my selfe, that I might rest in the day of trouble: for whe he commeth vp vnto the people, he shall destroy them.
When I hearde, my belly trembled, my lippes shoke at the voice, rottennesse entred into my bones, & I trembled in my selfe, that I might rest in the day of trouble: for when he commeth vp vnto the people, he shall destroy them.
¶ When I heard, my belly trembled; my lips quivered at the voice: rottenness entered into my bones, and I trembled in myself, that I might rest in the day of trouble: when he cometh up unto the people, he will invade them with his troops.
I heard, and my body trembled. My lips quivered at the voice. Rottenness enters into my bones, and I tremble in my place, Because I must wait quietly for the day of trouble, For the coming up of the people who invade us.
I have heard, and my belly trembleth, At the noise have my lips quivered, Rottenness doth come into my bones, And in my place I do tremble, That I rest for a day of distress, At the coming up of the people, he overcometh it.
I heard, and my body trembled, My lips quivered at the voice; Rottenness entereth into my bones, and I tremble in my place; Because I must wait quietly for the day of trouble, For the coming up of the people that invadeth us.
I heard, and my body trembled, My lips quivered at the voice; Rottenness entereth into my bones, and I tremble in my place; Because I must wait quietly for the day of trouble, For the coming up of the people that invadeth us.
Hearing it, my inner parts were moved, and my lips were shaking at the sound; my bones became feeble, and my steps were uncertain under me: I gave sounds of grief in the day of trouble, when his forces came up against the people in bands.
I heard, and my body trembled. My lips quivered at the voice. Rottenness enters into my bones, and I tremble in my place, because I must wait quietly for the day of trouble, for the coming up of the people who invade us.
Habakkuk Declares His Confidence I listened and my stomach churned; the sound made my lips quiver. My frame went limp, as if my bones were decaying, and I shook as I tried to walk. I long for the day of distress to come upon the people who attack us.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Så kom skrekk over meg, og frykt, som fikk mange av mine bein til å skjelve.
15 En ånd svevde forbi ansiktet mitt; hårene på kroppen reiste seg.
19 Mitt indre, mitt indre! Jeg vrir meg i smerte; åh, hjertet mitt! Jeg kan ikke tie, for du har hørt, min sjel, lyden av krig og ropene.
3 Derfor er mine hofter fylt med smerte; fødselsveer har grepet meg som en kvinne i fødsel. Jeg vrir meg i smerte ved å høre, jeg er skrekkslagen ved å se.
4 Mitt hjerte raser, og angst kveler meg. Frykten som følger skumringen, har blitt til en dyp redsel for meg.
1 Også av dette skjelver hjertet mitt.
24 Vi har hørt om det; våre hender har sunket. Angsten har grepet oss som fødselsveer griper en kvinne som skal føde.
25 Gå ikke ut på markene eller inn på veiene, for fiendens sverd er der, frykt er overalt.
24 For foran måltidet mitt kommer mine sukke, og klagene mine renner som vann.
25 For det jeg fryktet mest, har rammet meg; det jeg gruet for, er nå blitt min virkelighet.
26 Jeg har verken ro eller fred; jeg får ikke hvile, men bare uro.
4 På grunn av fiendens stemme, fra de urettferdige; deres ondskap tynget meg med sorg, og de har hatet meg.
5 Mitt hjerte skjelver av frykt, for bølger av død lurer meg.
17 Selv om fikentreet ikke blomstrer, og det ikke finnes druer på vintrærne; selv om oliventrærne svikter, og jordene ikke gir avling; selv om fårene forsvinner fra folden, og det ikke finnes kveg i fjøsene,
6 Når jeg tenker på dette, fylles jeg med frykt, og jeg skjelver av angst.
20 Se, Herre, hvor jeg er i nød. Mine innvoller vrir seg; mitt hjerte rives i stykker, for jeg har vært svært opprørsk. Utenfor har sverdet tatt liv, og inne i huset hersker det døden.
21 De har hørt at jeg sukker, men ingen trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min lidelse; de fryder seg over det du har gjort. Du vil bringe den dag som du har kunngjort, og de skal bli som jeg.
3 Når jeg var stille, føltes det som om mine bein ble tunge av sorg hele dagen.
5 For så sier Herren: Vi hører et skrik av skrekk, frykt og mangel på fred.
21 For å søke til kløftene i fjellet og til bergkløftene, for Herrens skrekk og hans majestets herlighet, når han reiser seg for å riste jorden.
