Jesaia 53:4

GT, oversatt fra Hebraisk

Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Imidlertid trodde vi at han var rammet, slått av Gud og plaget.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 53:5-6 : 5 Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. 6 Vi gikk alle vill som sauer; hver av oss gikk sin egen vei. Men Herren lot all vår skyld ramme ham.
  • Jes 53:11-12 : 11 Etter sitt sjels slit skal han se og mettes. Gjennom sin kunnskap skal min rettferdige tjener gjøre mange rettferdige, og han skal bære deres misgjerninger. 12 Derfor vil jeg gi ham del blant de mange, og han skal dele byttet med de sterke, fordi han utøste sin sjel til døden og ble regnet blant de syndere. Han bar manges synder og gikk i forbønn for dem.
  • Sal 69:26 : 26 La deres hus bli øde, og la ingen bo i teltene deres.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    5 Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.

    6 Vi gikk alle vill som sauer; hver av oss gikk sin egen vei. Men Herren lot all vår skyld ramme ham.

    7 Han ble mishandlet, men han bar det med verdighet; han åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakting, og som en sau foran sine skjærere, åpnet han ikke sin munn.

    8 Fra fengsel og dom ble han tatt bort. Og hvem tenkte i hans generasjon at han ble utryddet fra de levendes land for mitt folks synder, fordi han ble rammet?

    9 De ga ham en grav blant forbrytere, og hos de rike i hans død, fordi han aldri hadde gjort noe urett, og det aldri hadde vært svik i hans munn.

    10 Det var Herrens vilje å knuse ham ved lidelse. Når hans liv er gitt som skyldoffer, skal han se avkom og leve lenge, og Herrens vilje skal lykkes i hans hånd.

    11 Etter sitt sjels slit skal han se og mettes. Gjennom sin kunnskap skal min rettferdige tjener gjøre mange rettferdige, og han skal bære deres misgjerninger.

    12 Derfor vil jeg gi ham del blant de mange, og han skal dele byttet med de sterke, fordi han utøste sin sjel til døden og ble regnet blant de syndere. Han bar manges synder og gikk i forbønn for dem.

  • 87%

    1 Hvem trodde budskapet vi hørte, og for hvem ble Herrens makt åpenbart?

    2 Han vokste opp som et skudd foran Herren, som en rot fra tørr jord. Han hadde verken skjønnhet eller prakt. Vi så ham, men utseendet hans tiltrakk oss ikke.

    3 Foraktet var han og forlatt av mennesker, en mann preget av sorg, kjent med sykdom. Som en man skjuler ansiktet for, var han foraktet, og vi anså ham for intet.

  • 19 Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss slik at vi ikke har noe legedom? Vi ser etter fred, men det kommer ikke noe godt, og etter en tid med helbredelse, men se, det er bare redsel.

  • 71%

    13 Se, min tjener skal ha suksess, han skal bli opphøyd, løftet opp, og bli svært høy.

    14 Som mange ble forferdet over deg, slik var hans utseende ødelagt mer enn noe menneske, og hans skikkelse mer enn menneskebarn.

  • 19 Ve meg for mitt sår! Såret mitt er uhelbredelig. Men jeg sier: 'Dette er virkelig min nød, som jeg må bære.'

  • 70%

    12 Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og merk om det finnes noen smerte som min smerte, som Herren har påført meg på sin brennende vredes dag.

    13 Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den skulle bli min ødeleggelse. Han har lagt ut et nett for mine føtter, og han har ført meg tilbake. Han har gjort meg ensom, og hele dagen er jeg plaget.

    14 Mine overtredelser er bundet som et åk om hans hånd, de er snoet rundt min hals; han har svekket min styrke. Herren har gitt meg i hendene på dem jeg ikke kan stå imot.

  • 9 I all deres nød var han i nød, og hans engel frelste dem. I sin kjærlighet og med sin medfølelse løste han dem, han bar dem opp og støttet dem gjennom alle tider.

  • 12 For våre overtredelser er mange mot deg, og våre synder vitner mot oss; våre overtredelser er med oss, og vi kjenner våre misgjerninger.

  • 24 Dere som frykter Herren, lovpris ham! All Jakobs ætt, gi ham ære! Frykt ham, alle dere som tilhører Israel!

  • 18 Jeg har sett hans veier, men jeg vil helbrede ham; jeg vil lede ham og gi ham trøst, både ham og de som sørger over ham.

  • 4 Det er ingen velvære i kroppen min på grunn av din vrede, og det er ingen fred i beina mine på grunn av min synd.

  • 6 Og en skal spørre ham: 'Hva er disse sårene på hendene dine?' Han skal svare: 'Det er sårene jeg fikk i mine venners hus.'

  • 3 Han leger dem med knust hjerte, og han forbinder smertene deres.

  • 26 La deres hus bli øde, og la ingen bo i teltene deres.

  • 35 "De slo meg, men jeg følte det ikke; de banket meg, men jeg visste det ikke. Når skal jeg våkne opp for å lete etter det igjen?"

  • 14 Derfor har Herren sett på denne ulykken og brakt den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alt han gjør, men vi har ikke hørt på hans røst.

  • 1 Jeg er mannen som har opplevd lidelse; Herren har ført meg inn i mørket med sin vrede.

  • 3 På ryggen min har plogmenn laget dype spor – merker av undertrykkelse.

  • 22 Bare i sin egen kropp kjenner han smerte; hans sjel sørger for ham.

  • 19 Mennesket blir også talt til med smerte i sin seng og plages av uro i sine bein.

  • 43 Du har forfulgt oss i vrede og drept oss uten medfølelse, som om vi var urettferdige.

  • 20 Du vet om min skam, min ydmykelse og min fornedrelse; all min motstand er foran deg.

  • 32 For han påfører oss ikke sorg uten hensikt, og gir ikke smerte uten grunn.

  • 25 Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer vår nød og undertrykkelse?

  • 1 Kom, la oss vende tilbake til Herren, for han har revet oss, men han vil lege oss. Han har slått oss, men han vil helbrede sårene våre.

  • 6 Jeg ga min rygg til dem som slo meg, og mine kinn til dem som rev av meg skjegget; jeg skjulte ikke ansiktet mitt for vanære og spytt.

  • 28 La ham sitte alene og forbli stille når byrden hviler på ham.

  • 4 Han har knust kroppen min og huden min; han har brutt benene mine og fylt meg med fortvilelse.