Jesaja 33:14
Syndere i Sion er skremt; de vantro er grepet av redsel. Hvem av oss kan bo ved den fortærende ilden? Hvem kan stå foran den evige ilden?
Syndere i Sion er skremt; de vantro er grepet av redsel. Hvem av oss kan bo ved den fortærende ilden? Hvem kan stå foran den evige ilden?
Syndere i Sion er redde; skjelven har grepet hyklerne. Hvem av oss kan bo ved den fortærende ild? Hvem av oss kan bo ved evige luer?
Syndere i Sion er redde, skjelven har grepet de gudløse: Hvem av oss kan bo ved en fortærende ild? Hvem kan bo ved evige flammer?
Synderne i Sion er grepet av frykt, skjelv tar de gudløse: Hvem kan bo for oss ved en fortærende ild? Hvem kan bo for oss ved evige flammer?
Synderne i Sion er redde; skjelving har grepet de hyklerske. Hvem blant oss kan bo hos den fortærende ild? Hvem blant oss kan bo hos de evige flammer?
Syndere i Sion er redde; frykt har grepet hyklerne. Hvem blant oss skal bo med den fortærende ild? Hvem blant oss skal bo med evige branner?
Syndere i Zion skjelver, skrekk har grepet hyklere: 'Hvem av oss kan bo i en fortærende ild? Hvem kan bo i evig brann?'
Syndere er slått av skrekk i Sion, skjelving griper hyklerne. 'Hvem blant oss kan bo ved en fortærende ild? Hvem blant oss kan bo ved evige flammer?'
Synderne i Sion er redde, skjelven har tatt hyklerne. Hvem blant oss kan bo ved den fortærende ilden? Hvem blant oss kan bo ved de evige branner?
Synderne i Sion er redde; frykten har overrumplet de hyklene. Hvem blant oss kan bo sammen med den fortærende ilden? Hvem kan bo med de evige branner?
Synderne i Sion er redde, skjelven har tatt hyklerne. Hvem blant oss kan bo ved den fortærende ilden? Hvem blant oss kan bo ved de evige branner?
Syndere i Sion er redde, skjelven har grepet de gudløse: "Hvem av oss kan bo ved en fortærende ild? Hvem kan bo ved evige flammer?"
The sinners in Zion are terrified; trembling grips the godless. Who among us can live with the consuming fire? Who among us can live with everlasting flames?
Syndere skjelver i Sion. Redsel har grepet hyklerne: Hvem av oss kan bo hos en fortærende ild? Hvem kan bo hos evige flammer?
Syndere i Zion ere forskrækkede, Bævelse haver betaget Hyklere, (som sige:) Hvo af os kan boe hos en fortærende Ild? hvo af os kan boe hos Evigheds Brynde?
The sinners in Zion are afraid; fearfulness hath surprised the hypocrites. Who among us shall dwell with the devouring fire? who among us shall dwell with everlasting burnings?
Syndere i Sion er redde; frykt har overrasket hyklerne. Hvem blant oss kan bo med den fortærende ilden? Hvem blant oss kan bo med de evige brennene?
The sinners in Zion are afraid; fearfulness has surprised the hypocrites. Who among us shall dwell with the devouring fire? Who among us shall dwell with everlasting burnings?
The sinners in Zion are afraid; fearfulness hath surprised the hypocrites. Who among us shall dwell with the devouring fire? who among us shall dwell with everlasting burnings?
Syndere i Sion er redde; skjelvingen har grepet de gudløse: Hvem blant oss kan bo med den fortærende ilden? hvem blant oss kan bo med evig brennende ild?
Syndere i Sion er redde, skjelving har grepet de vanhellige. Hvem kan bo med fortærende ild, hvem kan bo med evige flammer?
Syndere i Sion er redde; skjelving har grepet de gudløse: Hvem av oss kan bo med den fortærende ilden? Hvem av oss kan bo med evig brenning?
