Hebreerbrevet 7:19
for loven gjorde ingenting fullkomment; men en bedre håp ble innført, ved hvilken vi nærmer oss Gud.
for loven gjorde ingenting fullkomment; men en bedre håp ble innført, ved hvilken vi nærmer oss Gud.
For loven førte ingenting til fullkommenhet; men innføringen av et bedre håp gjorde det – og ved det nærmer vi oss Gud.
for loven førte ikke noe til fullendelse; men et bedre håp blir innført, og ved det nærmer vi oss Gud.
For loven førte ingenting til fullendelse; i stedet er et bedre håp blitt innført, og ved det nærmer vi oss Gud.
For loven gjør ingenting fullkomment, men innføringen av en bedre håp gjør det; ved hvilket vi nærmer oss Gud.
For loven kunne ikke fullføre noe, men en bedre håp er innført ved hvilken vi nærmer oss Gud.
For loven gjorde ingenting perfekt, men innføringen av et bedre håp ga oss dette; gjennom hvilket vi kan nærme oss Gud.
— for loven har ikke fullført noe — og en innføring av et bedre håp, ved hvilket vi nærmer oss Gud.
For loven førte ikke noe til fullkommenhet, men der ble innført et bedre håp, gjennom hvilket vi nærmer oss Gud.
For loven gjorde ingenting fullkomment, men innføringen av et bedre håp gjorde det, for gjennom det nærmer vi oss Gud.
For loven gjorde intet perfekt, men innføringen av et bedre håp gjorde det; gjennom dette nærmer vi oss Gud.
For loven gjorde ingenting fullkomment, men et bedre håp blir ført inn, og ved det nærmer vi oss Gud.
For loven gjorde ingenting fullkomment, men et bedre håp blir ført inn, og ved det nærmer vi oss Gud.
For loven gjorde ingenting fullkomment; men å bringe inn en bedre håp, ved hvilken vi nærmer oss Gud.
(for the law made nothing perfect), but a better hope is introduced, through which we draw near to God.
For loven gjorde ingenting fullkomment, men det ble innført et bedre håp, ved hvilket vi nærmer oss Gud.
— thi Loven haver Intet fuldkommet — og en Indførelse af et bedre Haab, ved hvilket vi nærme os til Gud.
For the law made nothing perfect, but the bringing in of a better hope did; by the which we draw nigh unto God.
For loven gjorde ingenting fullkomment, men innføringen av et bedre håp gjorde det; ved dette kommer vi nær til Gud.
For the law made nothing perfect, but the bringing in of a better hope did; by which we draw near to God.
For the law made nothing perfect, but the bringing in of a better hope did; by the which we draw nigh unto God.
(for loven gjorde ingenting fullkomment), men det innføres et bedre håp, ved hvilket vi nærmer oss Gud.
for loven førte ikke til fullkommenhet, men innførte et bedre håp, ved hvilket vi nærmer oss Gud.
(for loven gjorde ingenting fullkomment) og innføringen av et bedre håp, gjennom hvilket vi nærmer oss Gud.
(For loven gjorde ingenting fullkomment) og i stedet er det et bedre håp, gjennom hvilket vi kommer nær Gud.
(for{G1063} the law{G3551} made{G5048} nothing{G3762} perfect),{G5048} and a{G1680} bringing in{G1898} thereupon of a{G1680} better{G2909} hope,{G1680} through{G1223} which{G3739} we draw nigh{G1448} unto God.{G2316}
For{G1063} the law{G3551} made{G5048} nothing{G3762} perfect{G5048}{(G5656)}, but{G1161} the bringing in{G1898} of a better{G2909} hope{G1680} did; by{G1223} the which{G3739} we draw nigh{G1448}{(G5719)} unto God{G2316}.
For the lawe made nothynge parfecte: but was an introduccion of a better hope by which hope we drawe nye vnto god.
For the lawe made nothinge perfecte, but was an introduccion of a better hope, by ye which hope we drawe nye vnto God.
For the Law made nothing perfite, but the bringing in of a better hope made perfite, whereby we drawe neere vnto God.
For the lawe made nothyng perfect, but was the bryngyng in of a better hope, by the whiche we drawe nygh vnto God.
For the law made nothing perfect, but the bringing in of a better hope [did]; by the which we draw nigh unto God.
(for the law made nothing perfect), and a bringing in thereupon of a better hope, through which we draw near to God.
(for nothing did the law perfect) and the bringing in of a better hope, through which we draw nigh to God.
(for the law made nothing perfect), and a bringing in thereupon of a better hope, through which we draw nigh unto God.
(for the law made nothing perfect), and a bringing in thereupon of a better hope, through which we draw nigh unto God.
(Because the law made nothing complete), and in its place there is a better hope, through which we come near to God.
(for the law made nothing perfect), and a bringing in of a better hope, through which we draw near to God.
for the law made nothing perfect. On the other hand a better hope is introduced, through which we draw near to God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Og det er enda langt mer åpenbart: etter Melkisedeks lignelse oppstår en annen prest,
16 som er blitt det, ikke etter lovens kødet bud, men etter kraften av et uforgjengelig liv.
17 For det blir vitnet om ham: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis.
18 For en forkastelse finner sted av det forrige bud på grunn av dets svakhet og unyttighet,
1 For loven som har skyggen av de kommende gode ting, og ikke selve tingenes bilde, kan aldri med de samme ofrene som de ofrer år etter år alltid gjøre til fullkommen dem som kommer frem.
20 Så langt og ikke uten ed ble han prest:
21 for de andre er blitt prester uten ed, men dette med ed ved ham som sier til ham: Herren sverget og skal ikke angre, Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis.
