Job 29:5
Da den Allmektige beskyttet meg, omringet av mine barn;
Da den Allmektige beskyttet meg, omringet av mine barn;
da Den Allmektige ennå var med meg, og mine barn var omkring meg;
mens Den veldige ennå var med meg, og mine unge menn sto omkring meg.
Mens Den Allmektige ennå var med meg, og mine unge menn sto omkring meg.
da Den Allmektige ennå var med meg, da mine barn var rundt meg;
Da Den Allmektige var med meg, og mine barn var rundt meg;
da Den Allmektige fortsatt var med meg, da guttene mine var rundt meg;
Da Den Allmektige var med meg, og mine tjenere omgikk meg.
da Den Allmektige ennå var med meg, da mine barn var omkring meg;
Da Den Allmektige ennå var med meg, og mine barn var nær omkring meg;
da Den Allmektige ennå var med meg, da mine barn var omkring meg;
Mens Den Allmektige var med meg og mine unge menn omgav meg.
The Almighty was still with me, and my children surrounded me.
Den gang Den Allmektige var med meg, og mine tjenere omga meg.
da den Almægtige endnu var hos mig, da mine Drenge vare omkring mig;
When the Almighty was yet with me, when my children were about me;
Da Den Allmektige ennå var med meg, da mine barn var omkring meg;
When the Almighty was still with me, when my children were around me;
When the Almighty was yet with me, when my children were about me;
Da Den Allmektige ennå var med meg, og mine barn var rundt meg;
Mens den Mektige ennå var med meg, og rundt meg var mine unge.
Da Den Allmektige ennå var med meg, og mine barn var omkring meg;
Mens Den Allmektige fortsatt var med meg, og mine barn var omkring meg;
When the Almighty{H7706} was yet with me, And my children{H5288} were about{H5439} me;
When the Almighty{H7706} was yet with me, when my children{H5288} were about{H5439} me;
when the allmightie was with me: when my housholde folkes stode aboute me:
When the almightie was yet with me, and my children round about me.
When the almightie was yet with me, when my children stoode about me:
When the Almighty [was] yet with me, [when] my children [were] about me;
When the Almighty was yet with me, And my children were around me;
When yet the Mighty One `is' with me. Round about me -- my young ones,
When the Almighty was yet with me, And my children were about me;
When the Almighty was yet with me, And my children were about me;
While the Ruler of all was still with me, and my children were round me;
when the Almighty was yet with me, and my children were around me,
when the Almighty was still with me and my children were around me;
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Og Job fortsatte å tale og sa:
2 Å, om jeg bare kunne være som i gamle dager, da Gud voktet over meg!
3 Da lyset hans skinte over hodet mitt, og jeg vandret i hans lys, selv i mørket.
4 Som jeg var i min ungdom, da Guds gunst hvilte over teltet mitt;
6 Da mine føtter ble sirupet i melk, og fjellet fløt over med olje.
7 Når jeg gikk ut til byporten, stod jeg på torget;
29 Da han satte grensen for havet, så vannet ikke skulle gå over sin kant, da han merket ut jordens fundamenter.
30 Da var jeg ved hans side, som en mesterarbeider, og jeg var en glede for ham dag etter dag; jeg lekte alltid foran ham.
31 Jeg lekte på hans jord, og jeg gledet meg over menneskene.
25 Før fjellene fikk sin grunnvoll, ble jeg født før de høye ble skapt.
26 Før han skapte jorden og markene, og før de første støvkornene på jorden.
27 Da han gjorde himmelen ferdig, var jeg der; da han dannet en sirkel over dypets flate.
5 Men hvis du søker Gud og ber Den Allmektige om nåde, da vil Han høre deg.
11 For øret som hørte, stadfestet min rettferdighet, og øyet som så, vitnet for meg.
25 Da vil Den Allmektige bli din skatt og din dyrebare rikdom.
26 For da vil du glede deg over Den Allmektige og løfte ansiktet ditt mot Gud.
3 For jeg var en sønn for min far, elsket av min mor.
3 Men jeg vil tale til Den Allmektige, og jeg ønsker å forsvare min sak for Gud.
13 Finnes det virkelig ingen hjelp i meg; er all styrke virkelig borte?
20 Har ikke mine dager vært få? La meg få hvile, så jeg kan oppleve litt fred.
18 Selv småbarn forakter meg; når jeg reiser meg, taler de mot meg.
24 Jeg var ulastelig for ham og passet godt på min synd.
5 Jeg ville vite hvilke ord han ville bruke når han svarte meg, og forstå hva han ville gi uttrykk for.
6 Skal han stride mot meg med sin store kraft? Nei, han ville ikke gjøre meg til motstander.
7 Der kunne en rettferdig mann legge frem sin sak for ham, og jeg ville bli frikjent for alltid av min dommer.
18 For han har vært en far for meg fra jeg var ung, og jeg har passet på henne fra mors liv;
25 hvis jeg har gledet meg over min store rikdom, og fordi min hånd har fått meg til å oppnå mye;
26 hvis jeg har sett solen skinne eller månen skinne sitt lys,
3 Så lenge min ånd er i meg, og Guds ånd fortsatt lever i meg,
16 For Gud har gjort hjertet mitt ømt, og Den Allmektige har skremt meg.
17 For jeg blir ikke oppslukt av mørket, og ansiktet mitt skjuler ikke den mørke skyen.
23 Alle hans lover har jeg for øye, og hans bud holder jeg fast ved.
13 Hos ham er visdom og styrke; det er ham som har råd og innsikt.
5 Selv ikke mitt hus er i den posisjon hos Gud; for Han har lovet meg en evig pakt som er grunnlagt i alt og trygg for meg. Vil Han ikke la min frelse og glede vokse?
15 Hvis jeg hadde sagt, 'Jeg skal snakke slik', ville jeg ha vært en forræder mot de yngre.
12 Ved dette vet jeg at du har gledet deg over meg, for min fiende skal ikke seire over meg.
14 Hva skal jeg da gjøre når Gud reiser seg? Og når han krever ansvar av meg, hva skal jeg svare ham?
14 Fordi han vil fullføre det som er bestemt for meg, og det er mange ting han har i sine hender.
15 Jeg var øynene for den blinde, og føttene som støttet den lamme.
15 eller med fyrster som hadde gull, som fyllte sine hjem med sølv.
16 Eller som et skjult foster som aldri fikk se dagens lys.
21 hvis jeg har løftet min hånd mot foreldreløse, fordi jeg så min hjelp ved porten;
10 Selv i dette ville jeg fortsatt oppleve trøst, selv om jeg måtte lide uten barmhjertighet; for jeg har ikke fornektet Guds ord.
4 Hvor var du da jeg la fundamentet for jorden? Fortell, hvis du vet det.
2 Hva hjelper meg deres styrke? Deres kraft er som visne urter, livløse og uten verdi.
10 Men han kjenner veien jeg vandrer; når han har prøvd meg, skal jeg tre frem som gull.
11 Foten min har holdt fast ved hans sti; hans vei har jeg fulgt uten å la meg avlede.
15 Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble formet i det skjulte, kunstferdig vevd i jordens dyp.
16 Dine øyne så meg mens jeg var i morsliv; i din bok er alle mine dager skrevet opp, før den første av dem kom.
23 Fra evighet eksisterte jeg, fra begynnelsen, før jorden ble til.