Jobs bok 29:5
Da den Allmektige beskyttet meg, omringet av mine barn;
Da den Allmektige beskyttet meg, omringet av mine barn;
da Den Allmektige ennå var med meg, og mine barn var omkring meg;
mens Den veldige ennå var med meg, og mine unge menn sto omkring meg.
Mens Den Allmektige ennå var med meg, og mine unge menn sto omkring meg.
da Den Allmektige ennå var med meg, da mine barn var rundt meg;
Da Den Allmektige var med meg, og mine barn var rundt meg;
da Den Allmektige fortsatt var med meg, da guttene mine var rundt meg;
Da Den Allmektige var med meg, og mine tjenere omgikk meg.
da Den Allmektige ennå var med meg, da mine barn var omkring meg;
Da Den Allmektige ennå var med meg, og mine barn var nær omkring meg;
da Den Allmektige ennå var med meg, da mine barn var omkring meg;
Mens Den Allmektige var med meg og mine unge menn omgav meg.
The Almighty was still with me, and my children surrounded me.
Den gang Den Allmektige var med meg, og mine tjenere omga meg.
da den Almægtige endnu var hos mig, da mine Drenge vare omkring mig;
When the Almighty was yet with me, when my children were about me;
Da Den Allmektige ennå var med meg, da mine barn var omkring meg;
When the Almighty was still with me, when my children were around me;
When the Almighty was yet with me, when my children were about me;
Da Den Allmektige ennå var med meg, og mine barn var rundt meg;
Mens den Mektige ennå var med meg, og rundt meg var mine unge.
Da Den Allmektige ennå var med meg, og mine barn var omkring meg;
Mens Den Allmektige fortsatt var med meg, og mine barn var omkring meg;
When the Almighty was yet with me, And my children were about me;
When the Almighty was yet with me, when my children were about me;
when the allmightie was with me: when my housholde folkes stode aboute me:
When the almightie was yet with me, and my children round about me.
When the almightie was yet with me, when my children stoode about me:
When the Almighty [was] yet with me, [when] my children [were] about me;
When the Almighty was yet with me, And my children were around me;
When yet the Mighty One `is' with me. Round about me -- my young ones,
When the Almighty was yet with me, And my children were about me;
When the Almighty was yet with me, And my children were about me;
While the Ruler of all was still with me, and my children were round me;
when the Almighty was yet with me, and my children were around me,
when the Almighty was still with me and my children were around me;
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og Job fortsatte å tale og sa:
2Å, om jeg bare kunne være som i gamle dager, da Gud voktet over meg!
3Da lyset hans skinte over hodet mitt, og jeg vandret i hans lys, selv i mørket.
4Som jeg var i min ungdom, da Guds gunst hvilte over teltet mitt;
6Da mine føtter ble sirupet i melk, og fjellet fløt over med olje.
7Når jeg gikk ut til byporten, stod jeg på torget;
29Da han satte grensen for havet, så vannet ikke skulle gå over sin kant, da han merket ut jordens fundamenter.
30Da var jeg ved hans side, som en mesterarbeider, og jeg var en glede for ham dag etter dag; jeg lekte alltid foran ham.
31Jeg lekte på hans jord, og jeg gledet meg over menneskene.
25Før fjellene fikk sin grunnvoll, ble jeg født før de høye ble skapt.
26Før han skapte jorden og markene, og før de første støvkornene på jorden.
27Da han gjorde himmelen ferdig, var jeg der; da han dannet en sirkel over dypets flate.
5Men hvis du søker Gud og ber Den Allmektige om nåde, da vil Han høre deg.
11For øret som hørte, stadfestet min rettferdighet, og øyet som så, vitnet for meg.
25Da vil Den Allmektige bli din skatt og din dyrebare rikdom.
26For da vil du glede deg over Den Allmektige og løfte ansiktet ditt mot Gud.
3For jeg var en sønn for min far, elsket av min mor.
3Men jeg vil tale til Den Allmektige, og jeg ønsker å forsvare min sak for Gud.
13Finnes det virkelig ingen hjelp i meg; er all styrke virkelig borte?
20Har ikke mine dager vært få? La meg få hvile, så jeg kan oppleve litt fred.
18Selv småbarn forakter meg; når jeg reiser meg, taler de mot meg.
24Jeg var ulastelig for ham og passet godt på min synd.
5Jeg ville vite hvilke ord han ville bruke når han svarte meg, og forstå hva han ville gi uttrykk for.
6Skal han stride mot meg med sin store kraft? Nei, han ville ikke gjøre meg til motstander.
7Der kunne en rettferdig mann legge frem sin sak for ham, og jeg ville bli frikjent for alltid av min dommer.
18For han har vært en far for meg fra jeg var ung, og jeg har passet på henne fra mors liv;
25hvis jeg har gledet meg over min store rikdom, og fordi min hånd har fått meg til å oppnå mye;
26hvis jeg har sett solen skinne eller månen skinne sitt lys,
3Så lenge min ånd er i meg, og Guds ånd fortsatt lever i meg,
16For Gud har gjort hjertet mitt ømt, og Den Allmektige har skremt meg.
17For jeg blir ikke oppslukt av mørket, og ansiktet mitt skjuler ikke den mørke skyen.
23Alle hans lover har jeg for øye, og hans bud holder jeg fast ved.
13Hos ham er visdom og styrke; det er ham som har råd og innsikt.
5Selv ikke mitt hus er i den posisjon hos Gud; for Han har lovet meg en evig pakt som er grunnlagt i alt og trygg for meg. Vil Han ikke la min frelse og glede vokse?
15Hvis jeg hadde sagt, 'Jeg skal snakke slik', ville jeg ha vært en forræder mot de yngre.
12Ved dette vet jeg at du har gledet deg over meg, for min fiende skal ikke seire over meg.
14Hva skal jeg da gjøre når Gud reiser seg? Og når han krever ansvar av meg, hva skal jeg svare ham?
14Fordi han vil fullføre det som er bestemt for meg, og det er mange ting han har i sine hender.
15Jeg var øynene for den blinde, og føttene som støttet den lamme.
15eller med fyrster som hadde gull, som fyllte sine hjem med sølv.
16Eller som et skjult foster som aldri fikk se dagens lys.
21hvis jeg har løftet min hånd mot foreldreløse, fordi jeg så min hjelp ved porten;
10Selv i dette ville jeg fortsatt oppleve trøst, selv om jeg måtte lide uten barmhjertighet; for jeg har ikke fornektet Guds ord.
4Hvor var du da jeg la fundamentet for jorden? Fortell, hvis du vet det.
2Hva hjelper meg deres styrke? Deres kraft er som visne urter, livløse og uten verdi.
10Men han kjenner veien jeg vandrer; når han har prøvd meg, skal jeg tre frem som gull.
11Foten min har holdt fast ved hans sti; hans vei har jeg fulgt uten å la meg avlede.
15Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble formet i det skjulte, kunstferdig vevd i jordens dyp.
16Dine øyne så meg mens jeg var i morsliv; i din bok er alle mine dager skrevet opp, før den første av dem kom.
23Fra evighet eksisterte jeg, fra begynnelsen, før jorden ble til.