Synderne i Sion er fylt av frykt; de som hater Gud sjokkeres. Hvem blant oss kan bli stående foran den brennende ild? Hvem blant oss kan tåle de evige flammer?
The sinners in Zion are afraid; fearfulness hath surprised the hypocrites. Who among us shall dwell with the devouring fire? who among us shall dwell with everlasting burnings?
The synners at Sion are afrayde, a sodane fearfulnesse is come vpon the ypocrytes. What is he amonge us (saye they) that will dwell by that consumynge fyre? which of vs maye abyde that euerlastinge heate?
The sinners in Zion are afraide: a feare is come vpon the hypocrites: who among vs shall dwel with the deuouring fire? who among vs shall dwell with the euerlasting burnings?
The sinners at Sion are afrayde, a sodayne fearefulnesse is come vpon the hypocrites: What is he among vs say they that shall dwell by the consumyng fire? Which of vs may abyde the euerlasting heate?
The sinners in Zion are afraid; fearfulness hath surprised the hypocrites. Who among us shall dwell with the devouring fire? who among us shall dwell with everlasting burnings?
The sinners in Zion are afraid; trembling has seized the godless ones: Who among us can dwell with the devouring fire? who among us can dwell with everlasting burning?
Afraid in Zion have been sinners, Seized hath trembling the profane: Who doth dwell for us -- consuming fire, Who doth dwell for us -- burnings of the age?
The sinners in Zion are afraid; trembling hath seized the godless ones: Who among us can dwell with the devouring fire? who among us can dwell with everlasting burnings?
The sinners in Zion are afraid; trembling hath seized the godless ones: Who among us can dwell with the devouring fire? who among us can dwell with everlasting burnings?
The sinners in Zion are full of fear; the haters of God are shaking with wonder. Who among us may keep his place before the burning fire? who among us may see the eternal burnings?
The sinners in Zion are afraid. Trembling has seized the godless ones. Who among us can live with the devouring fire? Who among us can live with everlasting burning?
Sinners are afraid in Zion; panic grips the godless. They say,‘Who among us can coexist with destructive fire? Who among us can coexist with unquenchable fire?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Dere skaper liv av halm og føder strå; ånden deres skal bli som en ild som fortærer dere.
12Folkene vil bli som brennende kalk; de skal brenne i flammene.
13Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort; og dere som er nære, kjenn min makt.
9Hans klippe skal knuses av frykt, og hans ledere skal bli vettskremte av banneret, sier Herren, som har ild i Sion og en ovn i Jerusalem.
28Men frafallets ødeleggelse og syndernes undergang skal skje sammen, og de som forlater Herren skal gå til grunne.
18Ved hærskarenes Herres vredesglød er landet fortært, og folket blir som brensel for ilden; ingen skåner sin bror.
5Fjellene skjelver foran ham, og høydene faller sammen; jorden skjelver for hans åsyn, ja, verden og alle som bor der.
6Hvem kan stå imot hans vrede? Hvem kan stå foran hans brennende sinne? Hans vrede utøses som ild, og klippene sprenger foran ham.
8De vil bli forferdet; angst og skrekk vil gripe dem; de vil rulle seg rundt som en kvinne i fødsel. De vil se på hverandre med fortvilede ansikter, mens ansiktene deres blir som flammeskinn.
9Se, Herrens dag kommer, grusom og fylt med vredesutgytelse, for å gjøre landet til en ørken og dømme synderne fra jorden.
10Hvem blant dere frykter Herren og hører på hans tjener? Den som går i mørket uten lys, la ham stole på Herrens navn og søke tilflukt hos sin Gud.
11Se, alle dere som tenner ild og omgir dere med flammer, gå inn i flammene dere har tent. Dette er hva dere får fra min hånd: dere vil oppleve det som en hard straff.
