Jesaja 50:6

GT, oversatt fra Hebraisk

Jeg ga min rygg til dem som slo meg, og mine kinn til dem som rev av meg skjegget; jeg skjulte ikke ansiktet mitt for vanære og spytt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 53:5 : 5 Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.
  • Neh 13:25 : 25 Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av dem, og rev ut håret deres. Jeg tvang dem til å sverge ved Gud: 'Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner eller ta deres døtre til deres sønner eller dere selv.'
  • Klag 3:30 : 30 La ham gi kinnet til den som slår ham; la ham ta motgang med verdighet.
  • Mika 5:1 : 1 Men du, Betlehem Efrata, som er liten blant Judas tusener, fra deg skal det komme en som skal herske over Israel; hans opprinnelse er fra fordums tid, fra de eldgamle dager.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 7 For Herren Gud vil hjelpe meg; derfor skal jeg ikke bli ydmyket. Jeg har gjort mitt ansikt fast som stein, og jeg vet at jeg ikke skal bli til skamme.

  • 5 Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg var ikke vrang; jeg trakk meg ikke unna.

  • 30 La ham gi kinnet til den som slår ham; la ham ta motgang med verdighet.

  • 7 La ikke de som håper på deg bli til skam på grunn av meg, Herre, hærskarenes Gud; la ikke de som søker deg bli ydmyket på grunn av meg, Israels Gud.

  • 10 De åpner munnen mot meg og håner meg; de samler seg rundt meg for å angripe.

  • 73%

    2 Mange har undertrykt meg siden barndommen, men de har ikke klart å overvinne meg.

    3 På ryggen min har plogmenn laget dype spor – merker av undertrykkelse.

  • 10 De hater meg, holder seg unna, og skjuler ikke sin forakt for meg.

  • 72%

    6 De ropte til deg og ble reddet, de stolte på deg og ble ikke gjort til skamme.

    7 Men jeg er en ormeaktig skapning og ikke et menneske, hotet av folk og foraktet av mennesker.

  • 72%

    3 Foraktet var han og forlatt av mennesker, en mann preget av sorg, kjent med sykdom. Som en man skjuler ansiktet for, var han foraktet, og vi anså ham for intet.

    4 Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Imidlertid trodde vi at han var rammet, slått av Gud og plaget.

    5 Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.

    6 Vi gikk alle vill som sauer; hver av oss gikk sin egen vei. Men Herren lot all vår skyld ramme ham.

    7 Han ble mishandlet, men han bar det med verdighet; han åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakting, og som en sau foran sine skjærere, åpnet han ikke sin munn.

  • 12 Det er ødeleggelse i byen, med svik som råder.

  • 71%

    14 Som mange ble forferdet over deg, slik var hans utseende ødelagt mer enn noe menneske, og hans skikkelse mer enn menneskebarn.

    15 Så skal han overraske mange folkeslag; konger skal stenge munn av forundring. For det som ikke har blitt fortalt dem skal de få se, og det de ikke har hørt skal de forstå.

  • 25 Jeg har også blitt til en spott for dem. Når de ser meg, rister de på hodet.

  • 35 "De slo meg, men jeg følte det ikke; de banket meg, men jeg visste det ikke. Når skal jeg våkne opp for å lete etter det igjen?"

  • 69%

    15 Du lar oss bli til spørsmål blant nasjonene, til latterliggjøring blant folkene.

    16 Hele dagen er min vanære synlig for meg, og min skam dekker ansiktet.

  • 10 For jeg hører mange hviske: «Frykt fra alle kanter! Angi ham, så skal vi angi ham!» Alle mine nære venner venter på at jeg skal falle. «Kanskje han vil bli narret, så skal vi få overtaket på ham og hevne oss på ham.»

  • 6 Han har gjort meg til en gjenstand for latter blant folk, og jeg er blitt deres mål for hån.

  • 26 La dem bli til skamme og vanære, alle som gleder seg over min ulykke. La dem iføre seg skam og nedverdigelse, de som stolt har reist seg mot meg.

  • 19 For etter at jeg vendte om, angret jeg. Etter at jeg ble opplyst, slo jeg meg for låret. Jeg skammet meg og ble ydmyket, for jeg bar min ungdoms skam.’

  • 2 Han gjorde munnen min til et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg; han gjorde meg til en lysende pil, i sin kvist gjemte han meg.

  • 15 Men da jeg snublet, gledet de seg og samlet seg mot meg. Angripere som jeg ikke kjente, omringet meg og beit meg uten stans.

  • 8 For hver gang jeg taler, må jeg rope og klage over vold og ødeleggelse. For Herrens ord har vært en byrde for meg, og til skam hele tiden.

  • 43 Jeg knuste dem som jordens støv, jeg trådte dem som leire på gaten og spredte dem.

  • 24 Derfor skjulte jeg mitt ansikt for dem på grunn av deres troløshet.

  • 17 På grunn av min vrede og hans grådighet skjulte jeg meg og straffet ham; jeg lot mitt ansikt være skjult i vrede. Men han vendte seg bort og hvilte på sin egen vei.

  • 20 Du vet om min skam, min ydmykelse og min fornedrelse; all min motstand er foran deg.

  • 8 Se, jeg har gjort ditt ansikt hardt som deres ansikt og din panne hard som deres panne.

  • 10 Gud, jeg står overfor krav om det jeg ikke har stjålet.

  • 14 Herre, skynd deg å redde meg; Herre, kom raskt til min hjelp.

  • 4 Jeg er utmattet av å rope; stemmen min er tyst. Øynene mine svikter mens jeg venter på Gud.

  • 2 Gud, frels meg! Herre, skynd deg til min hjelp!

  • 1 Men du, Betlehem Efrata, som er liten blant Judas tusener, fra deg skal det komme en som skal herske over Israel; hans opprinnelse er fra fordums tid, fra de eldgamle dager.

  • 13 Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den skulle bli min ødeleggelse. Han har lagt ut et nett for mine føtter, og han har ført meg tilbake. Han har gjort meg ensom, og hele dagen er jeg plaget.

  • 6 Og en skal spørre ham: 'Hva er disse sårene på hendene dine?' Han skal svare: 'Det er sårene jeg fikk i mine venners hus.'