27 Mitt indre koker over; dage med lidelse har rammet meg.
15 Da ble fyrster i Edom forferdet; herskerne i Moab skjelvet; alle som bor i Kana'an ble motløse.
15 Vi håpet på fred, men det kom ingen gode tider; vi ventet på helbredelse, men her er bare skrekk.
16 Lyden av hesters tramp er hørt fra Dan; ved lyden av stridshester skjelver hele jorden. De kommer og ødelegger landet og alt i det, byen og dens innbyggere.
13 Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den skulle bli min ødeleggelse. Han har lagt ut et nett for mine føtter, og han har ført meg tilbake. Han har gjort meg ensom, og hele dagen er jeg plaget.
7 Jeg så teltene i Kushan skjelve av frykt; teltene i Midjan skalv av skrekk.
2 Når de onde kommer mot meg for å fortære mitt kjød, mine fiender og motstandere, skal de snuble og falle.
3 Om en hær leirer seg mot meg, skal ikke mitt hjerte frykte; om krig bryter ut mot meg, vil jeg fortsatt være trygg.
7 Menneskesønn, vend ansiktet ditt mot Jerusalem, og profeter til Israels helligdom.
10 Fjellene så deg og skalv; vannfloden raste; dypet hevet sin røst og løftet sine hender høyt.
10 For jeg hører mange hviske: «Frykt fra alle kanter! Angi ham, så skal vi angi ham!» Alle mine nære venner venter på at jeg skal falle. «Kanskje han vil bli narret, så skal vi få overtaket på ham og hevne oss på ham.»
6 For et mektig og talløst folk har kommet opp mot mitt land. Deres tenner er som løver, og de har huggtann som en løvinne.
3 Mine fiender forfølger meg hele dagen; mange kjemper mot meg.
3 Ved lyden av uro flykter folkene; når du reiser deg, skjelver nasjonene for din makt.
15 Derfor er jeg redd for hans ansikt; når jeg tenker på det, fylles jeg med frykt.
16 For Gud har gjort hjertet mitt ømt, og Den Allmektige har skremt meg.
19 Herre, min kraft og mitt vern, min tilflukt i nødens dag, til deg skal folkene komme fra jordens ender og si: 'Våre fedre arvet bare løgner, tomme avguder som ikke kan gi noen hjelp.'
10 Foran dem skjelver jorden; himmelen rister; solen og månen blir mørke, og stjernene mister sin glans.
11 Herren lar sin røst lyde foran sin hær, for hans leir er meget stor; mektig er han som utfører hans ord. For Herrens dag er stor og fryktinngytende; hvem kan utholde den?
14 Jeg har vært stille lenge, jeg har holdt meg i ro; nå vil jeg rope som en kvinne som føder, jeg skal stønne og hjelpe dem som trenger det.
7 I min nød ropte jeg til Herren, og til min Gud ropte jeg om hjelp. Han hørte min bønn fra sitt tempel, og mitt skrik nådde hans ører.
16 Og Herren skal brøle fra Sion, og la sin røst lyde fra Jerusalem. Himmelen og jorden skal skjelve. Men Herren vil være et tilfluktssted for sitt folk og en festning for Israels barn.
6 Foran dem blir folkene grepet av frykt; alle ansikter blir bleke.
20 Gå, mitt folk, gå inn i dine kamre og lukk døren bak deg. Gjem deg en stund, til vreden har lagt seg.
19 I min nidkjærhet, i min brennende harme taler jeg. Sannelig, på den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land.
15 Du tråkket på havet med dine hester, mellom dype vann.
5 Forstår de ingenting, alle som gjør ondt, som utnytter mitt folk uten ettertanke? De påkaller ikke Gud.
23 For frykten for Gud skremte meg, og jeg kunne ikke motstå hans storhet.
10 Støvet fra hans mange hester skal dekke deg, og ved lyden av ryttere, vognhjul og vogner skal dine murer skjelve når han bryter inn gjennom dine porter som en by som er erobret.
15 Det oppsto en stor redsel i leiren og på marken, blant alt folket. Det spredte seg en redsel også blant vaktpostene og urentropper, og jorden skalv—det ble en frykt fra Gud.