1En salme av David. Herre, hvem kan få bo i ditt telt? Hvem kan få oppholde seg på ditt hellige fjell?
7Hør på meg, dere som kjenner rettferdighet, folket som har min lov i sitt hjerte. Frykt ikke for menneskers forakt, og bli ikke skremt av deres spott.
14Min Gud, gjør dem som virvelvind, som strå for vinden.
3Hvem kan stige opp på Herrens fjell? Hvem kan stå på hans hellige sted?
21For å søke til kløftene i fjellet og til bergkløftene, for Herrens skrekk og hans majestets herlighet, når han reiser seg for å riste jorden.
34For de ugudliges samfunn skal bli tørt, og ilden skal fortære teltene som hviler på bestikkelser.
17Frykt, grav og fangst venter deg, du som bor på jorden.
20'Se, våre fiender er blitt ødelagt, og deres rikdom er fortært av ild.'
6Fra Herren, hærens Gud, skal du oppleve torden, jordskjelv og stor lyd, stormer og virvelvinder samt fortærende ild.
7På grunn av din makt, Jakobs Gud, ble stridsvognene og hestene maktesløse.
22For en ild er tent i min vrede og brenner til dødsrikets dyp, den fortærer jorden og dens grøde, og setter fyr på fjellets fundamenter.
5Der ble de fylt med frykt, for Gud er med de rettferdige.
14Se, de er blitt som halm; ilden har fortært dem; de vil ikke kunne redde seg selv fra flammens hånd. Dette er ikke en varmende glød, ikke en ild du kan sitte foran.
11Herren har tømt sin vrede, han har øst ut sin brennende harme og satt Sion i brann, så grunnvollene hennes ble fortært.
4Fjellene skal smelte i hans nærhet, og dalene skal kløyves, som voks som smelter foran ilden, som vann som renner nedover en skråning.
27Se, Herrens navn kommer fra langt borte, hans vrede brenner, og det er tungt å bære; hans lepper er fulle av harme.
25Men nå, hvorfor skal vi dø? Denne store ilden vil fortære oss, og hvis vi hører mer av Herrens, vår Guds røst, vil vi dø.
26For hvem av alt kjød kan høre den levende Guds røst tale ut av ilden, som vi har gjort, og likevel leve?
15Den som vandrer rettferdig og snakker sant, som avviser urettferdig vinning, som holder sine hender unna bestikkelser, som stopper ørene for å unngå å høre om blodskyld, og lukker øynene for ikke å se det onde.
18Verken deres sølv eller gull kan redde dem på Herrens vredes dag. I hans brennende vrede skal hele jorden bli fortært. For han vil føre til en fullstendig og brå ende på alle som bor på jorden.
3Vår Gud kommer, og han forblir ikke stille. En ild fortærer foran ham, og omkring ham stormer det kraftig.
9Din hånd vil finne alle fiender; din høyre hånd vil finne dine fiender.
6Han lar det regne feller over de onde; ild og svovel og brennende vind er deres del.
13Se, jeg vil stå imot deg som bor i dalen, på klippen i sletten, sier Herren, dere som sier: Hvem tør komme ned mot oss? Og hvem vil komme inn i våre hjem?
9Det steg opp røyk fra nesen hans, fortærende ild kom ut fra munnen hans; glødende kull flommet opp fra ham.
2Men hvem kan tåle den dagen han kommer, og hvem kan stå når han viser seg? For han er som en smeltende ild og som lut fra vaskerens hånd.
3En ild går foran ham og forbrenner hans fiender rundt omkring.
11Tjen Herren med respekt og gled dere med frykt.
3Foran dem brenner en ild, og bak dem flammer det opp. Landet foran dem er som Edens hage, men bak dem er det en øde ørken; ingenting slipper unna dem.
13Han sto mellom de døde og de levende, og plagen stanset.
8Da rystet og skalv jorden; fjellenes grunnvoller rystet, de skalv fordi han var opprørt.