22 Etter det ble Jesus selvsikker for en bedre pakt.
28 For loven gjør menn til yppersteprester som har svakheter; men edens ord, som var etter loven, gjør Sønnen, som er innviet for alltid.
6 Men nå har han fått en overmåte høyere tjeneste, så mye bedre pakts mellommann som har bedre løfter å bygge på.
7 For hvis den første pakten hadde vært feilfri, ville det ikke ha vært rom for en annen.
8 For han finner feil med dem og sier: Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus.
11 Hvis derfor fullkommenhet var ved det levittiske prestedømmet, (under hvilket folket mottok loven), hvilken videre behov var det at en annen prest skulle oppstå etter Melkisedeks orden, og ikke bli kalt etter ordenen av Aron?
12 For prestedømmet blir skiftet, der nødvendigvis skjer også en lovendring.
11 Men Kristus, som kom som yppersteprest for de gode ting, som skal komme, gjennom en større og mer fullkommen tabernakel, ikke laget med hender, det vil si, ikke av denne skapning;
40 Gud har forutsett noe bedre for oss, for at de ikke uten oss skulle bli gjort fullkomne.
17 I hvilken Gud, idet han ønsket mer rikelig å vise arvingene til løftet, løftets uforanderlighet, stadfestet det med en ed,
18 så at vi ved to uforanderlige ting, som Gud umulig kan lyve om, kunne få en sterk trøst, vi som har flyktet bort for å gripe det håp som er satt foran oss.
19 Dette håpet vi har som et anker for sjelen, fast og sikkert og som når inn bak forhenget,
20 hvor forløperen for oss har gått inn, Jesus, som etter Melkisedeks orden er blitt yppersteprest til evig tid.
6 Nå, når disse ting var således innrettet, gikk prestene alltid inn i den første tabernakel, for å utføre Guds tjeneste;
7 Men i det andre gikk ypperstepresten alene en gang hvert år, ikke uten blod, som han ofret for seg selv, og for folkets feiltrinn:
8 Den Hellige Ånd derved betydde, at veien inn til det aller helligste ikke ennå var åpenbar, mens den første tabernakel ennå stod;
9 Som et bilde på den nåværende tid, i hvilken gaver og offer ble frembåret, som ikke kunne gjøre ham fullkommen, som utførte tjenesten, som vedrørte samvittigheten;
19 I kraft av dette, brødre, har vi frimodighet til å gå inn i det aller helligste ved Jesu blod,
20 ved en ny og levende vei som han har innviet for oss gjennom forhenget, det vil si, hans kjød.
21 Og siden vi har en stor prest over Guds hus,
25 Derfor han er også i stand til å frelse dem til det ytterste som kommer til Gud ved ham, ettersom han alltid lever for å gå i forbønn for dem.
26 For en slik yppersteprest var passende for oss, hellig, uskyldig, uplettet, skilt fra syndere og opphøyet over himlene;
1 Etter å ha disse løftene, kjære elskede, la oss rense oss selv fra all urenhet av kjødet og ånden, og fullføre hellighet i frykt for Gud.
14 For ved ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget.
15 Men også Den Hellige Ånd vitner for oss; for etter at han har sagt:
1 Dette er hovedsaken i det vi har sagt: Vi har en slik yppersteprest, som har satt seg på høyre hånd av Majestetens trone i himlene.
2 Han er en tjener av helligdommen, og av det sanne tabernakel, som Herren og ikke mennesket reiste.
22 Og nesten alle ting ifølge loven blir renset med blod; og uten blodsutgytelse er det ingen tilgivelse.
23 Det var derfor nødvendig at mønstrene av tingene i himmelen skulle renses med disse; men de himmelske tingene selv med bedre ofre enn disse.
24 For Kristus er ikke gått inn i helligdommer laget med hender, som er bilder av de sanne; men inn i himmelen selv, nå for å vise seg for Guds ansikt for oss:
14 Når vi nå har så stor en yppersteprest som har gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen.
15 For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med våre svakheter, men en som er prøvet i allting i likhet med oss, men uten synd.
16 La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid.
8 Etter at han ovenfor har sagt: Offer og gaver og brennoffer og ofre for synd ville du ikke ha, og heller ikke hadde du behag i dem (de blir båret frem etter loven),
9 da har han sagt: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje, Gud. Han tar bort det første for å opprette det andre.
10 Ved denne vilje er vi blitt helliget ved ofringen av Jesu Kristi legeme én gang for alle.
17 Og dette sier jeg, at pakten, som var bekreftet av Gud i Kristus, loven, som kom fire hundre og tretti år etter, kan ikke annullere, så den skulle gjøre løftet til intet.
1 Derfor, idet vi forlater de grunnleggende prinsippene i Kristi lære, la oss gå videre til fullkommenhet; ikke legge igjen grunnlaget omvendelse fra døde gjerninger, og tro på Gud,
13 Ved å si: Ny pakt, har han gjort den første gammel. Nå, det som blir gammelt og eldes er nær til å forsvinne.
4 For dersom han var på jorden, ville han ikke være prest, ettersom det er prester som frembærer gaver etter loven.
15 Og for dette er han mellommann for den nye pakt, for, ved død, til forløsning av overtredelsene under den første pakt, de som er kalt, kan få den evige arvs løfte.
3 uten far, uten mor, uten ættetavle, som hverken har dager begynnelse eller livets ende, men gjort til lik Sønnen av Gud, og forblir prest for alltid.
9 Og da han var blitt fullendt, ble han en kilde til evig frelse for alle dem som lyder ham;